Kort fortalt

Tvetes Tavernette i Råde har blitt kjent for sine enorme iskremer, som tiltrekker seg kunder fra hele Østfold.

Kristoffer Tvete, som tok over i 2021, satset på store porsjoner til normalpris for å skille seg ut.

Denne strategien har ført til økt oppmerksomhet og betydelig vekst i driftsinntektene.

Fenomenet med store porsjoner reflekterer en bredere trend der matvarer blir større, noe som vekker både fascinasjon og bekymring.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Vis mer
Vis mindre

Vi skulle bare ha et lite stopp, en liten sjåførpause, ta en liten is i sola på vei hjem fra hyttetur. 

Da vi så køen foran Tvetes Tavernette i Råde skjønte vi at dette var stedet. Men vi skjønte ikke hvorfor. 

Tre enorme is i beger seinere var vi hakket klokere. Men likevel ikke. For når en kule blir til seks(!), softisen er i ferd med å renne over, og ingen klarer å spise opp, er det jo nærliggende å spørre seg hva som er poenget. 

– Da jeg tok over, valgte jeg å satse på å lage litt større is, til normalpris, for at vi skulle skille oss ut, sier Kristoffer Tvete, som tok over gatekjøkkenet i 2021. 

SMART GREP: Kristoffer Tvete skrudde opp størrelsen på isen da han kjøpte gatekjøkkenet i Råde i 2021. Det skulle vise seg å være en veldig god idé. Foto: Tvetes Tavernette

– Vi har jo akkurat de samme produktene som alle andre som selger Diplom-is. 

Mens isen i isdisken krymper, håpet Tvete at de generøse porsjonene skulle generere flere kunder, og det har det gjort, ifølge ham selv.

– Jeg hadde aldri trodd at det skulle ta så av. 

Den største softisen

Tvetes Tavernette i Råde er ikke de eneste som er kjent for størrelsen på isen.

Kiosken på Nesset på Vinterbro utenfor Oslo har i flere tiår hatt rykte på seg for å ha den største og beste softisen i landet. I løpet av sommersesongen selger de rundt 100 000 softis, mye takket være god merkevarebygging og ryktet om at de har Norges største og beste softis. 

Når det kommer til kuleis, var Brekkestø Landhandel, ved starten av Blindleia, stedet for de rauseste porsjonene. Her har de etter sigende også sommer-Norges største kuleis. 

DRITER GULL I MORGEN: Vår journalist Frida tok turen til Drammen for å spise noe de færreste av oss har spist. Video: Frida Haakstad. Klipp: Embla Hjort-Larsen.

Fasiten synes å være den samme: Jo større, jo bedre. 

Prisen på monsterisen i Råde er overraskende nøktern. For de to «små kuleisene» øverst i artikkelen betalte vi 44 kroner per stykk, mens softisen kostet 64 kroner.

Hvor mye isen veier, vet Tvete ikke. 

– Snittvekt på en vanlig softis skal være 120 gram. Men jeg har aldri turt å veie våre. 

Kan du ikke konkurrere på pris, kan du likesågodt gå den andre veien. I Silsand utenfor Drammen solgte de Norges dyreste iskrem i fjor: Dubaisjokolade-softis, ristede pistasjnøtter og gull. 

Det handler om oppmerksomhet.

Vil være med i fellesskapet

Vi mennesker generelt har en fascinasjon for ting som er i uvante størrelser, både når de er større eller mindre enn forventet. Det får oss til stoppe opp når vi skroller, og da bidrar algoritmene til at vi får mer av dette i feeden, forklarer Helene Maria Fiane Teigen, ved SIFO/Oslo Met. 

Helene Maria Fiane Teigen

Helene Maria Fiane Teigen
Helene Maria Fiane
Teigen

Helene Maria Fiane Teigen
Forsker II, SIFO

Foto: SIFO/OsloMet

Teigen jobber med digital hverdag, og har blant annet forsket på forbrukerkompetanse, digital markedsføring, sosiale medier og digital markedsføring, særlig knyttet til hvordan barn og unge opplever det.

– Når noe fanger oppmerksomheten vår blir vi nysgjerrige og vil prøve selv. Det blir fort en selvforsterkende trend, vi vil være med i et fellesskap, sier Teigen til DinSide. 

Hun forklarer at når noe er eksklusivt, enten det betyr at det er dyrt, vanskelig å få tak i, man må dra et spesielt sted – eller være rask fordi det kun er tilgjengelig i et begrenset opplag – ligger det status i å dele på sosiale medier. Og så tar algoritmene over. 

– Målet med algoritmene er å holde oss på plattformene. Når de oppfatter at noe er populært, vil de fortsette å forsterke dette, for å skape mer engasjement. 

Folk strømmer til fra fjern og nær for å bekjempe «kjøttmonsteret». Video: Sander Aadalen / Martin Gramnæs / St1 Nebbenes

Og vipps, så har man lange bollekøer, monsterburgere eller ekstreme porsjoner med iskrem. 

– Og når man fysisk drar dit, er man med i fellesskapet. 

– Finnes det noen grense for hvor stort det kan bli? 

– Trender pleier å gå i baner, og enten vi er på en topp eller på vei mot toppen, så vil jeg ikke tro at dette er en trend som bare vil fortsette inn i evigheten, sier Teigen. 

Tips oss

Synes du disse iskremene ser puslete ut? Noen større? Eller er du mer opptatt av smak, og er sikker på at du vet hvor vi får Norges beste is. Eller den kuleste smaken? Da vil jeg gjerne høre fra deg – send meg en mail, da vel!

– Det kommer alltid noe annet og tar over, sier hun og trekker paralleller til mukbangtrenden et drøyt tiår tilbake. 

Det er lite mukbang i monitor for tida, men én ting synes å være konstant: 

– Mat engasjerer. Det er noe spesielt med det òg. 

Vi må snakke om porsjoner

For en tid tilbake gikk en av Norges største bakebloggere Elin Vatnar Nilsen ut mot størrelsen på cookies, og stilte spørsmålet: Hvem orker å spise en hel cookie på 115 gram? 

– Målet var ikke å gi dem som spiser store porsjoner skyldfølelse, men å sette søkelys på at søtsakene som serveres eser ut. Bokstavelig talt. 

Elin Vatnar Nilsen

Elin Vatnar Nilsen
Elin Vatnar
Nilsen

Elin Vatnar Nilsen
Konditor og bakeblogger

Foto: Hedda Bjerén

Til DinSide sier Nilsen at hun synes porsjonsstørrelsene er i ferd med å anta uante proporsjoner. 

– Når jeg lager en bolle på bloggen min, bruker jeg 60 gram. Det er lite, sammenlignet med mange andre, sier hun, og legger til: 

– Jo yngre bloggerne er, jo større er bolla.

– En av de store utfordringene

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør peker på at dette bare er nok et eksempel på hvordan porsjonsstørrelser eser ut. 

– Den isen føyer seg jo bare inn i rekken av det som har skjedd de siste tiåra. Alt av godteri, is og brus, blir større, og lista over hva som er normalt blir helt forflyttet, sier hun til DinSide. 

Tine Sundfør

Tine Sundfør
Tine
Sundfør

Tine Sundfør
Klinisk ernæringsfysiolog

Foto: Anita Sælø

– Det er en av de store utfordringene for helsa vår, legger hun til.

Sundfør trekker fram at da hun var barn, delte hun en 0,33 liter brus med sine to småsøsken, et eksempel hun med latter i stemmen sier «kan få det til å høres ut som om hun er over 100 år gammel». 

– Hadde du sagt det til barn i dag, at de måtte dele på én liten brusboks, ville de tenkt at du var gæærn.

– For all del, dette er jo noe vi tenker på, også når det kommer til matsvinn. Men med det vi driver med, vår nisje med is og gatekjøkken, så er det ikke sunn hverdagsmat som er målet, men kos, sier Tvete til DinSide. 

Han forteller at de selvsagt har enkelte faste kunder som kommer ofte, men at det er mange som kommer langveisfra, og har iskiosken som destinasjon. 

– Mange kommer for opplevelsen. Folk har dårligere råd, så noen kommer hit som en liten ferie, de reiser til Råde for å oppleve dette. 

Sjekk prisen

 Mye oppmerksomhet gir penger i kassa. 

– Lønner det seg? 

– Det lurer alle på! Vi tjener litt mindre per is, kontra de som selger «vanlige størrelser», men så mange kunder vi har fått, og at folk vil komme hit for å oppleve isen, gjør at vi tjener på det i lengden, svarer Tvete.

Ryktene om isstørrelsen har gitt gode resultater for Tvetes Tavernette. Driftsinntektene har gått én vei – opp med to millioner kroner fra han overtok i 2021 til 2024, viser tall fra Proff.no. Lønnsomheten har falt noe, men er snart tilbake på 2021-nivå.

Tvete forteller at han har pratet med folk som har reist fra halve Østfold for å oppleve isen, folk kommer fra Fredrikstad, Sarpsborg, Moss – og til og med fra Son og Vestby. 

– Og på en Facebookgruppe for folk som elsker softis, så jeg en som la ut at hun hadde kjørt fra Jessheim til Råde for å kjøpe is.