– Det ser ikke bra ut for Putin. Virkelig ikke. 

Det sier Russland-ekspert og seniorrådgiver i Den norske Helsingfoirskomité, Aage Borchgrevink, til Dagbladet. 

Det mangler vanligvis ikke på pomp og prakt når den årlige seiersparaden i Moskva går av stabelen 9. mai. Militærparaden over Den røde plass markerer Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland og er dermed en svært symboltung dag for russerne. 

I år blir imidlertid landets største offentlige feiring annerledes enn den pleier. For første gang på nesten to tiår vil paraden foregå uten militære kjøretøy eller missilsystemer, ifølge Kreml. 

Eksperter kaller beslutningen «uten sidestykke». 

Seiersdagen

 I 1941 hadde den årlige militærparaden blitt gjennført til tross for at tyske soldater sto rett utenfor Moskva. Fra Den røde plass vinket og talte Josef Stalin til troppene som marsjerte forbi og direkte videre ut på fronten. 

Aage Storm Borchgrevink

Aage Storm Borchgrevink
Aage Storm
Borchgrevink

Russland-ekspert, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingfoirskomité

Fire år seinere hadde det rukket å bli 9. mai i Moskva da Nazi-Tyskland kapitulerte. Denne datoen i 1945 ble i ettertid en sentral minne- og seiersdag i den sovjetiske historiefortellingen.  

På midten av 60-tallet ble dagen gjort til offentlig høytidsdag og er i dag den største offentlige feiringen i landet. 

SATTE STANDARD: Putin markerte 63-årsjubileet i 2008 med den største paraden siden Sovjetunionens fall, inkludert over 9000 soldater og 100 kjøretøy, noe som satte standarden for militærparaden 9. mai for de påfølgende årene. Foto: Denis Sinyakov / Reuters / NTB

Seiersparaden har likevel ikke alltid vært så stor som vi er blitt vant til å se den utover 2000-tallet. Etter Sovjetunionens fall i 1991 var Russland økonomisk og politisk svekket. Paraden var ikke viktig for regimet på denne tida, forklarer Borchgrevink til Dagbladet. 

– De ville markere et brudd med de sovjetiske tradisjonene, som eksempelvis nasjonalsangen, og at de var på vei mot noe mer demokratisk og europeisk. 

Bryter med imaget

Under Putin ble militærparaden til de grader hentet fram igjen. I løpet av hans over to og et halvt tiår ved makta har seiersdagen blitt midtpunktet i hans visjon om Russlands identitet. 

– Under Putins 25 år ved makta, så er paraden og markeringen bare gjort større, sier Borchgrevink, som også er forfatter av boka «Krigsherren i Kreml» om nettopp Vladimir Putin. 

I 2015: Russiske militærhelikoptere flyr over Den røde plass under militærparaden i 2015. Foto: RIA Novosti / NTB

På nåværende tidspunkt har fullskalainvasjonen av Ukraina vart lenger enn andre verdenskrig gjorde for Sovjetunionens del. At feiringen av seiersdagen nå må skaleres kraftig ned, er ikke positivt for Putin, mener Borchgrevink.

– Dette ser dårlig ut for Putin og hans image som som en sterk og seierrik mann.

Frykter «ukrainsk terror» 

Også i Russlands nest største by, St. Petersburg, blir paraden nedjustert. I en rekke andre, mindre byer, er feiringen av seiersdagen avlyst, skriver The Moscow Times og Meduza. 

Unge kadetter skal heller ikke delta i paraden. 

Frykt for et ukrainsk angrep med langtrekkende droner, er ifølge den offisielle forklaringen årsaken til at årets militærparade blir annerledes. Det russiske forsvarsdepartementet har konkret pekt på  «den nåværende operative situasjonen». Kreml gir «ukrainsk terroraktivitet» skylda, ifølge The Guardian. 

Fredag kveld bekreftet Ukraina og Russland at de har inngått en kortvarig våpenhvile gjennom helgen. Avtalen er initiert av Donald Trump og innebærer også en fangeutveksksling på 1000 fanger mellom de to landene. 

I 2016: Etter at Putin kom til makten på tidlig 2000-tallet bygget han gradvis opp igjen tradisjonen med den storslåtte militærparaden på Den røde plass seiersdagen 9. mai. Foto: Grigory Dukor / Reuters / NTB

Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, utstedet samtidig et dekret der han ga Russland tillatelse til å gjennomføre seiersdagsparaden i Moskva uten at Ukraina angriper.

– Jeg erklærerer herved en tillatelse for at det kan avholdes en parade i Moskva 9. mai, sa Zelenskyj.

Det fikk Kremls talsperson, Dmitrij Peskov, til å rase. 

Angriper hjertet av Russland

Russiske militærbloggere og analytikere har i forkant antydet at Kreml frykter at et ukrainsk droneangrep kan ramme militært utstyr både før og under paraden, skriver avisa. 

Ukraina angriper nesten daglig med langtrekkende droner langt inn i hjertet av Russland. Angrepene har i stor grad fokusert på industri- og militære steder, inkludert oljeinfrastruktur og logistikknutepunkter. Flere ganger har angrepene utløst branner og ført til evakueringer av sivile.

BAK FRONTEN: To russiske helikoptre ble angrepet 150 kilometer fra frontlinjen, og en vedlikeholdsspesialist ble truffet direkte av en drone. Video: Telegram @robert_magyar. Reporter: Vegard Krüger

Selv om Moskva har et svært omfattende luftforsvar, kan man ikke lenger være helt trygg der heller. Mandag traff en drone en høyblokk bare noen få kilometer fra Kreml.

Den russiske journalisten og militæranalytikeren, Ruslan Leviev, understreker at militært utstyr er sårbart for et angrep, selv i forberedelsesfasen av en slik parade.   

– Det er ettersom kolonnene parkerer og øver utenfor Moskva på åpne treningsfelt som er lette å treffe med droner, sier han til den uavhengige  russiske TV-kanalen TV Rain, gjengitt av The Guardian.

Å angripe soldater i sentrum blant turister er derimot ikke være så enkelt, understreker ham.

– Propagandaoperasjon

Også Russland-ekspert og direktør ved Fridtjof Nansens institutt (FNI), Iver B. Neumann, understreker at nedtoningen av seiersparaden lørdag er svært uvanlig. 

Han er likevel ikke sikker på at frykten for ukrainske angrep faktisk er årsaken til endringen. 

Den siste tida har også en europeisk etterretningsrapport fått bred omtale. Ifølge rapporten er det attentatfrykt og kuppbekymringer i Putins krets, noe som har ført til en opptrapping av sikkerheten rundt presidenten.  

Iver B. Neumann

Iver B. Neumann
Iver B.
Neumann

Russland-ekspert og direktør ved Fridtjof Nansens institutt

Men Neumann tror heller ikke det at Putin kan føle seg politisk truet er forklaringen bak endringen av lørdagens militærparade. Han tror snarere dette dreier seg om en «god, gammeldags propagandaoperasjon» fra Putin.

Siden starten av Russlands krig mot Ukraina har Kremls propagandamaskineri gitt dagen ny betydning, og Putin bruker feiringen til å rettferdiggjøre konflikten.

– Selvfølgelig kan Ukraina prøve å ramme feiringen, men for det første er det veldig vanskelig. For det andre må man spørre seg hva Ukraina egentlig ville tjene på det, sier Neumann. 

2022: Få måneder etter at han startet fullskalainvasjonen av Ukraina overbar Vladimir Putin militærparaden på Den røde plass i Moskva. Foto: Mikhail Metzel /Sputnik/ Reuters / NTB

Han mener heller dette er en fantastisk mulighet for Putin til å lime andre verdenskrig til Ukraina-krigen. 

– Dette kan nå framstilles som en fortsettelse av den store fædrelandskrigen og framstillingen av ukrainerne som nazister. Den gang var kampen mot nazistene i Tyskland, nå er den mot nazistene i Ukraina.

Seiersparaden har blitt tonet ned etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022, men unntak av under 80- årsjubileumet i fjor.  Da var det 27 utenlandske gjester til stede, inkludert Kinas president Xi Jinping og Brasils president Lula da Silva. 

Det var også en full prosesjon av omkring 200 stridsvogner, rakettkastere og droner som rullet over Den røde plass.

– Problemer på hjemmebane

Borchgrevink deler synet om at et truet og utsatt Russland går direkte inn i Putins propagandanarrativ. Han leser samtidig situasjonen som svært negativ for Putin. 

– Putin har problemer på hjemmebane. Det er mer uro nå enn det har vært på noe tidspunkt siden Russland gikk til fullskalainvasjon av Ukraina, kanskje med unntak av under den store mobiliseringen.

OPPVISNING: Skuelystne kan vanligvis la seg imponere av ulike militære fly 9. mai. Slik blir det ikke i år. Her under en øvelse før paraden i 2008. Foto: Sergei Karpukhin / Reuters / NTB

Han trekker fram at den lange krigen mot Ukraina har konsekvenser som merkes på flere områder. Ikke minst økonomisk, med økte priser, økte skatter og bedrifter som sliter. 

– Den militære og sivilie økonomien i Russland fungerer helt ulikt, og den sivile sliter, noe som umulig å unngå at folk merker, sier Borchgrevink.

Gjennom vinteren har det vært lange perioder med nedstegning av internett, også i Moskva. Det skaper vanskeligheter i et digitalt samfunn som det russiske. Myndighetenes forsøk på å flytte innbyggerne over på det myndighetskontrollerte internettet «Runet», har så langt heller ikke gått særlig bra, mener Borchgrevink. 

– Putin har problemer på hjemmebane, og ting går tregt. 

SEIERSDAG: Lørdag skal soldatene igjen marsjere på Den røde plass for å markere at det er 81 år siden seieren over Nazi-Tyskland. Denne gangen blir det uten militære kjøretøy i en nedtonet versjon. Her fra 2008. Foto: Grigory Dukor / Reuters / NTB

I fjor ble russerne fortalt at det kunne bli en fordel for Russland med Trump ved makta. Det har det foreløpig kommet lite konkret ut av hva gjelder Russlands krig mot Ukraina, understreker Borchgrevink. 

– Mange russere sier nettopp at det store problemet for Russland oppstår når det går dårlig med krigene. Det så man etter krigen mot Japan, første verdenskrig, krigen i Afghanistan og den kalde krigen. Så det ser ikke bra ut for Putin nå.