Raser:
Politiker Gyda Oddekalv advarer om at de høye prisene er i ferd med å gjøre bunaden til et statussymbol og plagg for de få.
FOR DYRT FOR MANGE: Partileder i Generasjonspartiet, Gyda Oddekalv, mener prisen på bunad gjør at flere velger alternativer. Foto: Privat.
Kort fortalt
Bunaden har blitt et statussymbol, sier Gyda Ulrike Oddekalv fra Generasjonspartiet.
Festdrakten blir mer populær som et rimeligere alternativ til bunad.
Camilla Rossing fra Norsk institutt for bunad og folkedrakt understreker viktigheten av å bevare bunadens håndverk.
Oddekalv mener at sykunnskap må prioriteres for å sikre bunadens fremtid.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.
Vis mer
Vis mindre
– En bunad koster ofte mer enn en månedslønn. Det handler ikke om respekt, men om hva folk faktisk har råd til, sier partileder i Generasjonspartiet, Gyda Ulrike Oddekalv, til DinSide.
Festdrakten får stadig større plass som alternativ til bunad. Nå mener flere at økonomi er i ferd med å endre en av Norges sterkeste tradisjoner.
På Norsk Flid sine nettsider ligger flere bunader til mellom 34.000 og nærmere 60.000 kroner – før sølv og annet tilbehør er inkludert.
TRADISJON: Gyda Oddekalv har selv nordfjordbunad, sydd i Nordfjord da hun var 14 år. Foto: Privat.
Oddekalv peker på at bunaden opprinnelig var ment som et folkelig plagg, inspirert av folkedraktene og utviklet for å være tilgjengelig for flest mulig.
– Den skulle være tilgjengelig, ikke et statussymbol, sier hun.
Ifølge henne utfordres dette utgangspunktet når prisene blir så høye som i dag.
– Når folk stenges ute, beveger vi oss bort fra det opprinnelige idealet.
Samtidig understreker hun at utviklingen ikke nødvendigvis handler om mangel på respekt for bunaden.
– Det er bra at flere kan markere nasjonaldagen i et plagg som viser kjærlighet til Norge. Men vi må også ta vare på håndverket bunaden bygger på.
Frihet uten faste rammer
Blant dem som har valgt festdrakt til 17. mai, er Marthe Mølstre.
– Det som er artig, er at det ikke finnes noen regler. Du kan gjøre akkurat som du vil, sier hun til DinSide.
FESTDRAKT: Marthe Mølstre har sydd sin egen festdrakt. Foto: Privat/Dagbladet.
Hun har sydd sin egen festdrakt, og mener nettopp friheten er noe av grunnen til at flere trekkes mot alternativet.
Mens bunaden ofte følger faste tradisjoner og rammer, opplever hun festdrakten som langt friere.
– Festdrakt er mer fritt. Man kan løse det akkurat som man vil.
Mølstre trekker også fram økonomi som en viktig del av utviklingen.
– En bunad til flere titalls tusen er ikke for alle, sier hun.
FRIHET: Marthe Mølstre har sydd sin egen festdrakt – og trekker fram at det ikke finnes noen regler. Foto: Privat.
Ifølge henne gjør festdrakten det mulig for flere å delta i feiringer som 17. mai, uten at kostnaden blir for høy.
– Man kan bruke både dyre materialer, billige materialer eller gjenbruk. Det gjør at flere kan være med.
FRITT: Festdrakten under arbeidet – uten faste regler for hvordan den skulle lages. Foto: Privat.
Hun mener også interessen for å sy egne plagg har vokst de siste åra.
– Det er veldig fint at flere unge får lyst til å lære seg å sy og skape noe selv.
Samtidig tar hun debatten rundt festdrakter med ro.
– Tradisjonene vil alltid være der. En bunad er en bunad.
FLERE MED: Marthe Mølstre mener festdrakt gjør det mulig for flere å delta – uten at kostnaden blir for høy. Foto: Privat.
Bekymret for håndverket
Leder ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Camilla Rossing, mener det er viktig å skille mellom bunad og festdrakt.
– Bunaden er mer lokalt særpreget og styrt av tradisjon, mens festdrakten står friere og ikke er knyttet til et bestemt sted eller en historisk periode, sier hun til DinSide.
HÅNDVERK: Leder ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Camilla Rossing, understreker viktigheten av å bevare tradisjonshåndverket. Foto: Privat.
Hun understreker samtidig at festdrakter ikke nødvendigvis er en trussel mot bunaden i seg selv.
– Festdrakt skiller seg vesentlig fra bunaden, og utfordrer den ikke i seg selv.
Likevel mener hun det er viktig å bevare håndverket bunaden bygger på.
Kaja fikk «bunadspolitiet» på nakken
– Bunaden bygger på tradisjonshåndverk som det er viktig å verne om og videreføre til nye generasjoner.
Rossing peker samtidig på at det finnes flere måter å gjøre bunad mer tilgjengelig på.
– Mange arver bunad eller kjøper brukt. Man trenger heller ikke alt med én gang, sier hun.
Hun oppfordrer også flere til å bidra selv i prosessen.
– Kanskje kan du sy noe av bunaden selv. Mange kan mer enn de tror, og med litt veiledning kan man spare mye penger.
– Folk blir sinna
Vil verne om sykunnskapen
Gyda Oddekalv mener også tradisjonelt håndverk må prioriteres sterkere framover.
– Bunadstilvirkere starter ofte på kunst- og håndverkslinjer, minner hun om.
Oddekalv mener kortsiktige kutt kan få store konsekvenser på sikt.
– Tenker man fire år fram i tid, kan man kutte håndverkslinjer på videregående skoler for å spare penger. Tenker man i 100, kan man ikke. Vi må verne om sykunnskapen.