For en forhenværende latinskolegutt er det alltid like tilfredsstillende å være tilbake i Roma. Det er noe eget ved å vandre på stedene der Ovid diktet sine oder til kjærligheten, Cicero holdt sine taler i senatet, og Caesar segnet sammen etter å ha fått treogtyve dolkestøt i kroppen.
Fra vår takterrasse i Trastevere har jeg utsyn mot Vatikanet. Hvis han tar seg en tur ut på balkongen, kan jeg vinke til Paven.
Nærheten til Den hellige far fører tankene hen på Donald Trumps krangel med Leo den tredje, dysten som setter kronen på verket til vår tids dust.
Den katolske kirken er verdens største kristne trossamfunn, størst også i USA. Omkring 85 millioner, en fjerdedel av befolkningen, godtar forestillingen om Pave Leo som Guds stedfortreder på jorden. Å utfordre paven har til alle tider vært politisk risikosport. Ikke engang Hitler var så dumdristig, han holdt sin forakt for pavekirken i sjakk.
En fjerdedel av USAs befolkning godtar forestillingen om denne mannen som Guds stedfortreder på jorden.
Foto: Gregorio Borgia
Trump, derimot? «Pave Leo er svak på kriminalitet og forferdelig på utenrikspolitikk.» I sin misnøye med pavens syn på bruken av dødsstraff og den vinglete Iran-krigen hans, er han dum nok til å utfordre Leos guddommelige autoritet.
Republikanere med håp om gjenvalg vrir seg i vånde.
Det er alltid fascinerende når nyslått og eldgammel makt kommer i tottene på hverandre. I dette tilfellet er det ekstra pikant at to mektige drager biter hverandre i halen. Den amerikansk-israelske krigen mot Iran bærer preg av å være et vestlig korstog. Ideen om korstog mot islam er et ektefødt barn av den katolske kirke.
På kroppen har USAs «krigsminister» Pete Hegseth, en kristen fanatiker, tatovert slagordet «Deus vult». Dette var kampropet da pave Urban 2, under et kirkemøte i Clermont i 1095, manet til krig i Østen. Til gjengjeld for krigsinnsats kunne han love fullstendig syndsforlatelse og en sikker plass i Himmelen.
Korstogene var kristenhetens svar på den spektakulære muslimske ekspansjonen, med sitt arabiske utspring, som hadde pågått siden sekshundretallet.
Når vår tids pave fremstår som tilnærmet pasifistisk, er han altså i utakt med ånden som har preget den katolske kirke opp gjennom århundrene. I all hovedsak har den vært militant, opptatt av egennyttig økonomisk makt, og nådeløs mot annerledes tenkende. De verste eksessene i pavekirkens rikholdige katalog finner vi i rollen den spilte da Portugal og Spania la under seg store deler av Afrika, Amerika og Det fjerne østen.
I korsfarernes ubehagelige historie har Norge, fremfor alt Bergen og Vestlandet, en mer fremtredende plass enn vi burde være komfortable med. I 1108 la seksti langskip ut fra Vågen, bemannet med anslagsvis 6000 krigere. Den bare attenårige kong Sigurd, sønn av Magnus Berrføtt og Olav Kyrres sønnesønn, var den første europeiske kongen som satte seg i spissen for et korstog.
Slik var Sigurd Jorsalfar langt forut for sin tid. Det skulle ta mer enn åtti år før kongelig deltakelse i korstog ble en trend, og størrelser som Englands Rikard Løvehjerte og den tysk-romerske keiseren Fredrik Barbarossa kom på banen.
Ni korstog ble gjennomført mot Midtøsten – pluss en rekke kampanjer under samme betegnelse innenfor Europa, mot vantro og kjettere. Den kristne gjenerobringen av det mauriske Spania ble regnet som et korstog, velsignet av paven.
Som i alle religionskriger, der avhumaniseringen av motstandere går lettere enn ellers, var disse affærene ekstremt blodige og hensynsløse. Hvis noen vil ha en forestilling av mentaliteten som rådet, finnes det en nåtidig referanse på Gaza-stripen.
I vår tid står religionskrigene i kø, og hektes sammen. Israels nedsabling av Gaza-palestinerne har glidd over i krigen mellom amerikanske kristenfundamentalister og islamistene i Teheran. Et side-show er Israels vedvarende forsøk på å knekke Hizbollah i Libanon.
Ingen bør bli forbauset om også Trump en gang i fremtiden vil ende opp med helgenstatus, mener Erling Gjelsvik. Det første ikonet har han allerede laget selv med kunstig intelligens.
Foto: Therealdonaldtrump (faksimile fra Truth Social)
Det hele føyer seg inn i en tusenårig tradisjon for å fremme og forsvare religiøsitet med voldelige midler.
I den historien har pavekirken hatt en fremtredende posisjon. Det kan ikke Pave Leo vri seg unna. Når han hevdet at vold og undertrykkelse står i strid med det kristne budskapet, er det freidig historieforfalskning.
En av Norges fremste voldsmenn gjennom alle tider, Olav Haraldsson med tilnavnet Den digre, ble opphøyet til katolsk helgen – Norges evige konge. Hans form for evangelisering var enkel: enten dåpen eller døden. Alternativt kunne valget stå mellom å la seg kristne eller få tungen skåret ut, eventuelt bli blindet. At bøndene kverket fyren på Stiklestad, er faktisk fullt forståelig.
Her i Roma har han sitt eget kapell i barokkirken San Carlo al Corso. Ved Olavsalteret er det et maleri som fremstiller Olav den hellige i ridderrustning og med krone på hodet, like etter å ha nedkjempet en drage som formodentlig symboliserer hedenskap.
Det vil komme paver etter Leo. Med tanke på Ola Digres transformasjon fra sadistisk råskinn til Guds utvalgte, bør ingen bli forbauset om også Trump en gang i fremtiden vil ende opp med helgenstatus.
Allerede nå har han selv, på Truth Social, stått for det første Sankt Donald-ikonet.