Etter mange tiår med kvinnekamp er det nå gutta som er blitt taperne. Det har i alle fall vært gjennomgangsmelodien de siste årene.

Best i alt som er verst

Guttene gjør det dårligere på skolen og færre fullfører. Gamle prestisjefag som medisin og juss, fylles opp av flinke jenter. Gutta ruser seg mer, havner i fengsel, tar oftere selvmord og ingen vil få barn med dem. Legg til at de isolerer seg i kjellerstua og konsumerer porno og høyreekstremt innhold på nett.

Det ser ganske dystert ut.

Nettopp dette bildet vil forskere ved Universitetet i Bergen utfordre. Med konferansen «Guttekraft» var ambisjonen å nyansere, men også løfte fram det positive.

For før vi lar panikken ta oss. Gutter flest er verken tapere, kriminelle, nynazister eller sexistiske. De er verken et offer eller et problem. Selv om overskriftene har gitt et annet inntrykk.

At langt flere kvinner enn menn hadde funnet veien til universitetets aula for å høre forskning om gutta, bekrefter vel egentlig bare en del av utfordringsbildet: Feminisering av skole- og utdanningssystemet. I grunnskolen er omtrent tre av fire lærere kvinner.

Løgn, forbannet løgn og statistikk

Mye av gutteproblemet er skapt ved å «velge sine statistikker med omhu», skal vi tro professor og viserektor Kristoffer Chelsom Vogt.

Han kommer i boka «Det samfunnsskapte utenforskapet» med mange innvendinger mot bildet som er blitt tegnet.

Rett nok ligger guttene etter i skolen, men det tar de igjen i arbeidslivet. Man kan like gjerne snu på det og si at kvinner trenger mer utdanning for å ta igjen gutta lønnsmessig.

De fleste vil også anerkjenne at det er en sammenheng mellom skoleprestasjoner og innsats. Det ville vært merkelig om gutter fikk like gode karakterer når de bruker vesentlig mindre tid på lekser.

Noe som har forsterket inntrykket av gutta som utdanningssinker er at kvinnedominerte yrker i stor grad er blitt akademisert. Mastergrad er eksempelvis blitt ny norm for lærer-, sykepleie- og barnevernsstudier.

Tilsvarende har ikke skjedd med tradisjonelle mannsyrker. Dessuten undervurderes fullstendig at det finnes flere veier inn i arbeidslivet enn gjennom høyere utdanning. Men det har i mindre grad blitt verdsatt i mange år der utdanning har vært nøkkelen til det meste.

Gutta er tregere

Slik kan man vende og vri statistikk mange veier. Ikke minst har det betydning når i livsløpet man måler. Menn har en tendens til å være «late bloomers». Det gutter mangler av ferdigheter og kvalifikasjoner i ungdomsårene, tar de ofte igjen i voksen alder.

Som en kriminolog formulerte det. Den viktigste årsaken til at unge menn slutter med kriminalitet, er at det går over. Den kjedsomheten og spenningssøkenen noen har i ungdommen, forsvinner i møte med jobb, familie og det som hører voksenlivet til.

Like fullt er både trolling, rasistiske ytringer og vold mot kvinner er utbredt. Forskerne er likevel rimelig samstemte om at vi møter det på feil måte, om det er i klasserommet eller samfunnsdebatten. Det hjelper lite å tute ørene fulle av rette idealer eller hva man skal mene.

Hvem er mest stakkar?

Hvem som har det verst psykisk, er en tilsvarende øyet som ser-debatt. Menn topper når det gjelder spesialundervisning, selvmord og antall unge uføre. Mens nivået av psykiske plager er klart størst hos jenter, dominerer også kvinner helt når det gjelder sykefravær og uførhet.

Det er med andre ord ikke en klar fasit på hvem det er mest synd på. I den grad det er et mål.

En annen innvending er hvor stor betydning ekstremverdiene har for gjennomsnittet. Menn er absolutt det ekstreme kjønn i begge ender. De topper ikke bare lista over innsatte i fengsler, antall selvmord og rusbruk, men også over dem med høyest inntekt og formue.

Men i hvilken grad vinner eller taper gutter flest på det?

Statistikk kan skjule mye rart. Et eksempel er den gjentatte fortellingen om datingmarkedets tapere, stadig flere barnløse menn som blir valgt bort og «ikke får pult». Men virkeligheten er ikke fullt så enkelt.

Noe som forstyrrer bildet er at Norge har hatt stor andel arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa. Det er i hovedsak menn uten familie her i landet. Tas disse ut av statistikken, er det rett nok flere barnløse menn enn kvinner, som det alltid har vært. Men økningen er mer marginal, og økningen i barnløshet er lik for kvinner og menn.

Det ville nok skapt mindre overskrifter.

Og definitivt mindre debatt.

For politikere av alle farger har omfavnet gutteproblemet.

Og stort sett alle har paret gutteproblemet med sin egen kjepphest.

Om det er feminismen eller kapitalismen som har skylda for at gutta taper. At skolen er for teoritung eller at det var en generaltabbe å la 6-åringene begynne på skolen.

Kjønn er blitt en kategori som er lettere og mer tabloid å ty til som forklaring enn klasse og bakgrunn. Dessuten skapes det bilde av et slags nullsumspill. At det som er bra for gutter ikke er bra for jenter, og omvendt. Som slett ikke er et svar som fortjener to streker under seg.

Tvert imot kan det eksempelvis innvendes at mer lek i skolen er bra for begge kjønn. Ikke bare for gutta, som vi stadig hører.

Mer oppmerksomhet om gutta er vel og bra. Men det ville være skikkelig dumt om vi lar det fordumme mer enn det hjelper.

Publisert

10.05.2026, kl. 11.15