- Finansminister Jens Stoltenberg frykter 2400 rike personer vil betale null i inntektsskatt og formuesskatt, dersom formuesskatten fjernes.
- Henrik Asheim mener «nullskattyter» er et meningsløst begrep og forsvarer Høyres forslag om å fjerne deler av formuesskatten.
- Stoltenberg mener debatten er preget av sterke overdrivelser eller faktiske feil.
Vis mer
– Det er et problem om de mest velstående ikke bidrar til felleskassen. Det undergraver tilliten og troverdigheten til hele skattesystemet og hvordan vi finansierer velferden vår, dersom noen av de vi ser på listene over Norges rikeste betaler null kroner i personskatt, sier Stoltenberg til VG.
Tidligere har finansministeren advart mot at Høyre og Frps politikk kan skape nullskattytere., altså folk som hverken betaler formue- eller inntektsskatt.
Nå har Stoltenberg helt ferske tall fra Finansdepartementet:
- Over 2400 personer med en netto formue på over 10 millioner kroner vil betale null kroner i personskattbetale null kroner i personskattDet er mulig å ha mye penger uten å ha lønn, fordi eiere kan ta ut utbytte fra bedriften. og formuesskatt, dersom hele formuesskatten fjernes.
Departementet anslår at antallet som hverken betaler inntekt- eller formuesskatt totalt øker med om lag 27.200 til 537.400 personer, dersom skatten fjernes.
Asheim: – Meningsløst
I et intervju med Bergens Tidende fredag, svarte Høyre-nestleder Henrik Asheim at «man kan leve med» at noen av landets rikeste ikke alltid betaler skatt.
– Nullskattyter er et meningsløst begrep som vi må slutte med. Vi kommer aldri til å ha et skattesystem der personer med evne til å betale skatt, ikke betaler skatt, sier Asheim til VG.
Høyre ønsker å fjerne formuesskatten på så kalt arbeidende kapital, som er aksjer, eiendom og bygg. Frp vil fjerne hele formuesskatten.
– I enkeltår kan det være at noen ikke betaler skatt, men det er bare fordi de fremdeles lever av det utbyttet de skattet mye av året før, eller fordi de går med underskudd. Høyre vil fjerne formuesskatten på norske arbeidsplasser. Men vi skal fortsatt ha en formuesskatt på privat forbruk, fortsetter Asheim.
Tja til formuesskatt
Selv om Stoltenberg har åpnet for å endre formuesskatten som en del av et skatteforlik, kan han ikke leve med at noen av landets rikeste ender opp som nullskattytere.
– Å fjerne den eneste personskatten av betydning som mange av de mest velstående betaler, er både uklokt og usosialt, sier han.
Hva er formuesskatt?
Formuesskatt er en skatt du må betale hvis du eier verdier, som for eksempel hus, aksjer eller bedrifter. Det er ikke en skatt på lønn, men på det du eier.
For enslige må du betale formuesskatt dersom formuen din er på netto 1,7 millioner kroner, altså dersom du sitter igjen med 1,7 millioner etter å ha trukket fra gjeld.
Hvem betaler den?
Det er bare de som har formue over en viss sum som må betale denne skatten. De fleste unge og folk flest betaler ikke formuesskatt.
I 2022 var det 623 400 bosatte personer over 17 år som betalte formuesskatt. Kun 40.000 av dem betalte over 100.000 kroner.
Hvorfor er skaper den debatt?
Noen mener formuesskatten gjør det vanskeligere å starte og drive bedrifter i Norge, fordi eierne må betale skatt selv om de ikke har tjent penger ennå. Andre mener skatten er viktig for å fordele rikdom.
Mange andre land har ikke formuesskatt, men de har gjerne arveskattarveskattEn skatt som betales på arv, altså verdier som overføres fra en person til en annen ved dødsfall. eller høyere arveavgift og selskapsskatt.
Hvorfor snakker vi om bedrifter?
Formuesskatten betales av personer som har formue over en viss verdi. Den bestemmes av blant annet verdien på aksjer, eiendom, bankinnskudd, maskiner og annet utstyr.
Derfor knyttes den ofte til næringsliv – fordi mye av formuesskatten som blir betalt i Norge gjelder aksjer i bedrifter.
Stoltenberg mener høyresiden må finne bedre argumenter enn bare å si at formuesskatten er en belastning for næringslivet.
– Alle skatter er en belastning. Du må jo påvise at kostnaden er større enn det du får igjen, nemlig finansiering av velferden og sosial utjevning, slår han fast til VG.
Henrik Asheim mener resonnementet til Stoltenberg er «helt merkelig».
– I det ligger det jo en erkjennelse av at han har gjort belastningen større ved å øke så å si alt som finnes av skatter. Høyre vil gjøre belastningen minst mulig ved å kutte skattene. Både for næringslivet slik at de kan investere, skape flere arbeidsplasser og større verdier. Men også for folk slik at de kan beholde mer av egne penger og få en romsligere hverdag, sier han.
Mener eiere overdriver
86 prosent av alle nordmenn betaler ikke formuesskatt.
– Er det litt mye snakk om formuesskatten i denne valgkampen, en skatt tross alt veldig få i Norge betaler?
– Jeg tror aldri en politiker skal si det er for mye snakk om et tema som mange er opptatt av å diskutere. Det som er viktig er at vi diskuterer den basert på fakta og erkjenner noen av dilemmaene vi står overfor, sier han.
– Men det jeg synes er synd i denne debatten er at mange av de eksemplene som brukes, enten er sterke overdrivelser, eller faktisk feil! sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til VG.
Han trekker frem to nylige eksempler:
- Eieren av et kaffebrenneri i Ålesund sa hun måtte betale 40.000 kroner i formuesskatt på grunn av en kaffemaskin. Egentlig betalte hun kun 380 kroner. Hun har senere beklaget feilen til Sunnmørsposten.
- Eierne av matgrossisten Oluf Lorentzen advarte sine ansatte om formuesskatten. Samtidig tok de ut gigantutbytte, har Aftenposten skrevet.
Klassekampen har nylig også skrevet om Maritime Optima og gründer Kristin Omholt-Jensen. Hun hevder de blir skjøvet ut av Norge fordi de må betale 40.000 kroner i formuesskatt, samtidig har selskapet fått 10 millioner kroner i støtte fra staten.
Avviser næringsfiendtlig politikk
Mange unge mener også at formuesskatten er noe herk, fordi det rammer næringslivet og gjør at norske og utenlandske eiere stiller ulikt, fordi de utenlandske slipper denne skatten.
– Men er det ikke noe i det da?
– Du kan ikke bare ta én skatt og si forskjellsbehandling. Da må du ta med at det store flertallet av landene i Europa betaler arveavgift, som også er en skatt på formue. Andre land har statlig eiendomsskatteiendomsskattEn skatt som betales på arv, altså verdier som overføres fra en person til en annen ved dødsfall. som er mye høyere enn i Norge, sier han, og kommer med eksempler:
I Sverige har de null formuesskatt, men opp mot 31,4 prosent arbeidsgiveravgiftarbeidsgiveravgiftEn avgift som arbeidsgivere betaler til staten basert på lønnen de utbetaler til sine ansatte.. Det er dobbelt så mye som høyeste sats i Norge.
– Du kan ikke si at du er for likebehandling, men bare på én skatt, altså formuesskatten, men på de andre skattene: arveavgift, eiendomsskatt, arbeidsgiveravgift – der skal vi ikke ha likebehandling, fortsetter han.
Klikk på partilederne og sjekk skatteløftene deres!