Nord-Korea har endret grunnloven slik at militæret automatisk skal gjennomføre et kjernefysisk motangrep dersom landets leder Kim Jong-un blir drept eller satt ut av spill av en utenlandsk fiende. Endringen kommer etter de omfattende amerikansk-israelske angrepene mot Iran, der flere av landets øverste ledere ble drept.

Ifølge The Telegraph ble grunnlovsendringen vedtatt under den første sesjonen i den 15. øverste folkeforsamlingen i Pyongyang 22. mars. Endringen ble offentlig kjent denne uken gjennom en orientering fra Sør-Koreas etterretningstjeneste (NIS) til ledende medlemmer av regjeringen i Seoul.

Den nye formuleringen i artikkel 3 i Nord-Koreas lov om atompolitikk skal fastslå hva som skjer dersom ledelsen mister kontroll over landets atomstyrker.

– Dersom kommando- og kontrollsystemet over statens atomstyrker blir satt i fare gjennom fiendtlige angrep … skal et atomangrep gjennomføres automatisk og umiddelbart, heter det i den reviderte lovteksten.

Sørkoreansk etterretning opplyser ifølge The Telegraph at Kim Jong-un fortsatt har den øverste kontrollen over Nord-Koreas atomvåpen, men at grunnlovsendringen nå formaliserer prosedyrer for gjengjeldelse dersom han blir drept eller satt ut av spill.

Mener Iran-angrepene skremte Nord-Korea

Professor Andrei Lankov ved Kookmin-universitetet i Seoul mener utviklingen er en direkte reaksjon på de amerikansk-israelske angrepene mot Iran tidligere i år.

– Dette kan ha vært praksis tidligere også, men nå er det gitt langt større tyngde ved at det er skrevet inn i grunnloven, sier Lankov til The Telegraph.

Han mener særlig de målrettede angrepene mot den iranske ledelsen har gjort inntrykk på regimet i Pyongyang.

– Nord-Korea så den bemerkelsesverdige effektiviteten i de amerikansk-israelske «halshuggingsangrepene», som umiddelbart eliminerte store deler av den iranske ledelsen, og de må nå være livredde, sier han.

Avisen peker samtidig på at et tilsvarende angrep mot Nord-Korea vil være langt vanskeligere å gjennomføre enn operasjonene i Iran.

Landet er nærmest fullstendig lukket mot omverdenen, og utlendinger som får adgang – inkludert diplomater og hjelpearbeidere fra vennligsinnede land – overvåkes tett av myndighetene.

The Telegraph skriver at dette gjør det svært vanskelig å bygge opp den menneskelige etterretningen som var avgjørende for suksessen med angrepene mot Iran.

Kim frykter attentat

Kim Jong-un er kjent for å være svært opptatt av egen sikkerhet. Ifølge avisen er han alltid omgitt av livvakter og unngår å fly. Når han reiser, skjer det ofte med et tungt pansret tog.

Fakta: Nord-Koreas atom- og missilkapasitet

Antall atomvåpen
Det finnes ingen offisielle tall, men vestlige etterretningsmiljøer og forskningsinstitutter anslår at Nord-Korea kan ha mellom 40 og 90 atomstridshoder. Landet antas også å produsere nytt spaltbart materiale hvert år.

Atomtester
Nord-Korea gjennomførte sin første atomprøvesprengning i 2006. Siden da har landet utført seks kjente atomtester, den siste i 2017. Regimet hevdet da å ha testet en hydrogenbombe.

Interkontinentale ballistiske missiler (ICBM)
Nord-Korea har utviklet flere langtrekkende missiler som teoretisk kan nå USA.

De viktigste er:

  • Hwasong-15
    Testet i 2017. Rekkevidde anslått til over 13.000 kilometer.
  • Hwasong-17
    Nord-Koreas største ICBM. Kan trolig bære flere stridshoder samtidig.
  • Hwasong-18
    Nyeste generasjon faststoffdrevet ICBM. Fast drivstoff gjør missilet raskere å klargjøre og vanskeligere å oppdage før utskytning.

Mellomdistanse- og regional kapasitet
Nord-Korea har et stort arsenal av kort- og mellomdistansemissiler som kan nå Sør-Korea, Japan og amerikanske baser i regionen, inkludert Guam.

Flere av missilene kan avfyres fra mobile utskytningsramper, noe som gjør dem vanskeligere å slå ut i et førsteslag.

Ubåtbaserte atomvåpen
Nord-Korea arbeider også med ubåtbaserte ballistiske missiler (SLBM). Regimet har presentert flere ubåter som skal kunne bære atommissiler, men eksperter er usikre på hvor operative disse systemene faktisk er.

Satser på «andreslagsevne»
Mange analytikere mener Nord-Koreas strategi handler om å sikre evnen til å gjennomføre et ødeleggende gjengjeldelsesangrep selv etter et fiendtlig førsteslag. Den nye grunnlovsendringen om automatisk atomrespons passer inn i denne strategien.

Missilforsvar og skjul
Nord-Korea har bygget omfattende anlegg under bakken, mobile rakettsystemer og tunneler for å beskytte atomstyrkene mot angrep. Regimet legger stor vekt på å gjøre utskytningskapasiteten vanskelig å ødelegge før missilene er avfyrt.

Det er brukt KI i utviklingen av denn artikkelen.