Det begynte med den bergenske billigkjeden SparKjøp. Et par år tilbake lanserte de sneakers med bunadsmønster, og det tok ikke lang tid før salget tok helt av. 

På den andre siden av fjellet satt den norske skodesigneren Andreas Malo Dyb, som står bak skomerket Kastel. Han hadde lekt med tanken om å lage bunadsko i lang tid, men slått det fra seg. Helt til han fikk barn selv, og så hvordan de fleste forkastet tradisjon til fordel for komfort.

Resultatet ble Eykr bunadssko i ull for damer, og det ble en umiddelbar suksess. 

– Det er utrolig nok den eldste ideen jeg har hatt, og den viste seg å være superrelevant. 

Skoene ble revet ut av de virtuelle skohyllene, før de i det hele tatt var på plass i butikk. Det eneste designeren satt igjen med en uke før 17. mai i fjor var prototypen. 

Nå har Kastel også lansert en bunadssko for herre, disse i skinn – så vi har fått hjelp av et par mannebein til å teste. 

Mitt eget lille Askepott-øyeblikk

For virkelig å kjenne på følelsen har vi foretatt et lite bytte: Å gå med vanlige bunadssko og bytte til testskoene – og omvendt. 

Det ville vært kriminelt å underslå at dette var en aldri så liten øyeåpner. For det er jo noe med skobytte, som noen ganger kan være et lette i seg selv. Det var det ikke nødvendigvis her. 

Det å bytte tilbake til vanlige bunadssko etter en hel dag i testvariantene var føttene ikke spesielt glad i. Det var ikke vondt eller fælt, bunadsskoene har tross alt blitt godt brukt i mer enn ett tiår, men det var ikke spesielt behagelig heller. 

Men andre vei? Fra klassiske bunadssko til nykommerne? Jeg kunne nesten høre småfuglene kvitre og strykeorkesteret spille i det fjerne. Disse føttene er ikke slitne, de er klar for slottsball! Nei, dropp det, forresten. 

Jeg vil ha skolekorps! Hornorkester! Gi meg en gammel jegermarsj, disse skoene er laget for å gå i!

Om du ikke har forestilt deg hvordan det er å sette foten inn i en sko som sitter som et skudd, slik Askepott gjorde det, og sliter med å skjønne det lille askepottøyeblikket: Se for deg at du tar av deg slalåmstøvler eller skøyter og putter beina i et par Moonboots.

Ren og skjær lykke. 

Dette kan selvfølgelig tyde på at vi burde anskaffe oss nye bunadssko. Og etter denne testen er vi ikke i tvil om hvilke som står på ønskelisten. 

Slik testet vi:

  • Vi har testet bunadssneakers og -sko med demping i sålen.
  • Skoene er brukt både ute og inne, og gjennom hele dagen, for best mulig sammenligningsgrunnlag. 
  • Vi har testet Sparkjøp (str 37), Eykr Bjørg (38) og Eykr Stein (44). 
  • Skoene er vurdert etter demping, komfort og ikke minst utseende.
  • Begge testere har lang erfaring med vanlige bunadssko. 

Vis mer
Vis mindre

Sparkjøp: Bunadssneaker

Pris: 399 kroner

Det var disse sneakersene som startet det alternative bunadsskoballet. Til barn kommer de med elastisk lisse, mens damer får en lisser av sløyfebånd. Vi klarer ikke helt bestemme oss for hva vi synes om det – men det er klart mer festlig enn en vanlig lisse. 

Skoene er overraskende lette, nesten for lette – det gjør at de gir et litt billig inntrykk. Men når stakken veier noen kilo, er det ikke så dumt med lette sko. 

Skoene er brede, så de vil tåle fint om føttene skulle hovne opp etter en lang marsj eller tre – og passformen er behagelig. Vi har hatt bedre joggesko på føttene, men disse er langt mer behagelige etter en lang dag, enn flere vanlige sneakers på markedet. 

På minussiden ser de litt billige ut. Det er noe med kunststoffet og maskinbroderiet som kræsjer litt med håndsydde bunader i ullstoff. Men samtidig: Er stakken lang, er det ikke så mye man ser av dem – og det ser uansett bedre ut enn et par rosa sneakers med fartsstriper på.

Konklusjon: Disse er gode å gå i, men ser litt billige ut. Dette er sko vi ville kjøpt til noen som fortsatt vokser i føttene, men ikke en sko vi har lyst til å gå med i mange år. 

Kastel: Eykr Bjørg

Pris: 1499 kroner

Vanlige bunadssko sitter godt på foten når vi tar dem på, spesielt når de er gått inn i mer enn et tiår, men dette er i en helt annen klasse, selv rett fra boksen: De går rett på foten, og så er vi klar for å gå ut i nasjonaldagen. 

Vi går og vi går, og det slutter ikke å være behagelig å ha dem på beina. Sålen har god demping, og ullstoffet puster, slik at det ikke blir klamt. 

Med de siste års varme nasjonaldager i minne digger vi at skoen puster, og kan være varm skulle været be om det, men la oss være ærlig: Vi skulle gjerne hatt denne modellen i skinn. Selv om skoene gjerne er delvis skjult under stakken, savner vi den glansen vi får fra nypusset skinn. 

På plussiden kan disse vaskes i maskin. Spennen er avtagbar, og det finnes også alternativer i sølv- og gullfarge om disse med det mer oksiderte utseende ikke passer med søljene. 

Eykr-skoene kommer kun i hele størrelser – på papiret, men det følger med en ekstra såle i esken, som kan gi halve størrelser. For våre brede føtter som vanligvis trives best i str 37,5 satt størrelse 38 perfekt, uten den ekstra sålen.

Utseendemessig synes vi disse var riktig så fine, til vi fikk se herreskoene i skinn. Disse er noe bredere og gir et litt stuttere og mindre elegant inntrykk på foten enn de smalere herreskoene.  

Konklusjon: For damer gir disse det klart beste fra begge verdener: Et klassisk utseende og maks comfort. På avstand er det ingen som vil tenke over at vi har latt klassiske bunadssko vike for komforten, men vi slipper å ende 17. mai på klassisk vis: Med såre føtter som skriker etter massasje. Mer komfortable sko skal du lete lenge etter!

Kastel: Eykr Stein

Pris: 1799 kroner

Dameskoene kom i fjor, og i år har Kastel ikke bare utvidet til herrestørrelser, men oppgradert modellen: Disse kommer i skinn. 

Først og fremst må jeg si at utseendet på disse bunadsjoggeskoene er helt der oppe med de tradisjonsbundne skoene jeg vanligvis tråkker meg rundt i. Det er med andre ord ingen grunn til å verken diskvalifisere eller favorisere disse skoene av posørmessige grunner. 

Derimot er det en relativt merkbar forskjell når timene i skoene går (bokstavelig talt). Der de harde sålene i mine vanlige bunadssko gjør at ledd og legger knaker og kjennes mer og bedre utover en dag med bunad, er gåfølelsen i disse nye bunadsjoggeskoene en helt annen. Det er som å gå i vanlige sneakers, men med et noe spesielt utseende.

Når det er sagt var den første dagen med de splitter nye skoene litt mindre behagelig enn det vanligvis er med nye joggesko på beina. Den første tanken som slo meg utpå ettermiddagen av dag en, var at disse skoene kan ingen kjøpe 16. mai for så å tro at 17. mai ikke kommer til å produsere gnagsår. 

Skoene trenger en inngåingsfase før de skal i den store barnetog- og vandreilden. Derimot sitter de ganske raskt bedre på føttene når de har fått et lite døgns inngåing. 

Konklusjonen er ganske enkel: Mine neste bunadssko blir, tradisjonen utro, med  myk såle. Hipp, hipp, hurra!

– De dyreste skoene du eier

– Herregud de var kule, er den umiddelbare reaksjonen da vi spør Unni Irmelin Kvam – bunadsentusiast, forfatter av flere bunadsbøker og kvinnen bak Bunadspodden, hva hun synes om de tre alternativene. 

Det er joggeskoene som først fanger oppmerksomheten hennes, med broderier og silkebånd. Men hun ville ikke brukt dem til bunad. Og det helsyntetiske materialet trekker også noe ned. 

Ikke overraskende befinner Kvam seg på den konservative siden av bunadstradisjonene, men hun er også relativt pragmatisk. 

Har du (forbigående) problemer som gjør at du trenger mykere sko, eller sko med bedre demping, ville hun brukt et par gode sko du allerede har, ikke investert i et nytt. 

– Men om du tenker mer langsiktig, kan det være smart å gå for et par komfortable sko som passer til bunad.

BUNADSENTUSIAST: Unni Irmelin Kvam – for anledningen med bunadsskoene godt skjult under bunadsstakken. Foto: Privat

Om du ikke skal ha klassiske bunadssko, ville hun nok gått for et par sko som også kan brukes til andre anledninger: 

– Bunadssko er kanskje de dyreste skoa du har, du bruker dem bare en dag i året. 

Samtidig har du dem i mange år, selv har hun hatt sine siden hun ble konfirmert, forklarer hun. 

Litt såkalt «girlmath» der altså, eller cost per wear, som tilsier at jo mindre du bruker et plagg, jo dyrere blir det. 

– Men om du skulle valgt blant disse? 

– Da ville jeg gått for de i skinn, om de får dem i damestørrelse.