Vårt naboland med de tusen innsjøer og 308 kommuner, er i full gang med sin andre kommunereform.
Den norske kommunalministeren har funnet inspirasjon i finsk «kommune-sisu» og varsler nå nye tiltak ovenfor kommuner som sliter med underskudd.
– Vi har sett til Finland. De setter ned ekstern utredningsgruppe som foreslår tiltak for kommunestyret. De har også mulighet til å vedta at kommunene må slå seg sammen med noen, sier Bjørnar Skjæran til NRK. (Ap)
Helsinki i Finland: Kommunalministeren har latt seg inspirere av finske tiltak for fattige kommuner.
Foto: Adrian Dahl Johansen / NRK
Forslaget til de nye tiltakene blir sendt ut på høring i løpet av året varsler regjeringen i kommuneproposisjonen. Den legges fram tirsdag i forbindelse med revidert statsbudsjett.
– Dette er virkemidler til kommuner med store styringsutfordringer og for de som ikke klarer å få balanse i økonomien igjen.
Skjæran peker spesielt på kommuner på Robek-listen.
Det er kommuner som er under statlig kontroll på grunn av år med store underskudd.
I fjor valgte regjeringen å dekke «monstergjelda» til Robek-kommunen Moskenes i Lofoten, slik at kommunen kunne slå seg sammen med andre.
Nye verktøy
En situasjon Skjæran vil unngå i fremtiden. Da må det vurderes tvang i en tidligere fase ifølge kommunalministeren.
– De fleste kommunene som får orden i økonomien kommer ut av Robek igjen. Hvis det ikke virker, så må vi ha flere verktøy
– Kan et sånt verktøy være å tvinge kommunene til å samarbeide mer?
– Det med pålagt interkommunalt samarbeid er åpenbart aktuelt.
– Hva med kommunesammenslåing?
– Vi vil også vurdere om det at staten kan gå inn og slå sammen kommuner, skal være et grep. Men det har vi ikke konkludert på ennå.
– Men som kommunalminister, holder du den døra åpen?
– Den døra er åpen. Vi må se på også det.
– Dårlig idé
Det er ikke mer enn seks år siden den forrige kommunereformen i Norge endret antall kommuner fra 428 til 357 her i landet.
Vågan kommune i Lofoten forble egen kommune. Der er underskuddene samtidig blitt store. Kommunen har vært på Robek-lista siden 2023 og må få nye låneopptak godkjent av staten.
I dag er det kommunestyremøte i kommunen. Økonomi er som vanlig tema.
Frank Johnsen (Sp) avviser tvang, vil heller ha mer penger til kommunene.
Foto: Brynjar Osgjerd / NRK
– Vi styrer jo også i år mot et nytt underskudd, forklarer kommunestyrepolitiker Frank Johnsen. (Sp)
Det oppsamlede underskuddet er på hele 180 millioner kroner. Årsaken er primært store låneutgifter.
Johnsen mener likevel at tvang er en dårlig idé.
– Jeg tenker at kommunene kjenner best sjøl hvor skoen trykker, og at det ikke er lurt å presse oss til å slå oss sammen. Det er det ingen nytte i.
Overrasket av utspillet
Johnsen viser til Danmark der ei storstilt kommunesammenslåing har ført til masse mer byråkrati, ifølge han.
Sp-politikeren er samtidig er overrasket over utspillet fra kommunalministeren.
– De gikk jo til valg på at de ikke skulle ha tvangssammenslåing.
– Kanskje det er et tegn på desperasjon. De kommer med dette istedenfor å øke overføringene til kommunene generelt.
Johnsen sier han ikke ser noen økonomiske effekter ut av kommunesammenslåinger, og kommer med forslag til et nytt slagord for Ap.
– Mindre tvang, mer penger.
Også Høyre-ordføreren syns tvang er feil medisin på fattige kommuner.
– Ei god løsning er aldri pisk. Det må være tiltak som gjør at kommuner får lyst til å slå seg sammen, sier Vidar Thom Benjaminsen til NRK.
Ordfører Vidar Thom Benjaminsen (H) er for sammenslåing, men ikke tvang.
Foto: Brynjar Osgjerd / NRK
Eldre befolkning
Bjørnar Skjæran er derimot tydelig på at det må tas grep. Særlig med en stadig eldre befolkning.
– Vi vil få veldig stor økning i behovene innen helse og omsorg i fremtiden. Samtidig blir det færre i arbeidsaktiv alder i de fleste kommunene. Da må vi gjøre flere grep, forklarer kommunalministeren.
– Kan ikke kommunene sjøl finne ut av dette, uten at staten og regjeringa skal gripe inn med tvang.
– De aller fleste kommunene gjør det. Nå har vi 27 kommuner på Robek-lista. Det er historisk sett et veldig lagt tall.
Skjæran sier det overordnede målet for regjeringen er å ta ned det «statlige detaljstyringstrykket», og gi kommunene større frihet.
– Men skal ikke ha en ny sak der staten må inn og bevilge over 100 millioner for å berge kommunen ut av vanskeligheter.
Varsler grep: Regjeringen vil unngå å havne med regninga fra kommuner som «aldri» kommer seg ut av det økonomiske uføret.
Foto: Truls Skram Lerø / NRK
«»
Publisert
11.05.2026, kl. 22.44