Nå er ikke nødvendigvis Putin-regimet dager unna kollaps, men situasjonen 2026 er radikalt mørkere for diktatoren i Moskva enn det har vært på noe tidspunkt tidligere. Derfor er Putin mer i bunkere under bakken enn ute blant folk.

I dag skal Russland feire seieren i «den store fedrelandskrigen». De har satt seiersdagen til 9. mai, mens vi i vesten feirer 8. mai. Offisielt er det på grunn av tidssonene, men å ha en egen dag har også vært et viktig politisk virkemiddel i Sovjetunionen og Russlands «minnepolitikk» der de har aktivt formet den offisielle historien rundt andre verdenskrig.

Jørn Sund-Henriksen

Jørn Sund-Henriksen var valgobservatør i Kyiv under Orangerevolusjonen i 2004 og har tjenestegjort i Kystjegerkommandoen. Han har drevet med frikildeetterettning (OSINT) i over 10 år i flere konflikter og er leder i Norsk-ukrainsk venneforening. Bidragene hans er basert på frikildeetterettning, og er dermed en akkumulering og analyse av nåværende tilgjengelig informasjon, med de farene for feilkilder det innebærer.

Sentralt i den offisielle russiske historiefortellingen er at de vant krigen omtrent alene og resten av de allierte må være takknemlig for at de gjorde jobben. Murmansk-konvoiene, «Lend-lease» og Molotov-Ribbentrop-pakten er ikke en del av den offisielle historien.

Rammer hovedstaden

Årets feiring er spesielt amputert. Det har den vært tidligere år også på grunn av mangel på militært materiell til å ha i paraden. I år er det imidlertid sikkerheten til deltakerne som legger en solid demper. Etter fire år med fullskala krig klarer ikke Putin-regimet lengre forsvare sin egen hovedstad.

I «Der Untergang» er kartene full av røde piler som omringer Berlin. På Putins kart er det ikke fiendtlige divisjoner som omringer Moskva, men illustrasjoner av Ukrainas droner som rammer hovedstaden nærmest daglig.

Nå har russerne trukket enorme mengder luftvern til å beskytte Moskva, men de føler seg ikke trygg likevel. Forespørselen om en våpenhvile for akkurat denne dagen er et eksempel på det.

Les også: Uvanlig lekkasje: – Bør gå kaldt nedover ryggen på Putin

Zelenskyj har vunnet en diplomatisk seier med å gå med på å ikke angripe seiersdagen i Moskva. En seier uten særlig stor kostnad, for det hadde nok ikke vært et politisk sjakktrekk å angripe paraden uansett. I stedet er det foreløpig inngått en kortvarig våpenhvile med en fangeutveksling med 1000 mot 1000 fanger.

Våpenhvilen inngås i en situasjon der Ukraina har gode kort på hånden. De tillater at russerne får ha sin parade. Utviklingen i krigen har skiftet i tydelig favør Ukraina gjennom 2026.

Les også: Trump: Tre dager våpenhvile mellom Russland og Ukraina

Russerne sliter

Russisk fremgang på slagfeltet har gått saktere og saktere, mens de russiske tapstallene har forblitt høye. De siste månedene har Ukraina begynt å ta tilbake territorium, mens russerne sliter med å rekruttere like mange nye soldater som de taper på slagfeltet.

Ukrainsk droneproduksjon har vokst eksponentielt og de har utviklet egne kryssermissiler. Det gjør dem i stand til å angripe store deler av Russland uten at de klarer å forsvare seg. Russland er for stort til at de kan dekke alle steder med luftvern. I tillegg til at mye luftvern er bundet opp i Moskva har Ukraina de siste ukene systematisk ødelagt luftvern langs fronten i Ukraina og særlig på Krym.

Russiske oljeraffineri blir kontinuerlig angrepet og ti prosent av deres «femtegenerasjonsfly» blir ødelagt på bakken. Putin blir stadig mer isolert og gjemmer seg i bunkere i stedet for å lede nasjonen. Han begynner å dra på årene og ingen kan lenger late som om krigen ikke rammer Russland fra Murmansk til Kamtsjatka. Det blir klart at fremtiden ikke tilhører Putin.

Les også: Vurderer å bruke «krigerdelfiner» for å angripe amerikanske krigsskip

Desperat grep

Ukraina vinner denne krigen. Russland er ikke lenger i stand til å påføre Ukraina store territorielle tap. De er ikke i stand til å erstatte tapt personell eller tapt utstyr og økonomien deres skranter. Kanskje er dette Putins siste seiersdagsparade som president.

At Putin ikke klarer å ta Ukraina betyr ikke at fred og frihet i Europa er sikret. Ukraina har Europas sterkeste forsvar og har brukt fire år på å finne ut hvordan de skal få den russiske krigsmaskinen til å kverne seg selv i hjel, med lavest mulige ukrainske tap.

Et siste desperat grep fra Putins side kan være å starte en ny krig. Mot en mindre forberedt fiende. På et avgrenset område kan en rask seier gi nytt liv og pusterom for et vaklende regime. For eksempel gjennom et angrep på Svalbard.

Når verdens største land, med verdens mest aggressive regime vakler, er det farlig. Det er en grunn til at president Biden var redd for en ukrainsk seier. Det var feil av han og vi burde sørget for seier allerede i 2023 og spart tusenvis med både ukrainske og russiske liv.

Hvordan russerne skal håndtere et nederlag og mulig regimefall er en usikkerhet som er mindre farlig enn at russerne hadde vunnet i Ukraina. Selv om det ikke er uten risiko, er det udelt positivt at Ukraina har lyktes med å stagge russisk ekspansjonisme. Det gir håp om fremtidig fred og stabilitet i Europa.

Les også: Stort tilbakeslag for Putin