Jordbruket mener statens tilbud ikke tetter inntektsgapet, men velger likevel å gå inn i forhandlinger.

Forhandlingsleder Bjørn Gimming er likevel tydelig på at staten må bevege seg om det skal bli en avtale.

– Vi går til forhandlingsbordet for å se om det er mulig å få til en avtale. Da må staten bevege seg. Det handler både om å tette inntektsgapet og om å løfte dem som er blitt hengende lengst etter, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag og jordbrukets forhandlingsleder.

Det kommer frem i en pressemelding fra Norges Bondelag.

FORHANDLINGER: Tor Jacob Solberg fra Småbrukarlaget, jordbrukets forhandlingsleder Bjørn Gimming og statens forhandlingsleder Nils Øyvind Bergset under presentasjonen av statens tilbud.
Foto: Norges Bondelag

– Kan ikke akseptere å henge etter

Hovedkonflikten i årets oppgjør er bondens inntekt sammenlignet med resten av samfunnet. Jordbruket mener statens nåværende tilbud ikke utjevner disse forskjellene.

– Staten legger fortsatt opp til at bøndene skal henge etter andre grupper. Det kan vi ikke akseptere, slår Gimming fast.

Dette er statens tilbud

Fredag startet forhandlingene om årets jordbruksoppgjør mellom staten på den ene siden, og jordbruket representert ved Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på den andre.

* Statens tilbud har en ramme på 3,2 milliarder kroner

* Bøndenes krav er på 4,2 milliarder kroner

* Gapet mellom bøndene og staten er mindre i år enn i fjor

* I statens tilbud foreslås det å øke bevilgningen til jordbruksavtalen fra 16,9 milliarder kroner i 2021 til 33 milliarder kroner i 2027

* Forhandlingene skal være avsluttet innen 16. mai

* Stortinget skal behandle jordbruksoppgjøret før sommeren

(Kilder: Regjeringen og Norges Bondelag )

Bøndenes krav handler om å styrke økonomien i næringen og øke matproduksjonen basert på norske ressurser. Gimming viser til at inntektsgapet må tettes for å nå Stortingets mål om økt selvforsyning og beredskap.

For å nå målene om matproduksjon over hele landet, fremhever jordbruket at produksjonene med den svakeste økonomien må prioriteres i forhandlingene.

– Sau og ammeku må løftes. Dette er produksjoner som betyr mye for matproduksjon, beitebruk, verdiskaping og beredskap i store deler av landet, men som i dag har for svak økonomi, forklarer Gimming.

Dette krever bøndene

  • Totalkrav: 4,2 milliarder kroner.

  • Statlig finansiering: 3,78 milliarder kroner kreves dekket over statsbudsjettet.

  • Inntektsgapet: Bøndene tjener anslått over 63 000 kroner mindre enn andre arbeidstakere.

  • Forhandlingspartnere: Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandler med staten.

Dette skal milliardene gå til (Hovedprioriteringer)

  • Tette inntektsgapet og dekke kostnader: Kompensere for uforutsigbar og kraftig kostnadsvekst på blant annet energi og gjødsel.

  • Løfte bunnen: Øke inntektene for bøndene som tjener minst, særlig innen sau, storfekjøtt (ammeku) og mindre gårdsbruk.

  • Distriktssatsing: Snu negativ utvikling i distriktene, med et spesielt fokus på Nord-Norge.

  • Beredskap og matsikkerhet: Langsiktig oppbygging av lagre og tørkesystemer for korn, samt bedre utnyttelse av norske gressarealer.

  • Satsing på unge bønder: Støtte til investeringer (som oppgradering av fjøs) og bedre velferdsordninger for å sikre fremtidig rekruttering.

Frist 16. mai

De årlige forhandlingene mellom staten og jordbruket er nå i gang. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandler på vegne av norske bønder, for å sikre økonomiske rammer som muliggjør drift i hele landet.

Dersom partene kommer til enighet, blir resultatet årets jordbruksavtale. Skulle forhandlingene derimot ende i brudd, sender regjeringen statens opprinnelige tilbud videre til politisk behandling i Stortinget.

Partene har frist til utgangen av 16. mai med å komme i mål.