– Jeg får så mange fortvilte telefoner fra folk, sier Johnny Brenna til Dagbladet. 

Han har jobbet mange år i politiet – både som politimann og politispaner, kriminalpolitisk rådgiver i Høyre og krimekspert på TV og i podkast. Den siste tida har han vært aktuell med TV-programmet «Krimvakta», der han med flere skulle forsøke å oppklare saker som politiet har henlagt.

– Politiet er lite fungerende på hverdagskriminalitet. Henleggelsene kan komme samme dag. Det er
fortvilende. Det er mange saker hvor det er både verdier og bevis, men det blir ikke sett på, sier han.

Antallet henlagte saker har økt kraftig de siste åra. I fjor ble over 30 000 straffesaker henlagt med begrunnelsen manglende saksbehandlingskapasitet. I over halvparten av sakene var det registrert en mistenkt i saken.

Det er mer enn en dobling siden 2021, da det ble henlagt 13 561 saker grunnet manglende kapasitet.

– Skammelig

Brenna reagerer på at det ikke er noen offentlig debatt knyttet til dette – som han påpeker går rett inn i rettssikkerheten til folk. Han trekker også fram politiloven paragraf 1: «Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for».

– Det er en situasjon som er helt .. Ja, det er litt skammelig, egentlig. Det er jo fritt fram for kriminelle! Du er offer for kriminalitet. Så blir du offer igjen, fordi politiet henlegger til tross for at du har bevis og det er en kjent gjerningsperson. 

Før han startet arbeidet med programmet, hadde han en viss anelse om at mange saker ble henlagt. Brenna ble likevel overrasket over omfanget. 

– Jeg hadde ikke trodd at det var så ille. Hvor er vi på vei hen? Er dette noe folk aksepterer? Jeg fatter det
ikke. Det er dieselbrøl for noen kroner dyrere bensin, men hva med dette? Det er jo mye verre, sier han oppgitt. 

Ifølge Brenna blir sakene tall i en bunke for politiet, men han har snakket med og møtt mange av disse ofrene. 

– Folk er så frustrerte og lei seg. Det er det vi erfarer. Det er et
bilde jeg er redd for at galopperer ut av kontroll. Det er et generelt dystert bilde, sier han.

– Gjør noe med deg

Forbundsleder Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund har i flere år vært tydelig på at de fleste pilene i politiet peker feil vei.

– Vi er for få folk. Det er for få etterforskere og en økning av alvorlige og omfattende saker, sammenholdt med større krav til avhør og tekniske bevis. Sakene som henlegges
er ikke de som krever mest, men politiet må prioritere de mest alvorlige sakene, forklarer hun. 

Hun kommer med et hjertesukk om begrepet «hverdagskriminalitet».

– Det høres ut som det er hverdagen, og det bør det ikke være. Det er trygghetsinngripende for publikum – det gjør noe med tryggheten vår og tilliten til politiet. Jeg vil nesten kalle det «trygghetstruende kriminalitet». Det er noe mer alvorlig i dette enn bare et innbrudd, for eksempel. Det gjør noe med deg. 

Skatvold peker på et sammensatt problem. Blant annet jobber politiet med tungvindte systemer og trenger et digitalt løft. I tillegg er det rekordmange som slutter i politiet. 

– Vil gjøre en forskjell

Samtidig har politiet fått en økende utfordring med den sikkerhetspolitiske situasjonen, som legger beslag på ressurser.

– De ansatte i politiet synes også det er fortvilende. De kommer i direkte kontakt med disse fortvilte personene de også. Det kan være en ungdom som blir ranet for
en mobil eller jakke, og blir usikker og utrygg. Disse politifolka vil gjøre en forskjell.
Det var derfor de ble politi. Så de synes det er vondt, sier hun. 

Politiets Fellesforbund har jevnlig dialog med Politidirektoratet, og opplever at det er enighet om utfordringene. 

– Det tas ikke nok på alvor politisk, sier hun. 

Riksrevisjonen kritiserte politiet for fallende antall oppklarte forbrytelser allerede i en rapport i 2022. Da var oppklaringsprosenten fem prosentpoeng bedre enn det den er i dag.

HAR STYRKET: Justisminister Astri Aas-Hansen understreker at regjeringen har styrket politiet og mener det bør være rom for å bekjempe hverdagskriminaliteten. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen sier at regjeringen vil fortsette å styrke politiets evne til å forebygge, avdekke og etterforske kriminalitet, og stille de som begår kriminalitet for retten. 

– Derfor har vi de siste åra styrket politiet og påtalemyndigheten med betydelige ressurser. Det har aldri vært flere folk i politiet, og fra budsjettåret 2025 er det tilført 600 millioner kroner til bekjempelse av kriminelle nettverk. Dette er midler som kommer i tillegg til de ordinære satsingene. Det bør derfor være rom for å også bekjempe den såkalte hverdagskriminaliteten, selv om politiet alltid må gjøre en prioritering og må få mest mulig ut av ressursene de har, sier hun. 

Hun understreker at regjeringen har forventninger til at en styrket styring på straffesaksområdet vil gi effekter. 

– Og vi forventer at avvikende resultater når det gjelder henleggelser følges opp både av politiet og av Riksadvokaten.

– Det er alvorlig

I rapporten «Riksadvokatens kommentarer til straffesaksbehandlingen i andre tertial 2025» trekker Riksadvokaten fram utfordringene knyttet til kapasitet og digitale systemer.

– Det er alvorlig at oppklaringsprosenten har vært fallende over tid, sa konstituert statsadvokat, Patrick Kr. H. Steensby, hos Riksadvokaten til Politiforum i forbindelse med rapporten i februar.

FANGET PÅ KAMERA: Butikksjef Martin Brandt ble sjokkert da han oppdaget flere tilfeller av tyveri på butikken Card Center i Kristiansand.
Video: Martin Brandt

Han fortalte at både Politidirektoratet og Den høyere påtalemyndighet jobbet med ulike tiltak, blant annet gjennom fagledelse, prosjekter for å heve kompetansen og styrke innsatsen mot kriminalitet rettet mot datasystemer og massebedragerier.

– Dette er et langsiktig og pågående arbeid, som vi forventer vil gi resultater. Samtidig er det avgjørende at de nevnte hovedårsakene til den negative utviklingen på straffesaksfeltet i politiet løses snarlig, sa han.