– Du sier at 200.000 har forsvunnet?
Kvinnen tror at hun er i en telefonsamtale med politiet.
I virkeligheten snakker hun med en svindler. Mannen snakker østlandsdialekt og forklarer at noen har tatt opp et lån i kvinnens navn.
Han ringer fra et mørkt rom og en annen mann sitter der og filmer samtalen.
NRK har fått tilgang til videoen svindlerne laget mens de lurte henne.
Etter hvert blir kvinnen nølende.
– Er det sikkert at du er politi? spør hun.
– Ja, svarer oppringeren bestemt.
Han lover å ringe tilbake om en time.
Det norske svindelnettverket
I fjor avslørte NRK et kinesisk svindelnettverk, som brukte svindelprogrammet «Magic Cat» til å lure folk over hele verden. De sendte såkalte phishing-meldinger til nordmenn, hvor de utga seg for å være Posten eller Autopass.
NRKs undersøkelser ledet til bakmenn som oppholdt seg i Kina og Thailand.
Men ikke alle svindelmeldinger kommer fra den andre siden av kloden. Nå kan NRK fortelle historien om et norsk svindelnettverk og hovedmannen bak.
Han som «alt starter med», ifølge politiet.
Svindel i klasserommet
Det ser ut som en vanlig dag i et klasserom på en videregående skole i Norge.
Læreren står i enden av rommet og underviser. Elevene har datamaskinene oppe for å ta notater.
Men PC-skjermen til én av elevene skiller seg ut. Den er full av rekker med tall. Det er rader med kortdetaljer og personnumre.
Mens læreren underviser, blir noen i Norge svindlet.
«Ikke ring meg, jeg er på skolen», skriver hovedmannen på meldingstjenesten Telegram.
Telegram er samlingsstedet til det norske svindelnettverket som mannen er i kjernen av.
På få år har denne ene eleven sendt ut over 50.000 svindelmeldinger og lurt nordmenn for over 15 millioner kroner.
Det gjør ham til en av Norges største tekstmelding-svindlere.
Metoden er slik: Sensitiv informasjon samles inn ved å få nordmenn til å trykke på lenken i en luremelding. Hvem han utgir seg for å være varierer fra dag til dag.
Noen ganger ser det ut som tekstmeldingen er fra Skatteetaten, andre dager fra NAV eller Altinn.
Denne skoledagen er han Altinn.
«Det funker. Veldig bra. 200 SMS og 30 klikk», skriver han på Telegram.
Men det stopper ikke med meldinger.
Flere av de som trykker på en lenke får deretter en telefon.
– Hadde hjulpet mange eldre
Det er kveld da telefonen til Bibbi ringer. Damen i 70-årene sitter hjemme og slapper av.
Det er hovedmannens samarbeidspartner som ringer, men det vet ikke Bibbi.
For når hun svarer, presenterer oppringeren seg på østlandsdialekt som politiet.
– Jeg ble veldig redd og nervøs, sier Bibbi til NRK i dag.
Hun har snakket med «politimannen» en gang før. Siden har en stor sum penger forsvunnet.
– Han spurte hvordan det var med pengene nå, og jeg fortalte at 200.000 hadde forsvunnet. Da sa han at han hadde hjulpet mange eldre med å få pengene sine tilbake. Det var jo en trøst for meg, sier hun.
NRK spiller av svindlernes video for henne.
– Det er helt horribelt og utrolig utspekulert. Det går ikke an å holde på sånn. De var jammen flinke til å lyge.
Hun beskriver svindlerne som ekstremt sleipe, og forklarer at hun opplevde det hele som merkelig. Derfor slo hun opp nummeret de ringte fra.
Hun fikk opp at nummeret tilhørte politiet, men svindlerne brukte en app for å skjule sitt reelle nummer.
Bibbi er langt fra den eneste som hovedmannen har lurt.
Svindlernes politi-manus
– God dag. Jeg ringer fra den IT-kriminale avdelingen i Sør-Øst politidistrikt, sier en hyggelig stemme.
Oppringeren har kontaktet en ny person.
Han følger et manus fra hovedmannen. Det er omfattende og forklarer steg for steg hva man kan si for å bygge tillit med den som svindles.
NRK har fått tilgang til manuset.
Svindlerne har et tydelig mål: Å lure folk til å oppgi sitt Bank ID-passord.
Her kan du lese deler av svindlernes manus. NRK publiserer dette for å gjøre det lettere for publikum å gjenkjenne teknikkene svindlerne bruker:
Svindleres manus
– God dag du snakker med NAVN. Jeg ringer fra den IT kriminelle avdelingen i Sørøst politidistrikt.
– Snakker jeg med …
– Årsaken til at jeg kontakter deg er fordi vi har fått en bekymringsmelding fra Bank Norwegian om at du * navn* har samtykket til et lån på 150.000kr. Er det noe du har kjennskap til?
– Skjønner, siden det jeg kan se på skjermen min er at kontonr. på søknaden ikke samsvarer med den kontoen du vanligvis bruker. Det er derfor vi i Oslo politidistrikt er i kontakt med deg angående dette. Vi ser på dette som svært alvorlig om du ikke har tatt opp det lånet her.
– Før jeg forsetter vil jeg bare fortelle deg at alle samtaler vil bli tatt opp på grunn av opplæring og sikkerhetsformål, så du bare vet dette.
– Så jeg skal bare dobbeltsjekke, du har ikke noe kjennskap til dette lånet fra bank Norwegian eller?
– Så derfor vil jeg bare spørre deg om du har opplevd noe mistenkelig de siste dagene? Har du vært inne på noen lenker, e-post eller noen rare samtaler eller tekstmeldinger?
– Så det er ingen du kan tenke deg har tilgang til dine personlige data, det er ingen i din husstand som kan ha tatt dette lånet?
…
– Ok, det du beskriver for meg her virker som en datatyverisak og det kan jeg si med sikkerhet siden jeg har jobbet med sånne saker i over 5 år.
– Så årsaken til at dette lånet her står på ditt navn er fordi du har blitt utsatt for et svindelforsøk. Det har vært noen gjerningspersoner som har klart å sende deg et virus som stjeler din sensitive informasjon og utnytter dette. De gjerningspersonene har da hentet personlige opplysninger om deg og samtidig samtykket til et lån på 150.000 kroner.
– Det jeg skal gjøre nå er at jeg skal holde et telefonisk avhør av deg for din egen sikkerhet. Så vi har det i politidatabasen at du faktisk ikke har tatt opp dette lånet og at du har blitt utsatt for høy økonomisk svindel.
– Det jeg skal gjøre nå er å starte det telefoniske avhøret.
Klokka er …… …
Datoen er …… …
– Kan du bekrefte for meg ditt fulle navn? Jeg kan også se at du bor i …….
– Det er veldig viktig du er et sted alene nå. Siden vi skal gå dypere i denne saken og også finne en konklusjon på dette. Du må huske at jeg har taushetsplikt som betyr alt som er sagt vil være trygt mellom deg, meg og politietterforskningen, til saken er over.
– Så før jeg går videre med saken så må jeg bekrefte ditt fødselsnr. slik at jeg kan bekrefte deg i politidatabasen og se om jeg kan koble det til å identifisere gjerningspersonene som prøver å logge seg på din BankID. Så da bare leser jeg den opp høyt for deg fra politidatabasen også skal du si om det stemmer eller ikke.
…
– Sånn at jeg kan sperre dette lånet trenger jeg at du bekrefter bankID-en din sånn at jeg kan fjerne dette lånet.
– Så før jeg gjør det må du bekrefte ditt gamle personlige passord for at jeg kan kansellere lånet og også før jeg kan gi deg ny informasjon og det nye passordet ditt. Så hvis du kan bekrefte for meg det personlige passordet som gjerningspersonene har fått.
Manuset fungerer.
Etterpå skjer ting fort.
Mens oppringeren holder samtalen gående, bruker hovedmannen informasjonen kvinnen gir fra seg til å logge inn på hennes bankkonto.
Et skjermbilde tatt av hovedmannen hvor han logger inn med en annens Bank-ID. NRK har sladdet sensitive opplysninger.
Et skjermbilde tatt av hovedmannen hvor han logger inn med en annens Bank-ID. NRK har sladdet sensitive opplysninger.
Han tar skjermbilder og sender til de andre svindlerne.
På bildene kommer det frem at han har bestilt varer og overført over 200.000 kroner.
Snart får hovedmannen en bekreftelse på e-post.
En pakke må hentes på Elkjøp – i svindelofferets navn.
Foto: Emilie Holtet / NTB
Foto: Emilie Holtet / NTB
– Ren manipulasjon
Hvordan klarer svindlerne å fremstå som troverdige politifolk?
Psykolog og tidligere advokat Grethe Nordhelle er ekspert på manipulasjon.
NRK har lest opp svindlernes politimanus for henne.
– En avansert manipulator er veldig dyktig på å tenke mange trekk frem og forutsi hvordan man reagerer, sier hun.
Manipulasjon kjennetegnes av at man spiller på følelser, som for eksempel frykt.
– Motivasjonen til å handle blir da drevet av følelsene, i stedet for fornuften. Den som manipulerer er opptatt av å få folk til å handle raskt, så de ikke begynner å vurdere hva som egentlig skjer, forklarer hun.
– Hvorfor funker denne metoden?
– De spiller på savn, lengsler, frykt eller behov. Både tonefallet, stemmen og ordene som brukes er veldig viktig. Stemmen er behagelig og inviterer til trygghet og fortrolighet. Du blir tatt på alvor og føler at de forstår deg, sier Nordhelle.
Psykolog og tidligere advokat Grethe Nordhelle.
Foto: Ellen Johanne Jarli
Psykolog og tidligere advokat Grethe Nordhelle.
Foto: Ellen Johanne Jarli
Telegram-chattene til det norske nettverket viser at svindlernes tone er annerledes når de snakker med hverandre enn med nordmenn de prøver å lure.
Da handler det ikke lenger om å bygge tillit – men å skryte av svindelen.
Det de ikke vet, er at chattene deres snart vil bli lest av noen andre.
Ekte politifolk.
Falske politi-e-poster
«Skremte bestemor så mye og tok pengene hennes. Hun begynte å gråte på telefonen», skriver hovedmannen i en chat.
Det kommer frem i politiets etterforskning, som NRK har fått delvis innsyn i.
Han vil snart bli tiltalt for å ha lurt 139 nordmenn.
De fleste to ganger: Først gjennom en luremelding og deretter over telefon.
Navnene til dem som svindles skifter, men hovedmannens metoder er de samme.
NRKs gjennomgang av politidokumentene viser noen av teknikkene svindlerne bruker for å overbevise nordmenn om at de er politifolk:
- Oppringeren bruker i hovedsak navn på reelle politifolk. Disse jobber gjerne i Økokrim eller Spesialenheten for politisaker.
- Svindlerne bruker en app, som får det til å se ut som de ringer fra et av politiets telefonnumre. Dette kalles spoofing.
- Svindlerne bruker informasjonen de har lurt til seg gjennom svindelmeldinger, som personnummer og adresse, og hevder at det kommer fra politiets database.
- Hovedmannen sender i noen tilfeller en falsk e-post hvor det bekreftes at du er i samtale med en navngitt politibetjent. E-posten inkluderer både politidistrikt og et falskt tjenestenummer.
- Samtidig som oppringeren snakker med dem som blir lurt logger hovedmannen inn på offerets konto og foretar kjøp.
Dette er et eksempel på en e-post hovedmannen har sendt for å overbevise folk om at oppringeren er en politibetjent. NRK har sladdet detaljer i bildet.
Dette er et eksempel på en e-post hovedmannen har sendt for å overbevise folk om at oppringeren er en politibetjent. NRK har sladdet detaljer i bildet.
At svindlerne utgir seg for å være politiet, spiller på den naturlige respekten folk flest har for autoriteter, mener Nordhelle.
– Det er skikkelig skreddersydd for å skape frykt. Vi er ofte redde for autoriteter som politiet. Redde for å ikke samarbeide eller for å ha gjort noe gærent, sier hun.
Hun mener folk flest er skeptiske når de får en slik telefon. At svindelen skjer gjennom to steg, først SMS og deretter oppringing, øker tilliten.
Nordhelle beskriver det som et spindelvev, som sakte, men sikkert, veves rundt personen.
– De baner vei steg for steg på en behagelig måte, sånn at det bygges tillit og da er en ikke så skeptisk lenger. Hadde de ringt og spurt rett ut «Hva er din BankID?» ville ingen ha gitt den fra seg.
«Full tilgang. Tok over BankID. Skal logge inn nå for å sjekke kontobalansen,» skriver hovedmannen på Telegram.
Han har svindlet til seg et nytt Bank-ID passord.
Men hva skjer egentlig med pengene etter at de forsvinner ut fra ofrenes konto?
Følger med på avstand
Hovedmannens pakke fra Elkjøp blir levert til en adresse i Oslo.
Den inneholder varer kjøpt i navnet til en av dem han har svindlet.
Men det er ikke han som drar og henter pakkene. Det er oppgaven til såkalte «pakkehentere».
Det er gjerne unge mennesker som blir sendt til butikken med et forfalsket ID-kort.
På denne måten kan svindlerne holde seg i skyggene.
De gir i stedet instrukser, og følger med på avstand.
Hovedmannen sitter i en bil utenfor Oslo City og venter på to pakkehentere. Bildet er tatt av hovedmannen selv.
Hovedmannen sitter i en bil utenfor Oslo City og venter på to pakkehentere. Bildet er tatt av hovedmannen selv.
Hvis noe går galt, er det pakkehenteren og ikke hovedmannen som blir tatt.
– Denne formen for kriminalitet er utfordrende, fordi svindlere bruker tekniske verktøy for å skjule seg og muldyr, og pakkehentere for å skjule utbytte, sier politiadvokat Nicolai Skjold ved Oslo politidistrikt.
Han har ledet etterforskningen av hovedmannen i over et år.
Politiadvokat Nicolai Skjold ved Oslo politidistrikt i rettssaken mot hovedmannen. Skjold mener saken er et godt eksempel på hvorfor det lønner seg å anmelde svindel.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Politiadvokat Nicolai Skjold ved Oslo politidistrikt i rettssaken mot hovedmannen. Skjold mener saken er et godt eksempel på hvorfor det lønner seg å anmelde svindel.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
– Hvitvaskingen av penger er integrert i selve bedrageriet. Pengene sluses videre så snart de forlater fornærmedes konto, gjerne til personer som ikke er med i nettverket.
Ifølge Skjold legges planene ofte på plattformer som er kryptert, som Telegram.
– Politiets erfaring er at muldyr og pakkehentere blir engasjert mot løfte om betaling. De er gjerne unge og sårbare, og villige til å utsette seg for risiko, sier Skjold.
– Tror du at de som er pakkehentere og muldyr forstår risikoen?
– I de fleste tilfeller gjør de nok ikke det, svarer han.
Tester svindelmeldinger
«Har pakkehenter», skriver oppringeren i en chat på Telegram.
«Skriv navn», svarer hovedmannen.
Politidokumentene viser at nettverket ofte sender pakkehentere til butikker som Elkjøp, Power og Eplehuset.
Pakkene må hentes så fort som mulig, før svindelen blir oppdaget eller transaksjonen flagget.
Lykkes pakkehenterne, får de en prosentandel av verdien.
Flere av pakkene til hovedmannen inneholder mobiler.
Smarttelefoner er lett å selge videre. De kan også brukes til å sende ut flere svindelmeldinger.
Hovedmannen tester alle svindelmeldingene han sender ut, ved å først sende dem til seg selv.
Hovedmannen tester svindelmeldinger ved å først sende dem til sin egen mobil.
Hovedmannen tester svindelmeldinger ved å først sende dem til sin egen mobil.
Det skal vise seg å bli starten på slutten.
– Jeg klarer ikke se på videoen
Det er en vanlig skoledag for hovedmannen.
Helt til han ser politiet.
– Du skal bli med oss, sier de.
Han blir satt i varetekt. Testingen hans av svindelmeldinger til sin egen mobil gav politiet grunnlag for å arrestere ham.
– Vi fikk opplysninger om at et telefonnummer fremsto å være benyttet som test-telefon til masseutsendelse av svindelmeldinger, sier politiadvokat Skjold til NRK.
Nummeret tilhørte hovedmannen, som på dette tidspunktet allerede var under etterforskning for svindel.
Hovedmannen er tidligere dømt for å ha svindlet over 60 personer i perioden 2021 til 2023.
Nå er han tiltalt på nytt. Denne gangen for å ha svindlet 139 nordmenn for totalt 15 millioner kroner.
Aktor Nicolai Skjold og forsvarer Tom Barth-Hofstad hilser på hverandre i Oslo tingrett.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Aktor Nicolai Skjold og forsvarer Tom Barth-Hofstad hilser på hverandre i Oslo tingrett.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Han sitter i en rettssal. Silhuetten av Oslo sentrum er synlig i vinduet bak ham.
Overfor dommerne erkjenner hovedmannen straffskyld etter tiltalen.
– Jeg var takknemlig for at jeg fikk ungdomsstraff i forrige sak og var motivert til å fullføre utdanningen. Så tok jeg dumme valg og gjorde impulsive feil. Det førte til at jeg ble pågrepet igjen. Jeg angrer skikkelig, sier han i retten.
NRK har vært til stede i retten og hørt hans forklaring.
Klarer ikke se på video
Han forteller at han begynte med svindel for å få penger til narkotika.
– Jo mer jeg svindlet og fikk penger, jo mer ruset jeg meg og festet. Det ble en ond sirkel, sier han.
Når videoklippet som viser hvordan Bibbi ble svindlet spilles av i retten, ser han ned.
– Det er åpenbart at hun er engstelig. Jeg klarer ikke se tilbake på de videoene. De blir bare verre og verre, sier han til aktor.
Ifølge hovedmannen var det å skryte på Telegram viktig for å «tøffe og hevde seg» for de andre svindlerne.
– Jeg pleier å filme for å vise og dokumentere hva jeg har gjort. Hvis jeg skal fikse muldyr må jeg vise hvor mye som er på konto, sier hovedmannen.
Telefonlister
Hovedmannen sitter på en stol midt i rommet. Han forteller at han har likt IT og datamaskiner siden han var liten.
Han lærte seg å lage falske nettsider, og forsto at han var god på det.
Han forklarer at han fant telefonnumre på 1881.no eller ved å kjøpe telefonlister på nettet.
– Jeg har aldri vært god på ringing, jeg er en datafyr. Jeg sender manus hvis oppringeren trenger det, forklarer hovedmannen.
Deler av svindlernes politimanus.
Foto: NRK
Å bruke navnene til ekte politifolk var også helt bevisst.
– Hovedpoenget med å bruke navnet på noen som virkelig jobber i politiet er at de kan søke opp navnet når de spør: «hvordan kan jeg vite at det er deg». Det skaper troverdighet, sier hovedmannen.
Politiadvokat Skjold sier til NRK at politiet aldri ber om sensitive opplysninger over telefonen.
– Verken politiet eller banken vil ta kontakt på telefon og be personer om å oppgi sensitive personopplysninger, sier Skjold.
Men det er én ting hovedmannen ikke vil forklare seg om: De andre svindlerne i nettverket.
– Jeg beklager veldig mye
– Jeg ønsker ikke å identifisere dem, svarer han når han får spørsmål om dette.
Noen av dem som har blitt svindlet vitner mot ham i retten.
Etterpå ber hovedmannen om ordet og snakker direkte til vitnene:
– Jeg beklager veldig mye for det du har opplevd. Jeg forventer ikke at du skal tilgi meg, men jeg vil at du skal vite at jeg beklager og det skulle aldri ha skjedd. Jeg visste ikke hvor mye det ville prege folk.
Han ser alvorlig ut da tiden er kommet for å høre hvilken straff politiet vil be om.
– Riktig straff er fengsel i opp til seks år og to måneder. Jeg legger da særlig vekt på antall fornærmede og hans sentrale rolle i hele verdikjeden, sier Skjold.
Forsvarer Tom Barth-Hofstad mener straffen bør bli langt lavere. Han legger vekt på at det er en ung mann med hele livet foran seg, som vil ta høyere utdanning.
– Dette er en ung mann med rushistorikk, som skjemmes over det han har gjort.
Tom Barth-Hofstad er forsvareren til hovedmannen.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Tom Barth-Hofstad er forsvareren til hovedmannen.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Han sier at hovedmannen er motivert til å leve et vanlig liv etter soning.
NRK har spurt hovedmannen om intervju og svar på kritikken som kommer frem i denne saken. Vi har ikke fått svar på henvendelsen.
Når denne saken publiseres har dommen mot hovedmannen ikke falt.