(Nettavisen): Etter rentehoppet torsdag er det flere som spør seg om dette er riktig medisin for å få ned prisveksten.
Noen mener vi trenger minst et rentehopp til, mens andre frykter at økt rente vil presse fram enda høyere lønnsvekst og dermed virke stikk motsatt av hensikten, som er å få ned prisveksten.
Politikere i opposisjon, som Høyres Nikolai Astrup, var raskt ute med å skylde på regjeringen for at den ikke har gjort «nok» for å «stramme inn økonomien».
Men hva betyr det egentlig å «stramme inn» eller «kjøle ned» økonomien?
Les også: Renta: Frykter lønnsfiasko
– Skadelig for samfunnet
Samfunnsøkonom Olav Slettebø, som arbeider med nasjonalregnskap-statistikk i SSB, etterlyser en debatt om kostnaden ved å insistere på at inflasjonen skal ned på to prosent, som er Norges Banks vedtatte mål.
«Lavere temperatur i økonomien» er nemlig bare en litt penere måte å si høyere arbeidsledighet og lavere sysselsetting på, påpeker Slettebø
– Det kan av og til høres ut som økonomer ønsker seg høyere ledighet, for da får vi ned inflasjonen?
– Ja, det er et utbredt syn innen faget.
Men teorien holder ikke alltid vann, fremholder han:
– En tidligere amerikansk finansminister, Larry Summers (under Billl Clinton, red.anm.), mente i 2022 at USA trengte 10 millioner nye arbeidsledige for å få ned inflasjonen, men han tok feil.
Inflasjonen kom ned uten at ledigheten steg noe særlig, sier Slettebø.
– Teorien er altså omdiskutert. Og det finnes så vidt jeg vet ikke dekning i norske data for at høy ledighet må til for å knekke inflasjonen. Det er skadelig for samfunnet om mange som kunne jobbet, ikke får gjort det. Nå er det folk i sin beste alder som ryker, folk i sent 40- og 50-årene, som kanskje ikke så lett får seg ny jobb igjen.
Les også: Nådeløs Spetalen: – Støre tømmer folks lommebøker
Slakter Norges Bank
Mange vil bli stående utenfor arbeidsmarkedet resten av sine liv, tror Slettebø, som spør seg om den prioriteringen er verdt kostnaden.
– De som nå faller utenfor, er ikke en synlig gruppe i norsk offentlighet. Vi hører lite fra dem, men de er jo mer enn tall i en statistikk. De har familier å forsørge. Hvor mange tusen må skyves ut av arbeidsmarkedet for å nå et temmelig arbitrært mål om to prosent prisvekst?
Slettebø tar dermed oppgjør med Norges Banks vedtatte inflasjonsmål:
– Det finnes ingen faglig dokumentasjon på at to prosent inflasjon er noe «bedre» enn tre prosent, for eksempel.
Les også: Toppøkonom: – Blir ikke kaldkvelt
– Renta treffer skjevt
– Men er det ikke også slik at en høyere rente også er et tegn på at økonomien går godt?
– Frontfaget går godt, men står for bare en liten del av den samlede sysselsettingen i Norge. Det er frontfaget som nå driver høy lønns- og prisvekst (frontfaget representerer eksportindustrien, red. anm).
Dette er ikke en «bug», men en «feature», mener samfunnsøkonomen.
– Høye lønnsoppgjør vedvarer til arbeidernes andel av verdiskapingen er tilbake på sitt historiske snitt. Deretter faller lønns- og inflasjonsimpulsen herfra bort. Derfor er det neppe nødvendig å tvinge fram økt ledighet i norsk bygge- og anleggsnæring for å få ned inflasjonen.
I en lang periode har kronekursen vært svak, og dette har tjent industrien fordi det da blir billigere å importere fra Norge.
Men Norges Bank ønsker en sterk krone, siden det virker såkalt «innstrammende».
Det betyr at det blir dyrere å kjøpe norsk, og dermed mindre penger i kassa for norske eksportbedrifter. Med det betyr også at arbeidsplasser vil bli rammet:
– Renta treffer skjevt. Noen næringer rammes særlig hardt, som bygg og anlegg. I denne næringen har sysselsettingen vært fallende siden 2022, sier Slettebø.
Boligkjøp og oppussing påvirkes raskt av renta: lav rente fyrer opp og høy rente demper både privatmarkedet og etterspørselen fra kommunene, poengterer han.
Mange andre er derimot sysselsatt i næringer som påvirkes lite av inflasjon, for eksempel ansatte i offentlig sektor, som utgjør en tredel av alle sysselsatte.
Les også: Frykter rentehopp: – Har tøyd strikken langt
– Er det lurt å øke dosen?
SSB-økonomen er skeptisk til at rentevåpenet i det hele tatt fungerer så godt som mange tror.
– Resultatene taler for seg. Vi har hatt 14 rentehevinger. Nå har vi Europas dårligste sysselsettingsutvikling, nest etter Finland, og fortsatt inflasjon godt over målet. Det skyldes at virkningen av renta på inflasjonen er ekstremt svak.
Faktisk trekker renta opp boligrelaterte priser, som utgjør en tredjedel av total inflasjon, fastslår Slettebø.
– Samtidig er bivirkningene på arbeidsmarkedet smertefulle. Er det lurt å stadig øke dosen av en medisin som har svak effekt, men kraftige bivirkninger, uansett hva som er årsak til inflasjonen?
– Neppe optimalt
Slettebø trekker en parallell til USA på 1980-tallet, da Paul Volcker førte en stram pengepolitikk. Inflasjonen gikk ned, men arbeidsledigheten ble svært høy:
– Konsekvensene var drøye. Langvarig knekte samfunn, bitterhet, misnøye og folk som ble kastet ut av arbeidslivet for godt.
Er det ett land der etterspørselsstyring via rentehevinger skulle funke, måtte det være Norge, fordi mange har høy gjeld og flytende rente. Men effekten uteblir, mener Slettebø.
– Derfor trenger vi en systemdebatt. Skal vi finstyre ned mot to prosent hvis kostnaden er elendig sysselsetting? Eller kunne pengepolitikken vært litt mer fleksibel? Det har langvarige negative konsekvenser for nasjonen hvis sysselsettingen faller. Vi har også et svakt storting og masse penger på bok – så faren er at vi ender vi opp med flere dårlig utredede redningspakker som konsekvens. Det er neppe samfunnsøkonomisk optimalt, det vi nå holder på med.
Les også: Refser regjeringen etter renteøkningen
Ida Wolden Bache: – Nødvendig
I forbindelse med rentebeslutningen torsdag, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache til Nettavisen at det er nødvendig å heve renten for å sørge for at finansmarkedene har tillit til inflasjonsmålet i Norge.
Hvis det ikke skjer, tror hun langt flere vil miste jobben:
– Tilliten til inflasjonsmålet kan ikke tas for gitt, det er viktig å bevare den tilliten. I finansmarkedene, for eksempel, så er det mange som tar for gitt at vi vil reagere når det blir utsikter til høy inflasjon. Og hvis vi over tid ikke reagerer systematisk på det, ja, så risikerer vi at den tilliten glipper.
Det får negative konsekvenser, mener sentralbanksjefen:
– Det kan føre til en svekkelse av kronekursen, som igjen kan føre til høyere prisvekst. Det kan i sin tur gjøre det vanskeligere å få prisveksten ned igjen, så vi må øke renten mye mer, og det vil medføre større kostnader i form av tapte arbeidsplasser.