Nordmenn får færre barn enn før. I 2024 var fruktbarhetstallet nede på 1,44 barn per kvinne.

Samtidig konkluderer Fødselstallsutvalget med at mange ønsker barn, men venter lenger – og at noen ender med færre barn enn de egentlig ønsket.

Nå vurderer regjeringen forslagene fra utvalget.

– Det er flere interessante forslag i utredningen fra utvalget, sier barne- og familieminister Lene Vågslid til ABC Nyheter. 

– Utredningen er nå på høring og forslagene vurderes i departementet. Eventuelle nye tiltak vil følges opp gjennom ordinære prosesser, 

Utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart.
UiO

Utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart mener Norge må tenke bredere om hva familiepolitikk faktisk er.

– Mye politikk som ikke regnes som familiepolitikk, har likevel stor betydning for muligheten til å danne familie, sier Hart til ABC Nyheter.

– Handler ikke bare om økonomi

ABC Nyheter har spurt statsråden direkte:

– Hva er regjeringens viktigste grep for at flere skal kunne få barna de ønsker?

– Regjeringen jobber for at alle skal ha mulighet til å få de barna de ønsker seg. For mange familier handler det ikke bare om økonomi, men også om tid, fleksibilitet og muligheten til å få hverdagen til å gå opp. Det peker også utvalget på, svarer Vågslid.

Hun sier Arbeiderparti-regjeringen ønsker en familiepolitikk som gjør det mulig å kombinere et godt familieliv med et aktivt arbeidsliv.

– Samtidig er det viktig at vi har universelle ordninger som reduserer økonomisk ulikhet og minimerer sosiale forskjeller. I dag har vi historisk lav makspris i barnehagen, gratis kjernetid i SFO og mer barnetrygd, sier statsråden.

Vågslid trekker også fram endringer i foreldrepengeordningen.

– Regjeringen har også gjort foreldrepengeordningen mer fleksibel, ved å forlenge foreldrepengene for de som velger 80 prosent foreldrepenger med 11 dager. Det betyr at utbetalingen nå er den samme uavhengig av om foreldrene velger 80 prosent eller 100 prosent lønnsdekning, sier hun.

Ifølge Vågslid velger flere foreldre enn før 80 prosent dekning. Det gir lengre permisjonstid, men lavere månedlig utbetaling.

– Det er et spennende forslag fra utvalget å også innføre 70 prosent foreldrepenger, sier statsråden.

Da kan familier kan få enda lengre permisjonstid, men med lavere utbetaling per måned.

Tre hovedgrep

Hart sier Fødselstallsutvalget særlig vektlegger tre hovedgrep.

Det første handler om at unge raskere må kunne etablere seg i voksenlivet.

– Det handler om ting som utdanning, boligmarked og å hindre utenforskap fra arbeidslivet, sier Hart.

Det andre handler om bedre helsetjenester for kommende og nye foreldre.

– Bedre helsetjenester til kommende og nye foreldre gir enklere overgang til foreldreskapet, sier hun.

Det tredje handler om småbarnsfasen.

– Vi må bedre balansen mellom arbeid og familieliv i småbarnsfasen. Et hovedgrep her er rullerende barnehageopptak fra barnet fyller ett år og å gjøre foreldrepengeordningen mer fleksibel, sier Hart.

– Familiepolitikken starter for sent

Et sentralt poeng i utvalgets rapport er at mange av hindrene oppstår før folk blir foreldre.

– Vi skriver at det er en begrensning at familiepolitikken starter ved svangerskapet, mens mye av grunnlaget for et godt foreldreskap legges før, sier Hart.

Hun peker på fullført utdanning, fotfeste i arbeidsmarkedet og bolig som avgjørende faktorer.

– Både det å bidra til raskere etablering i voksenlivet, og noe økt økonomisk støtte, kan bidra til at unge voksne får barn tidligere, sier Hart.

Boligpolitikk, utdanningspolitikk, arbeidsliv og helse kan påvirke når folk får barn – og hvor mange barn de ender opp med å få.

Egne tiltak for unge foreldre

ABC Nyheter har også spurt statsråden:

– Er dere villige til å prioritere unge voksne og småbarnsfamilier høyere økonomisk?

– Regjeringen har tatt flere grep som har kommet unge voksne med barn til gode ved å prioritere tiltak for studenter. Regjeringen har levert en kraftig økning i støtten til alle studenter, svarer Vågslid.

Ifølge statsråden har studenter siden 2021 fått 44.000 kroner mer å rutte med i året.

– Fra neste studieår har vi i tillegg økt barnestipendet med 10 prosent ut over prisveksten for første barn, sier Vågslid.

Hun viser også til at lavere makspris i barnehagen, gratis kjernetid i SFO, mer barnetrygd og en mer fleksibel foreldrepengeordning vil komme unge foreldre til gode.

Penger alene er ikke nok

Utvalgets flertall foreslår blant annet å øke barnetrygden til foreldre under 30 år.

Hart mener økonomisk støtte kan ha betydning, men advarer mot å tro at penger alene vil snu utviklingen.

– Kontantoverføringer har betydning for når en får sitt første barn, og derfor foreslår også utvalgets flertall å øke barnetrygden til foreldre under 30 år, sier hun.

Men effekten er begrenset, mener Hart.

– Utover å gjøre det enklere å få barn tidligere, har kontantoverføringer liten betydning for hvor mange barn folk får til slutt, sier hun.

Derfor mener utvalget at staten også må styrke ordninger og tjenester rundt familiene.

– Institusjonell støtte har stor betydning, og derfor foreslår vi å styrke denne, både i overgangen til voksenlivet, gjennom raskere tilgang til barnehageplass og gjennom helsetjenesten, sier Hart.

Med institusjonell støtte sikter hun blant annet til offentlige tjenester og ordninger som barnehage, helsetjenester og støtte i overgangen til voksenlivet.

Les også: Ny studie gir håp for gravide

Bolig kan bremse familiedannelse

Både utvalget og regjeringen framhever bolig som en viktig del av forklaringen.

– Utvalget pekte på at høye boligpriser kan gjøre det vanskelig for noen grupper å kjøpe bolig som igjen kan ha negativ påvirkning på muligheten til å få barn, sier Vågslid.

Hun sier regjeringen har høye ambisjoner for boligpolitikken.

– Regjeringen har et mål om å sette i gang bygging av 130.000 nye boliger innen 2030, sier statsråden.

Utvalget viser til at mange unge vurderer barn samtidig som de må balansere økonomi, jobb, bolig, helse og stabilitet.

Vil teste kortere arbeidstid

Det mest politisk krevende forslaget i rapporten kan bli et forsøk med kortere arbeidstid for småbarnsforeldre.

Forslaget støttes av utvalgets flertall.

– Tidsklemma er reell, og mer tid i denne krevende fasen kan ha betydning for muligheten til å få flere barn, sier Hart.

Hun mener kortere arbeidstid også kan redusere stress og ha positive helseeffekter. Samtidig understreker hun at tiltaket har en kostnad.

– Arbeidstid er en verdifull ressurs, og tapte arbeidstimer har en høy samfunnsmessig kostnad, sier Hart.

Derfor foreslår utvalget ikke å innføre tiltaket direkte, men å prøve det ut først.

– Vi foreslår at det gjennomføres et forsøk, slik at vi får kunnskap om både positive og negative effekter før et slikt tiltak eventuelt innføres, sier hun.

Kan få store konsekvenser

Fallet i fødselstallene kan få store konsekvenser over tid.

Færre barn betyr mindre barnekull, færre unge i befolkningen og en stadig eldre befolkning. Det kan gi press på velferdsstaten, arbeidslivet og kommunale tjenester.

I distriktene kan lavere fødselstall også gjøre det vanskeligere å opprettholde barnehager, skoler og fritidstilbud.

Avventer høringen

Foreløpig lover ikke Vågslid konkrete nye tiltak som direkte oppfølging av rapporten. Hun sier forslagene nå vurderes i departementet.

Fødselsutvalgets viktigste forslag

Dette foreslår utvalget for å bidra til høyere fødselstall:

  • Redusere utenforskap: Forebygge helseproblemer, støtte fullføring av videregående skole og få flere inn i arbeidslivet. Utvalget mener dette kan bidra til lavere barnløshet, særlig blant menn. 

  • Raskere etablering i voksenlivet: Gjøre overgangen til utdanning og arbeidsliv smidigere, blant annet ved å se på forholdet mellom førstegangstjeneste og utdanning, gjøre yrkesfag mer attraktivt og redusere midlertidige ansettelser. 

  • Mer økonomisk støtte til unge foreldre: Utvalgets flertall foreslår økt støtte til foreldre under 30 år. Konkret foreslås ekstra barnetrygd, 25.000 kroner mer i foreldrestipend og 25.000 kroner i ettergivelse av studielån for personer under 30 år som får barn under utdanning. 

  • Et bedre boligmarked for barnefamilier: Øke boligtilbudet og vurdere tiltak som demper boligprisveksten. Utvalget peker på at høye boligpriser kan gjøre det vanskeligere for unge med lav inntekt eller uten foreldrehjelp å kjøpe bolig. 

  • Bedre helsetjenester for kommende og nye foreldre: Styrke oppfølgingen i svangerskap, fødsel og barseltid, øke kunnskapen om fruktbarhet og sikre tilgang til assistert befruktning for dem som trenger det. 

  • Mer fleksibel overgang fra permisjon til barnehage: Gi alle barn tilbud om barnehageplass fra fylte ett år og åpne for 70 uker med foreldrepenger med 70 prosent kompensasjon. Målet er å redusere uønsket ulønnet permisjon og gi familier mer tid i småbarnsfasen. 

  • Bedre balanse mellom jobb og familieliv: Utvalgets flertall foreslår et forsøk med redusert arbeidstid for småbarnsforeldre. Utvalget foreslår også å gjennomgå permisjonsregelverket, informere bedre om foreldres rettigheter i arbeidslivet, styrke SFO-tilbudet og utrede praktisk hjelp i hjemmet. 

Kilde: NOU 2026: 2 «Politikk for nye generasjoner».

Hart mener at hovedgrepet må være klart: Norge må gjøre det lettere å etablere seg tidligere, og gjøre småbarnsfasen mer håndterbar.