Verden har ikke vært så uforutsigbar og farlig siden andre verdenskrig. Det merkes også i det nye regjeringskvartalet, der utenriksminister Espen Barth Eide og hans folk nå har etablert seg. Men ikke helt uten forvirring i korridorene.

På vei inn til Espen Barth Eide, møter Dagbladet utenriksråd Torgeir Larsen i en gang, som lukkes av automatiske dører på begge sider. 

– Ah, godt dere kom, for jeg glemte kortet mitt på kontoret. Jeg hadde ikke kommet meg videre uten at noen åpnet for meg her, sier Larsen.

Vel inne utenfor Espen Barth Eides kontor får fotografen beskjed om ikke å ta bilder av kortleseren. Ei heller ta bilder som viser hvor vi er i regjeringskvartalet.

– Litt bortskjemt

Et stort Munch-maleri henger utenfor døra til en av de få som har egne kontor i det nye bygget: Utenriksminister Espen Barth Eide står det på et svart skilt. En stor globus står plassert på golvet.

– Vi er inne i en tid der verden berører oss veldig direkte. Utenriks- og sikkerhetspolitikken spiller direkte inn i våre liv. Vi ble nok litt bortskjemt med noen tiår hvor det var viktig, fordi vi var opptatt av hvordan andre folk hadde det, starter utenriksminister Espen Barth Eide til Dagbladet.

Tirsdag skal han holde en redegjørelse om Norges forhold til EU i Stortinget. Men han har mer på hjertet, og inviterer Dagbladet til en prat om Midtøsten spesielt. 

De rekordmange krigene og konfliktene i verden påvirker nå Norge direkte. I det norske hverdagslivet. 

– Før var krig og konflikt kanskje litt for spesielt interesserte, der vi sendte soldater til Balkan eller Afghanistan. Man kunne få inntrykk av at her hos oss går det bra uansett, sier Eide.

BETENKT: Espen Barth Eides verste frykt er eskalering i konflikten mellom USA og Iran. Ikke fordi partene vil det, men fordi krig gjerne gi uante konsekvenser. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet.

– Forsinket krise

Nå lever vi i en annen tid. Etter den kalde krigens slutt var det fremdeles kriger og konflikter, men i langt mindre grad enn i dag. 

– Det var grusomme lidelser, men de påvirket ikke børsen. Eller arbeidsplassene i Norge, sier Eide.

Så kom Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, med voldsom økning i energipriser.

– Og en ganske betydelig endring i økonomien. Med stengningen av Hormuzstredet gikk energiprisen enda mer opp. Vi har fortsatt energi. Men mange land har rasjonering, begrensninger og stengte offentlige tjenester, sier Eide.

Bønder opplever også mangelen på kunstgjødsel som et pågående problem på grunn av Hormuzstegningen.

– Men til høsten og neste år blir det et problem for alle som spiser mat. Så da får vi en forsinket krise.

STENGT: Omtrent en femtedel av verdens olje- og gassforbruk går gjennom det trange Hormuzstredet. Nå har det vært stengt i flere uker og USA har iverksatt en blokkade. Foto: AFP/NTB.

– Sjokk

Eide viser til at også skipsfartsnasjonen Norge er sterkt berørt av den pågående krigen mellom USA og Iran. 

– Så du får smitteeffekt på hele verdensøkonomien. Det hele denne krisen illustrerer, er at vi er blitt ekstremt avhengige av hverandre. Vi kjøper varer der de er best og billigst, samme hvor de er. Og selger der man kan på alle markeder, sier Eide og legger til:

– Så plutselig får vi dette sjokket.

For et havland som Norge er nettopp havretten «ekstraordinært viktig», ifølge Eide. 

– Nå får vi en illustrasjon på det. Havretten gir oss ikke bare enerett til å utvinne olje og gass 200 nautiske mil ut fra grunnlinja, men sier også at våre skip kan seile der de vil, og at vi får de varene vi trenger fra hvor vi vil, sier Eide.

Forsvarer havretten

Norge er med i en fransk-britisk koalisjon som jobber for å sikre ferdsel gjennom Hormuzstredet i tråd med havretten. Det var norske Jens Evensen (Ap) som i sin tid var sentral med å utvikle nettopp havretten. Norge er svært opptatt av at det ikke skal være begrensninger i hvem som kan seile i områder der hav forbindes gjennom trange streder.

– Vi må unngå at noen nå begynner å lukte på tanken om å beskatte gjennomseiling av slike streder. For det er mange av dem. Verden er full av trange passasjer mellom åpne hav, sier Eide.

Utenriksministeren viser til at Trump «til tider har vært inne på at USA kanskje kunne være med å regulere trafikken i Hormuzstredet». 

– Da er svaret nei. Ingen skal det. Man må ikke skape presedens for sånne stengninger, sier Eide.

– Langt fra hverandre

Iran og USA står ifølge Eide «langt fra hverandre». Søndag svarte USAs president at Irans siste fredsforslag var «uakseptabelt». Mandag kalte han forslaget «dumt».

– Men de har fortsatt et motiv for å lykkes. Trump vet at krigen ble ekstremt upopulær, også i egne rekker. Det har blitt strid innad i MAGA-bevegelsen på grunn av dette, og det har skapt store problemer i hans forhold til nære allierte, sier Eide.

Men vektlegger at også Iran opplever krigen som en «voldsom kostnad». 

– Både ødeleggelsene og bortfallet av inntekter for dem er plagsomt. Problemet er at begge synes selv å oppfatte at de kommer ganske godt ut av det. Å lage kompromiss mellom to parter som synes at de vant, er krevende, sier Eide: 

– Derfor heier vi veldig på Pakistan, sier Eide. 

ENGASJERT: Espen Barth Eide skal prate om EU, EØS og Norge på stortinget tirsdag, men tar Dagbladet med en runde i Midtøsten dagen før. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet.

– Utestemme mot Israel

Hans statssekretær, Andreas Kravik, var nettopp i Pakistan. Utenriksministeren snakker også «nesten ukentlig» med landets utenriksminister Dar. I tillegg til de omanske forhandlerne, som har forhandlingsbiten rundt atomavtalen.

– Vi heier på at forhandlingene skjer i regionen og er veldig opptatt av å ikke utfordre deres lederskap. Men vi har litt erfaring å bringe til torgs, da, sier Eide.

Hvor står så forhandlingene nå? Ifølge Eide har USA lagt fram 14 punkter. Disse har ikke iranerne sagt nei til.

– Men de har kommet med sine innspill. De legger stor vekt på våpenhvile i Libanon, sier Eide.

ANGRIPES: USAs sentralkommando deler video som skal vise at de bomber to iranske tanskip. Video: CENTCOM. Reporter: Vegard Krüger

Også Pakistan mente at Iran-våpenhvilen skulle gjelder Libanon, ifølge Eide. Israel forholder seg ikke til nettopp dette.  

– Og dette har bare blitt verre siden. Vi antar at like mange mennesker er blitt drept i Libanon som inne i Iran. Det er helt tragisk, fordi Libanon nå har en president og en statsminister som virkelig forsøker å få reell statlig kontroll over all militærmakt. Altså å marginalisere Hizbollah, sier Eide. 

Han viser til at det er trefninger begge veier, mellom Israel og Hizbollah. 

– Situasjonen er kjempekomplisert. Men om det skal bli noen fred, må Trump også bruke utestemme mot Israel, sier Eide.

– Men vil han gjøre det? lurer Dagbladet.

– Han gjør det jo noen ganger. Det er derfor det er våpenhvile i Gaza, sier Eide.

TRUMPS VERDEN: Situasjonen hadde vært håndterbar om Europa og USA hadde hatt et normalt forhold, mener Barth Eide. Det er ikke lenger tilfellet. Foto: Reuters/Yves Herman/File Photo/NTB.

– Kan gå ned i verdi

Eide drar oss tilbake til den «mye farligere» verdenen vi nå lever i.

– Hvis du hadde hatt et normalt forhold mellom Europa og USA, hadde jo alt dette vært håndterbart. Da hadde vi stått sammen om å håndtere krigen i Ukraina, noe vi i mindre grad opplever nå, sier Eide.

Ap-politikeren trekker pusten litt.

– Men det er også meningsfylt å drive med dette. Utenrikspolitikk har aldri vært viktigere. Handelspolitikk, utenriks- og sikkerhetspolitikk. Alt flyter sammen, sier han.

– Men har det sunket inn blant nordmenn flest? Dere skal inn i budsjettforhandlinger og alle vil jo ha mer. 

– Nei, alle kan ikke få mer. Jeg skal være forsiktig med å gå inn i budsjettforhandlingene. Jeg har problemer nok ute i verden, sier Eide. 

Men fortsetter litt til:

– Vi er privilegert. Kloke mennesker før oss etablerte prinsippet om en oljeformue og handlingsregelen. Vi har en del reserver. Men de er jo investert i denne urolige verden. Så oljefondet kan tape mer i verdi enn vi får økte oljeinntekter. Så vi er ikke fritatt fra alle problemer, sier Eide.

Og legger til at det er en fordel at Norge har formue og ikke enorme budsjettunderskudd. 

– Men dette er virkelig ikke tiden for uansvarlig økonomisk politikk. Å vedta avgiftsløsninger som man ikke utreder på forhånd.

HARDT UT: Donald Trump langer ut mot en reporter etter at det ble stilt spørsmål om renoveringsprosjektet ved Lincoln Memorial i Washington D.C. Video: Youtube, reporter: Danny Son To / DBTV

– Kan ramme Norge

Eide sier at også Norge «må være beredt på at krig kan ramme». 

– Folk som drar i førstegangstjeneste, eller har barn som drar i militæret, er mer bevisst på dette enn for 15-20 år siden. Folk i næringslivet er bevisst på at makroøkonomien kan gå alle veier, etter veldig mange år da alt bare gikk oppover. Så jeg tror folk skjønner det, sier Eide, og fortsetter:

– Mange har en uro – og ønsker at vi er ærlige på at vi er i en urolig tid – og at vi prøver å gjøre noe med det, sier utenriksministeren.

Han har jobbet med verden i mange tiår, som både utenriks-, forsvars- og klimaminister. Verden er på et farlig sted.

EIDES VERDEN: I flere tiår har Espen Barth Eide hatt verden som sitt arbeidssted. Han har aldri vært mer bekymret. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet.

Eides uro

Både Iran og Trump tror de har mer tid: Iran tror Trump er mer utålmodig enn de selv er, mens USA tenker at vi er sterkest – og at Iran til slutt må bøye seg, ifølge Eide.

– Det er en ganske farlig situasjon, men motivet for å lykkes er nok sterkere enn ønsket om å gå tilbake til krig for noen part. Men så kan ting gå galt, sier utenriksministeren, og avslører «sin største uro»:

– Det er ikke sånn at de tenker gjennom og bestemmer seg for at nå starter vi krigen. Men noe kan skjære seg: Det var jo litt knuffing mellom skip i helga. USA og Iran sa at de ikke mente at våpenhvilen var brutt. Men hvis den plutselig blir brutt, kan ting eskalere, sier Eide og legger til:

– Det blir enda mer alvorlig for hele verdensøkonomien.

Utenriksministeren følger Dagbladet ut av sitt sikrede kontor. Viser energisk fram den store globusen som står plassert utenfor kontordøra.

«Eide er veldig glad i å se på gamle kart», hvisker én. Denne globusen er også av eldre årgang: Sovjetunionen styrer fremdeles i øst. 

– Min mest eksotiske reise noen gang, var til Troll på Antarktis. Vi tok fly direkte fra Oslo og landet på Troll. Da føler du at Norge er et stort land, fordi du flyr i 25 timer og lander i Norge, sier Eide.

På vei tilbake til kontoret sitt, oppdager ministeren at nøkkelkortet ligger igjen på innsida. Det er heldigvis raskt hjelp å få.