Før de sentrale energimyndigheter kan behandle konsesjonssøknader, må kommunene igjen behandle arealbruken i planområdet etter Plan- og bygningsloven. Det betyr at kommuner allerede når de første vindkraftplaner lanseres fra utbygger, kan si nei til å gå videre, og avvise ønsket om konsekvensutredninger (KU).
En konsekvensutredning skal presentere mest mulig kunnskap om forventede virkninger av de foreslåtte prosjektene, og en skulle tro at mest mulig kunnskap på bordet var ønsket av de lokalpolitikerne som skal ta disse viktige avgjørelsene. De fleste berørte kommuner i Agder sier imidlertid nei til at det foretas konsekvensutredning av vindkraftprosjekter, og mange undres hvorfor.
«Vindkraftsaker er ikke egna til å håndteres lokalt,» mente ordføreren i Bygland på NRK for ei tid tilbake, fordi belastningen er for stor for lokalpolitikerne og følelsene for sterke. Nå foreslår NHO, LO, Fornybar Norge, utbyggere og politikere som ønsker seg mer vindkraft, å pålegge kommunene å akseptere KU-er av de foreslåtte vindkraftprosjektene. Kunnskapen må på bordet før kommunestyrene tar stilling, hevdes det fra disse.
I forkant av en KU kan alle berørte parter under høring gi innspill til hvilke temaer utredningene bør inneholde, men det er de sentrale energimyndighetene som bestemmer innholdet og temaene i utredningsprogrammet. Hva disse KU-ene forteller, og hvem det er som bestiller og utfører dem, er viktige spørsmål å belyse.
Gjennom flere tiår var jeg saksbehandler innen offentlig miljøvern med mange konsekvensutredninger å forholde meg til. En del år var jeg også hovedansvarlig saksbehandler for vindkraftsaker hos Statsforvalteren i Agder (hovedsakelig Vest-Agder) – den gang Fylkesmannen. Det ga meg mye kunnskap om innhold i, og prosessene knytta til vindkraft. De siste 7 åra har jeg som pensjonist i tillegg fått mer kunnskap som privat engasjert i vindkraftsaker.
Jeg har til gode å se en KU som fraråder et prosjekt gjennomført, enten det gjelder vindkraft eller annen utbygging. Det er utbygger som engasjerer og betaler konsulenter til å utrede disse KU-ene. Ofte er kunnskap om virkningene av planlagte inngrep mangelfulle, og da sier Naturmangfoldlovens § 9, «føre var»-prinsippet, at tvilen skal komme naturen til gode. Min erfaring er at det motsatte gjerne skjer, at tvil og manglende kunnskap kommer utbygger til gode i KU-ene.
Jeg har til gode å se en KU som fraråder et prosjekt gjennomført.
De offentlige tilsynsmyndigheter vil etter min erfaring ytterst sjelden underkjenne en KU. Jeg har i løpet av min lange yrkeskarriere opplevd to tilfeller der sentrale myndigheter har underkjent KU-er, med krav om nye utredninger fra andre konsulenter. Disse sakene var knyttet til hyttebygging og villrein i øvre Setesdal, og i begge tilfeller kom den av staten nye oppnevnte konsulenten til motsatt konklusjon – som gavnet hensynet til dyra.
Jeg var hovedvitne i rettssaken mot Buhei vindkraftanlegg i Kvinesdal i Lister Tingrett våren 2019, og der «slaktet» jeg KU-en som var utarbeidet, og som skulle vurdere prosjektets innvirkning på villrein. At prosjektet lå innenfor grensene til det nasjonale villreinområdet Setesdal Ryfylke, som regjering og Storting vedtok i 2006, var ikke engang nevnt i KU-en.
Men aller viktigst er det å få fram at det er veldig mange viktige forhold som ikke belyses i disse KU-ene. Mitt fag er i første rekke naturvitenskap, og KU-ene fokuserer der gjerne ensidig på forekomsten av truede arter på den nasjonale rødlista. KU-ene tar ikke opp hvordan vindkraft forsterker naturkrisa.
Til nå har jeg heller aldri sett en medisinsk kyndig uttale seg i utbyggernes KU-er om helseutfordringene som følger.
I de berørte lokalsamfunnene er det noen som tjener godt på etablering av vindkraft, mens det at langt flere innbyggere får redusert både eiendomsverdi og livskvalitet ikke omtales i KU-ene. At lokalsamfunn står igjen sterkt splitta etter lengre vindkraftdebatt er også viktig!
Så når lokalpolitikerne sier nei til konsekvensutredninger i tidlig planfase, så har jeg den største forståelse for dette. Denne delen av lokaldemokratiet mener jeg NHO, LO, Fornybar Norge og øvrige tilhengere av vindkraft må lære seg å respektere!