BRUSSEL, BELGIA (Nettavisen): – Jeg tror ikke at Nato er borte om fem år, men hvor alliansen står avhenger av de europeiske medlemslandenes evne til å fylle gapet etter et sterkt redusert amerikansk fotavtrykk i Europa og ikke minst av utfallet av Ukraina-krigen.
Det sier Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité, til Nettavisen.
TROR NATO OVERLEVER: Kate Hansen Bundt er generalsekretær i organisasjonen Den norske atlanterhavskomite.
Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)
Les også: Putin truer nytt land: – Vi ser hva som skjer
Toppmøte i Ankara
I juli samles statsledere og regjeringssjefer fra de 32 medlemslandene til toppmøte i Ankara. Marsjordren fra Haag-møtet i 2025 var at europeiske allierte må trappe opp pengebruken og innsatsen betydelig og i hovedsak selv ta ansvar for det konvensjonelle forsvaret av Europa.
I TYRKIA: Natos generalsekretær Mark Rutte vinker fra bilen under et besøk i Ankara 22. april.
Foto: Adem Altan (AFP)
To måneder før Ankara er de politiske knutene på tråden mellom USA og europeiske allierte godt synlige. Det har vært gjentatte utspill fra Washington om dårlige allierte etter Iran-krigen. I forrige uke kom kunngjøringen om at USA vil kalle tilbake en hel brigade, 5000 soldater, fra Tyskland. Og Grønland-truslene spøker i bakgrunnen.
Hjemme alene-frykt
De mest pessimistiske Nato-medlemmene spør seg om alliansen vil overleve Donald Trumps andre presidentperiode. Det snakkes om tre mulige scenarioer:
«Best case» er mindre amerikansk deltakelse. Det neste alternativet er et USA som melder seg ut av Nato og etterlater de 30 europeiske medlemmene «hjemme alene». Det siste alternativet, «worst case», er et USA som er fiendtlig innstilt overfor tidligere europeiske allierte.
Les også: Tyskland forsøker å kjøpe Tomahawk-missiler til overpris
Rebalansering
Andre sier at ryktet om Natos død er betydelig overdrevet. Kate Hansen Bundt tilhører denne gruppen.
Hun mener det er lagt et solid grunnlag for veien videre, men forutsetter omfattende reformer og en rebalansering av Nato. Reformbehovet er det stor enighet om innad i alliansen, påpeker hun, «større enn det nyhetsoverskriftene vanligvis gir inntrykk av».
MØTE: Natos generalsekretær Mark Rutte i møte med USAs president Donald Trump 14. juli i 2025.
Foto: NATO
«Nato 3.0»
I Nato-hovedkvarteret i Brussel forsøker man å holde den politiske frustrasjonen i sjakk. Her jobbes det for fullt med forberedelsene til toppmøtet og det strategiske skiftet, «Nato 3.0», som Eldbridge Colby, politisk sjef i det amerikanske forsvarsdepartementet, har kalt det.
I Brussel snakkes det om «et mer europeisk Nato» og et «byrdeskifte».
I Ankara skal det gjøres opp et foreløpig regnskap for fremdriften og hvor langt unna medlemslandene er 5-prosentmålet.
En første pekepinn kan komme 19. mai når Nato-landenes forsvarssjefer samles i Brussel.
NY VERSJON: Elbridge A. Colby, USAs viseforsvarsminister, på Nato-møte i Brussel i februar. På dette møtet omtalte han det strategiske skiftet forsvarsalliansen nå står overfor som «Nato 3.0».
Foto: NATO
I beste fall-scenario
Nettavisen spør Kate Hansen Bundt hvordan hun tror Nato vil se ut om fem år:
– Et «best case»-scenario vil være et Nato der USA opprettholder sin strategiske avskrekking med atomvåpen og har beholdt noen soldater og enkelte konvensjonelle ressurser i Europa, svarer hun.
Bundt avdramatiserer et stykke på vei Trumps varslede uttrekning av 5000 amerikanske soldater fra tyske baser. Hun utelukker ikke at han ønsket å straffe Tysklands forbundskansler som hadde uttalt at Iran ydmyker USA. Samtidig har denne nedbyggingen av amerikanske soldater vært varslet lenge, påpeker hun.
– Amerikansk selvmål
– Det er naturlig å redusere i Tyskland, som har rundt 40.000 amerikanske soldater. Men beslutningen ligner et amerikansk selvmål, sier hun.
Hun omtaler USAs baser i Tyskland, blant dem flybasen Ramstein og garnisonen i Stuttgart, som «fremskutt amerikansk makt».
– Tyskland er i virkeligheten USAs logistiske nav i Europa. Det gir dem mulighet til å operere utenfor eget territorium. Det sikrer hurtig reaksjonsevne og strategisk dybde til operasjoner for maktprojisering i Sentral-Asia, Afrika og Midtøsten. Jeg tror ikke Pentagon ønsker å avvikle noe av dette.
– Men Trump er uforutsigbar?
– Ja, hans kansellering av Joe Bidens avtale om å utplassere langtrekkende missiler blant annet av typen Tomahawk i Tyskland er mer problematisk. Formålet var å hjelpe Europa til å lukke et kritisk konvensjonelt avskrekkingsgap overfor Russland. Dette er våpen som Europa ikke besitter selv.
Les også: Vil ha forsvarsunion med EU, Ukraina, Norge og Storbritannia
MØTES IGJEN: 7. og 8. juli er Tyrkias president Tayyip Erdogan vert når Natos generalsekretær Mark Rutte ønsker velkommen til toppmøte i Ankara.
Foto: Murat Kula/PPO/Reuters
Avskrekke nok
– Hvordan løser Europas Nato-medlemmer utfordringen med mindre USA?
– Her snakkes det om såkalte strategiske kapabiliteter. Det er ting som langtrekkende missiler, etterretning, satelittovervåkning, tanking av fly i lufta, løftekapasiteter og evnen til å planlegge og lede store militæroperasjoner. Noe må vi kjøpe, produsere eller utvikle selv, men vi trenger ikke å erstatte alt det USA har. Vi skal bare avskrekke Russland nok til at de ikke går til krig mot oss.
Bundt sier europeiske allierte er i ferd med å gjøre sin hjemmelekse fra Haag og nå ruster opp mye mer.
– Det har styrket den europeiske pilaren i Nato. Europa har tatt mer ansvar, sier hun.
– EU/Nato-samarbeidet tettere enn noen gang
Hva er EUs rolle når Natos medlemsland ruster opp?
– EU er ikke rigget for å bli en forsvarsallianse, men EU er en viktig sikkerhetspolitisk aktør. De besitter finansielle og regulatoriske virkemidler som bidrar til medlemslandenes forsvarsevne, sier Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité.
Hun viser til at EU legger til rette for at medlemslandene produserer og kjøper inn de kapabilitetene Nato kan bruke, EUs rolle i forsvaret mot hybride angrep og for å sikre mobilitet.
– Beskjeden vi får er at EU/Nato-samarbeidet er tettere enn noen gang, sier Bundt til Nettavisen.
Les også: Hysj-hysj rundt EUs Nato-alternativ: – Et intenst arbeid
Et worst case-scenario
På spørsmål om Nato vil overleve Trumps presidentperiode, svarer hun:
– Ja, jeg tror ikke noe på at Nato vil forsvinne de neste årene. Spørsmålet er mer hvilket Nato som vil overleve. Et «worst case»-scenario er at USA forlater oss eller blir vår fiende. Uansett scenario, må vi ruste opp, vi må stå mer på egne bein. Det er viktig at land som Tyskland leder an, og de har tatt oppgaven på alvor.
Bundt viser til at Tysklands forsvarsbudsjett kan komme til å nå 155 milliarder euro i 2029. Det er det dobbelte av atommaktene Frankrikes og Storbritannias.
– Trump har hatt en rekke utspill som har skapt hodebry i forsvarsalliansen. Hvordan tror du de tenker i Nato-hovedkvarteret i Brussel nå, før toppmøtet i Ankara?
– Jeg tror man prøver å holde hodet kaldt. Vi står i et strategisk skifte. Det jobbes med agendaen som skal prege toppmøtet. Her skal det vises til konkrete tall for at medlemslandene nå nærmer seg 5-prosentmålet som ble vedtatt i 2025. Temaet vil også være styrking av den forsvarsindustrielle basen: hvordan Europa skal kunne produsere og fremskaffe kapabiliteter selv. Det vil også handle om støtten til Ukraina. Det er om å gjøre at USA opprettholder sitt løfte om at Europa kan kjøpe militært materiell til Ukraina fra USA. Jeg vet at man jobber hardt for å levere på disse tre punktene.
Natos 5 prosent-mål
- På Nato-toppmøtet i Haag i 2025 ble det satt et nytt prosentmål for medlemslandenes pengebruk på klassisk forsvarsbygging og forsvarsrelaterte investeringer.
- Det nye målet er 5 prosent av BNP årlig innen 2035.
- Omtrent 3,5 prosent skal gå til kjerneoppgaver innen forsvar og til å møte Natos kapabilitetsmål.
- De resterende 1,5 prosent kan gå til såkalt forsvars- og sikkerhetsrelaterte utgifter. Det kan blant annet være beskyttelse av kritisk infrastruktur, sivil beredskap og styrking av den forsvarsindustrielle basen.
Kilde: Nato.int
Les også: Ny korrupsjonsskandale rammer Zelenskyj: – Veldig, veldig alvorlig
Fylle gapet
Trumps mange utspill skaper uro og svekker troverdigheten til alliansen og til den amerikanske sikkerhetsgarantien, mener hun, men legger til:
– Folkene i Nato jobber praktisk med å løse konkrete oppgaver her og nå. Det viktigste er å beholde USA på innsiden av Nato inntil videre, mens vi ruster opp for å fylle gapet de vil etterlate seg.
Les også: – Noe er i ferd med å endre seg i Russland
– Må ikke havne i hendene på russerne
– Hva betyr støtten Ukraina får for Europas forsvarsevne?
– Støtten til Ukraina er en investering i vår egen sikkerhet. Dessverre har Trump-administrasjonen vurdert det slik at Ukraina er Europas problem. Fra vårt ståsted er Russland-trusselen åpenbar. Vi kan ikke havne i en situasjon der Europas største, mest erfarne og stridsdyktige hær havner i hendene på russerne. Da har vi plutselig den russiske sikkerhetstjenesten FSB stående på grensen til flere Nato-land som Romania, Ungarn, Slovakia og Polen, sier Bundt.
Les også: Slår Nato-alarm: – Katastrofal utvikling
Vil du se neste video?
Slår seg løs i frekk dans1:20
Hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth, forteller i Ukrainapodden at president Vladimir Putin blir stadig mer bekymret for egen sikkerhet.