En fersk undersøkelse fra Forbrukerrådet viser at mange betaler unødvendig mye for boliglånet sitt. Grunnen? De stoler blindt på banken og undersøker ikke markedet.
Riktignok har det vært en positiv utvikling når det gjelder antallet som sier det er flyttet eller reforhandlet boliglånet sitt. 32 prosent gjorde dette i fjor, en økning fra 27 prosent.
Men andelen som aldri har flyttet på boliglånet sitt er likevel altfor stor mener Forbrukerrådet. Undersøkelsen viser at nær en tredjedel av dem som ikke reforhandlet boliglånet eller byttet bank i fjor, aldri har gjort det.
Les også: Sju av ti nordmenn: Lavere matpriser viktigere enn rentekutt
– Holder prisene oppe
Direktør i Forbrukerrådet, Mette Fossum, er tydelig på hvem som vinner på at kundene sitter stille i båten.
– At så mange aldri har reforhandlet boliglånet, gir bankene rom til å holde prisene oppe på de lojale kundene. Det lønner seg å være aktiv. Vi oppfordrer forbrukere til å sammenligne boliglånsrenter og ta kontakt med banken minst én gang i året, sier Fossum.
Undersøkelsen viser at halvparten av de som faktisk tok grep, sparte opptil 10.000 kroner i året. I en tid der styringsrenten biter fra seg, er dette penger som kommer svært godt med for de fleste husholdninger.
Kutt fra 5 til 4,5 prosent gir enorm effekt
Å være en lojal, passiv bankkunde er en dyr øvelse. Du trenger nemlig ikke å forhandle ned renten mye før det gir massive utslag på privatøkonomien.
Dersom du har et boliglån på fire millioner kroner, og klarer å forhandle ned renten fra for eksempel 5 til 4,5 prosent, sparer du hele 20.000 kroner årlig, eller 1667 kroner i måneden.
Les også: Anklager Normal for salg av falske parfymer
Over en typisk nedbetalingstid på 30 år vil denne lille renteforskjellen på 0,5 prosent utgjøre en total besparelse på nesten 450.000 kroner. Det er penger som går rett ut av lomma på passive kunder, og inn i bankenes overskudd.
Låses fast av «produktpakker»
En av hovedårsakene til at nordmenn vegrer seg for å bytte bank, er de såkalte totalkundeprogrammene. Bankene krever ofte at du samler lån, brukskonto og forsikringer hos dem for å få de «beste» vilkårene.
Av de som ikke har flyttet boliglånet sitt, og som i dag er del av et slikt kundeprogram, oppgir halvparten at det er nettopp dette programmet som hindrer dem i å bytte. Fossum mener dette er en illusjon.
Les også: Tapssluk betales av Kiwi-kunder: – Ellevilt
– Produktpakker skaper lojalitet ved å fremstå som gunstige for kundene. Samtidig låser de kundene inne i samme bank. Mange tror de må ha alle tjenester i samme bank for å få gode vilkår, men det stemmer ikke. Hos mange banker er det fullt mulig å ha brukskonto og boliglån i to ulike banker, forklarer hun.
Forbrukerrådet minner om at verktøy som Finansportalen gjør det svært enkelt å sjekke om man betaler for mye. Med noen få tastetrykk kan du enten gi din nåværende bank muligheten til å matche et bedre tilbud, eller rett og slett flytte lånet til en konkurrent.
– Gir ikke banken deg et tilbud du er fornøyd med, flytter du lånet over til en annen bank. Ganske enkelt og veldig lønnsomt, sier Fossum.
Dette er vi dårligst til å bytte og reforhandle
Det er flere tjenester som vi sjelden forhandlinger og bytter:
Pensjonsprodukter: Til tross for at det kan være mye penger å spare på å samle pensjon, er aktiviteten svært lav. Kun sju prosent av de med pensjonsprodukter flyttet eller slo sammen disse i 2025. Ser man på de spesifikke produktene, var det for eksempel bare tre prosent som flyttet pensjonskapitalbevis, og lusne to prosent som flyttet fripolise eller IPS.
Lønnskonto/brukskonto: Nesten alle har det (93 prosent), men svært få gjør noe med den. Kun åtte prosent flyttet eller reforhandlet brukskontoen sin i fjor. Det er også få som i det hele tatt sjekker alternativene; bare ti prosent undersøkte markedet for å bytte lønnskonto.
Personforsikringer: Mens vi gjerne bytter forsikring på bil og hus, er vi langt mer lojale – eller passive – når det gjelder forsikring av oss selv. Både uføreforsikring, ulykkesforsikring og dødsrisikoforsikring (livsforsikring) ligger i bunnsjiktet med kun åtte prosent bytte- eller reforhandlingsaktivitet i 2025.
Innholdskarusell med 20 artikler.