SKEIDAR, ASKER (NETTAVISEN): Fredag ettermiddag rusler de to søstrene Marianne Engerdal (70) Kari Cappelen (66) langs rader av sofaer, bord, puter og pynt.

– Egentlig skal vi ha en lampe, får Nettavisen opplyst.

Flere varer er satt ned i pris. Også sesongvarer som utemøblement til hagen.

De to søstrene mener prisnivået er helt greit.

– Jeg blir ikke sjokka når jeg går rundt her, sier Marianne.

– Her er det ikke så galt. det er verre andre steder. Og spør meg ikke om matprisene, da kan jeg snakke en halvtime, sier Kari.

Les også: Sju av ti nordmenn: Lavere matpriser viktigere enn rentekutt

– Bombardert med lavere priser

Det er flere som har merket seg at noen varegrupper begynner å få hyggeligere priser.

Kyrre Knudsen, sjeføkonomen i Sparebank 1, fikk ti tilbudsaviser i postkassen. Det han så der, kan være et tegn på at prisøkningene dempes mer enn Norges Bank tror.

– Jeg ble bombardert med lavere priser i postkassen. Flere av dem var med typiske importvarer, som hageutstyr og møbler. Dette er ting som vanligvis ikke er på salg før sesongen er over, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1.

KYRRE M. KNUDSEN: Sjeføkonomen synes ikke det er lett.å spå kronens videre ferd, men satser friskt. Kronen fortsetter å styrke seg etter Norges Banks rente-finte før jul.
Foto: Flickr/ Jan Inge Haga/SpareBank 1 SR-Bank

Les også: Anklager Normal for salg av falske parfymer

Han mener det han så i tilbudsavisene kan være et signal om at prisveksten er på vei ned, særlig på importerte varer. Han tror vi kan få en hyggelig beskjed allerede mandag, da Statistisk sentralbyrå legger fram tall for prisutviklingen.

Prispress på importvarer

Det var flere tilbudsaviser som fylte sjeføkonomens postkasse: Halv pris på flatskjermer og vaskemaskiner. Hagemøbler, fiskeutstyr, verktøy og 17. mai-flagg er også kraftig nedsatt i pris.

– Dette er typisk importerte varer. Når kronekursen har styrket seg med nesten 10 prosent, er det naturlig at prisene begynner å falle, forklarer Knudsen.

Når krona blir sterkere enn andre valutaer betyr det at vi kan kjøpe inn flere varer for samme summen norske kroner.

Les også: Tapssluk betales av Kiwi-kunder: – Ellevilt

Knudsen tror butikkene nå er redde for å bli sittende med varer hvis konkurrentene setter ned prisene først.

– Hvis jeg hadde sittet med hageutstyr nå, ville jeg begynt å tenke: hvis konkurrenter dytter litt på prisene, må jeg være ganske kjapp så jeg ikke blir sittende med hageutstyr når vinteren kommer.

– Det er jo kjempebra

Beskjeden fra økonomen blir tatt godt imot av damene på handletur i Asker.

– Er det ikke det bra da? Det er jo kjempebra, sier Marianne.

– Det er jo selvfølgelig kjempefint. Det høres jo veldig bra ut, sier Kari.

Søstrene har også merket noe med prisene hos Skeidar og tilsvarende butikker.

– De har salg nå, men det har de jo nesten hele året. Det er nok sikkert litt tegn på at det går litt tregt, tror Marianne.

Bekrefter positiv utvikling

Statistisk sentralbyrå kan bekrefte at det har skjedd noe med importprisene den siste tiden.

– Prisveksten på importerte konsumvarer, målt i importleddet, har avtatt noe de siste månedene, sier seksjonssjef Espen Kristiansen.

– I fjorårets periode fra mai til september så vi vekstrater på mellom to og fire prosent, mens den i februar og mars i år har kommet helt ned i en prosent.

DEMPET: Seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB konstaterer at prisveksten på importvarer er dempet vesentlig sammenlignet med 2022 til 2023.
Foto: Erik Molland (Nettavisen)

I februar for et år siden var den helt oppe i 5,9 prosent, og i 2022 og 2023 så vi at importprisene økte med over ti prosent i året.

Men selv om prisveksten går ned er det noe forsinkelse.

– Det er vanlig at prisstigninger jevnes ut i de ulike leddene i verdikjeden. Dersom vi ser et vendepunkt i valutakursen, kan det ta rundt et halvt år før vi ser en lignende effekt i konsumprisindeksen, sier Kristiansen.

Trump-effekt kan forsterke trenden

Knudsen peker også på at handelskrigen kan spille inn. Land som tidligere eksporterte mye til USA har måttet omdirigere handelen etter at Donald Trump satte opp tollsatsene.

– Det kan godt være at her har du et ekstra lite element av Trump. En del land har prøvd å omdirigere handelen mot andre land, sier han.

Lavere inflasjon enn ventet?

Norges Bank satte opp renten onsdag og anslår at inflasjonen vil stige til 3,7 prosent når april-tallene kommer mandag. Kjerneinflasjonen ventes å øke til 3,2 prosent.

Men Knudsen tror sentralbanken kan ha bommet.

– Selv om Norges Bank satte opp renten i dag, så tror jeg ikke Ida Wolden Bache fikk disse ti tilbudsavisene i posten i går, sier han med et smil.

Økonomen mener hintene han ser peker i retning av lavere prispress enn Norges Bank frykter.

Import av lave priser

Som handelsnasjon importerer Norge mye fra utlandet. Sverige, som er en viktig handelspartner, har nå null inflasjon – prisene er faktisk litt lavere enn for ett år siden.

– Vi kan se for oss at vi i en periode vil importere lavere priser, som kan gi en såpass stor negativ effekt at inflasjonen blir lavere enn Norges Banks anslag, til tross for at lønnsveksten er på nesten fire og en halv prosent, sier Knudsen.

Ønsker bedre statistikk

Sparebank 1-økonomen mener Norge trenger bedre inflasjonsmåling. I dag får vi kun månedlige tall fra SSB, mens inflasjonen svinger mye i den åpne norske økonomien.

– De har jo en metode for dette som er basert på teknologi fra 1980-tallet, sier han spøkefullt.

Med kunstig intelligens mener han det ville vært mulig å følge prisene mer i sanntid, slik de gjør med andre økonomiske indikatorer i USA.

– Siden vi er et lite land med en veldig åpen økonomi, svinger inflasjonen mye mer her enn i USA og eurosonen. Det betyr at vi kan få mye større svingninger i renter, forklarer Knudsen.

Hopp over karusellen.