Russlands president Vladimir Putin bruker stadig mer tid i et bunkerkompleks i Krasnodar-regionen ved Svartehavet.
Derfra «mikrostyrer» han krigen i Ukraina, ifølge nylige etterretninger omtalt av Financial Times (FT).
Det kan være en medvirkende årsak til at krigen går dårlig for Russland, mener den danske krigshistorikeren Jeppe Trautner.
– Putin er en eldre og svært ideologisk mann. Det kan gjøre ham irrasjonell i vurderingene av hvordan krigen går og hva som er mulig militært, sier Trautner til danske B.T..
Les også: Putin truer nytt land: – Vi ser hva som skjer
Sender soldater inn i en kjøttkvern
Flere internasjonale medier har omtalt en europeiske etterretningsrapport som mener at Putin i økende grad frykter å bli utsatt for et attentat, enten fra ukrainsk side eller i forbindelse med et internt kuppforsøk i Russland.
Kilder som FT har snakket med, forteller at Putin får daglige orienteringer om utviklingen i krigen, blant annet om hvilke områder som vinnes eller tapes.
Putin skal ifølge FT bruke rundt 70 prosent av tiden sin på krigen, mens resten går til møter med statsledere og spørsmål knyttet til russisk økonomi.
SEIERSPARADEN: Russlands president Vladimir Putin holder tale under seiersparaden i Moskva lørdag 9. mai 2026, under markeringen av 81-årsdagen for Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland under andre verdenskrig.
Foto: Pavel Bednyakov / AP / NTB
Trautner sier det er naturlig at Putin følger krigen tett, siden han har investert mye politisk prestisje i den. Samtidig peker han på risikoen ved at politiske ledere blir for detaljstyrende i militære spørsmål.
– Akkurat nå sender Russland soldatene inn i en kjøttkvern, der de blir drept av ukrainske droner. Uten at det gir Russland framgang på slagmarken. Det er en tåpelig krig som utenfra fremstår inkompetent styrt, med de store tapene Russland lider, sier Trautner.
Ifølge CNN anslår vestlige land at Russland mister rundt 30.000 drepte og sårede soldater i måneden.
Les også: Putin: Tror Ukraina-krigen går mot slutten
– Kan ikke innrømme feil
Trautner mener Putins innblanding kan bidra til at unge menn sendes til fronten til det som i praksis blir en sikker død.
– En diktator som Vladimir Putin kan ikke ta feil eller innrømme feil. Hvis han gjør det, viser han svakhet, og det er farlig for en diktator som vil beholde makten. Derfor kan det være vanskelig for diktatoren å endre strategi, sier Trautner.
Han advarer samtidig om at ledere i slike systemer kan risikere å få et forskjønnet bilde av situasjonen fra sine rådgivere.
– Det kan bety at diktatoren tar helt feilaktige og irrasjonelle beslutninger, sier Trautner.
Les også: Putin med Nato-stikk på nedtonet seiersdagsmarkering i Russland
Mener noe er i ferd med å endre seg i Russland
Kreml-analytiker Tatiana Stanovaya har også pekt på tegn til økt press i Russland. I en analyse skriver hun at det for første gang på flere år kan være tegn til et skifte.
– Noe er i ferd med å endre seg i Russland, skrev hun på X forrige uke.
Stanovaya er en russisk statsviter og en av de mest brukte analytikerne på russisk politikk internasjonalt. Hun er grunnlegger av det russiskbaserte analyseselskapet R. Politik.
Hun viser til interne spenninger, maktkamp blant eliten, frykt for å miste kontrollen og økt sårbarhet for ukrainske angrep.
– Inntil nylig antok mange at Putin hadde en plan, selv om den bare handlet om å holde krigen gående. Nå vokser tvilen om en slik plan i det hele tatt finnes, skrev Stanovaya.
Les også: Natos framtid: – Det er worst case-scenario
Angrep langt inne i Russland
Krigen setter også tydeligere spor inne i Russland. Det har vært ukrainske droneangrep dypt inne i landet. For første gang skal flyalarmen også ha gått 2000 kilometer inne i Russland, i Khanty-Mansijsk-regionen i Sibir.
Samtidig viser nye tall fra den amerikanske tankesmia Institute for the Study of War at Russland i april mistet mer territorium enn de erobret i Ukraina. Det skal være første gang siden Ukrainas offensiv i Kursk i august 2024.
Russland-forsker Jakub M. Godzimirski ved Nupi sier til Nettavisen at krigen er blitt vanskeligere å holde på avstand også i Russland.
– I lang tid kunne mange russere leve ganske normale liv selv om krigen pågikk. Nå kommer konsekvensene nærmere folk flest, sier han.
Lørdag markerte Russland 81-årsdagen for seieren over Nazi-Tyskland med parade på Den røde plass i Moskva. Årets parade var både kortere enn vanlig og uten flere pansrede kjøretøy og missiler, blant annet på grunn av frykt for ukrainske droneangrep.
Les også: Putins maktshow slår sprekker: – Et nederlag
Innholdskarusell med 20 artikler.