Det skyldes ikke mangel på barn. Heller ikke mangel på frivillige. Faktisk meldte det seg etter hvert mange nok voksne til å få det tradisjonsrike arrangementet gjennomført.

Likevel blir det ikke noe av. Tida er for knapp, da blir det for vanskelig.

For når kommunen står som arrangør av leker for barn, holder det ikke lenger med noen sekker, noen småleker i plast og en gruppe velvillige voksne på dugnad. Ansvar skal plasseres, sikkerhet vurderes og formelle krav være på plass.

Saken har blitt diskutert av kommuneledelsen. Også politiet har vært involvert, slik det vanligvis er når 17. mai-arrangementer planlegges. Konklusjonen ble at lekene ikke lar seg gjennomføre på forsvarlig måte i år, og derfor må avlyses.

Vi skal være glade for at barns sikkerhet tas på alvor. Men sier denne saken også noe om tida vi lever i? Om et samfunn som blir stadig mer opptatt av ansvar, risiko og kontroll? Er vi rett og slett blitt litt for forsiktige?

For vi snakker tross alt om potetløp, sekkeløp og egg på skje. Om barn som løper litt for fort over gresset i Lystlunden på nasjonaldagen. Slike leker som i årevis har vært arrangert av foreldre og frivillige uten større dramatikk enn et skrubbsår på kneet og i verste fall litt gråt før neste konkurranse.

Kanskje har noe endret seg i synet vårt på risiko.

Da jeg selv var barn, hadde foreldrene mine lite kontroll på meg når jeg var ute, men full kontroll når jeg var hjemme. I dag virker det nesten som om det er motsatt. Vi gjennomkontrollerer barns utehverdag, mens vi knapt aner hva de driver med når de sitter hjemme på rommet med mobilen.

Når selv ganske enkle arrangementer krever møter, avklaringer, ansvarsvurderinger, attester, risikoanalyser og organisatoriske rammer før de kan gjennomføres, er risikoen stor for at det til slutt ikke blir noe av. I hvert fall når tida er knapp.

Jeg skjønner at hensikten er den beste, men tillater meg likevel å spørre om vi har utviklet et samfunn der noe har gått tapt underveis.

For barn tåler skrubbsår. Kanskje er det til og med litt sunt. Litt lek, litt fart og litt for mye entusiasme rundt en kjegle i parken skaper dessuten minner de fleste av oss bærer med seg lenge. Kanskje hele livet.

Så kanskje er ikke et knefall i potetløpet det verste som kan skje.

Kanskje er det verre når ingen får være med på leken.

Torgeir Lorentzen, ansvarlig redaktør i Gjengangeren.
Foto: Luna Lorentzen