Iran-krigen, Taiwan og handelspolitikk vil trolig dominere agendaen når Kinas president Xi Jinping tar imot USAs president Donald Trump i Beijing denne uken. Xi og Trump møttes sist i Sør-Korea i oktober. Da ble de enige om å sette den voldsomme handelskonflikten mellom USA og Kina på pause.
Øystein Tunsjø er professor og leder av Asia-programmet ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole. Han tror Trump og Xi vil kunne bruke deler av toppmøtet til å forhandle videre om handelspolitikken.
Ifølge The New York Times er USA i korte trekk opptatt av å selge mer Boeing-fly, amerikansk kjøtt og soyabønner til kineserne, mens Kina er opptatt av tollsatser, teknologi og ikke minst Taiwan.
– Kan kaste dem under bussen
Tunsjø sier det ikke nødvendigvis er så mye som står på spill i det kommende toppmøtet, bortsett fra for Taiwan.
– Du kan kanskje spekulere i at Kina ønsker å presse inn andre ting i en forhandling om handelspolitikk, og at Trump går med på det. Mange forsvars- og sikkerhetsanalytikere er bekymret for at Trump kan finne på å kaste Taiwan under bussen på en eller annen måte, sier Tunsjø til Nettavisen.
– Kanskje Kina klarer å lure ut en uttalelse fra Trump som setter spørsmålstegn ved USAs støtte til Taiwan, mot at USA for eksempel får en «god deal», sier han.
Kina har et uttalt ønske om militær kontroll over Taiwan, og har de siste årene trappet opp sin militære aktivitet i Taiwanstredet for å legge press på landets myndigheter.
Les også: PST: Russland rekrutterer mindreårige til spionoppdrag
Fakta om Kina og Taiwan
Kina og Taiwan har vært atskilt siden 1949 da kommunistene vant den kinesiske borgerkrigen og overtok makten på fastlandet. De beseirede nasjonalistene søkte tilflukt på øya Taiwan.
* I praksis har Taiwan fullt selvstyre. Men Kina insisterer fortsatt på at Taiwan skal underlegges Beijing og har truet med å invadere øya hvis Taiwan formelt erklærer selvstendighet.
* Taiwan har en befolkning på rundt 23,5 millioner mennesker, mens Kina har nesten 1,4 milliarder innbyggere.
* USA regnes som en uformell alliert av Taiwan, som har innført en demokratisk styreform med valg og flerpartisystem.
* I 1979 anerkjente USA at Taiwan er en del av «ett Kina», og at regjeringen i Beijing representerer hele Kina. (NTB)
Justerer USAs Taiwan-støtte?
USA har i flere tiår ført en såkalt strategisk tvetydighetspolitikk i Taiwan-spørsmålet. Det vil si at det er skapt et inntrykk av at det er uvisst om USA faktisk vil stille opp militært dersom Taiwan blir angrepet av Kina.
USA har en noe uklar, men lovpålagt forpliktelse gjennom kongressvedtaket «Taiwan Relations Act» fra 1979 om å bistå Taiwan med «forsvarsutstyr og forsvarstjenester» hvis øya blir angrepet.
– «Taiwan Relations Act» sier at USA skal gi militær støtte til Taiwan, slik at de er i stand til å forsvare seg mot Folkerepublikken Kina. Generelt har det vært et overveldende flertall i Kongressen for å støtte Taiwan. Trump ville fått det krevende om han kastet Taiwan under bussen fullt og helt, sier Tunsjø.
– Men det betyr ikke at man ikke kan gjøre noen justeringer, legger han til.
Tidligere president Joe Biden uttalte flere ganger i sin presidentperiode at USA ville komme Taiwan til militær unnsetning dersom Kina angrep øya. Dette ble ansett som et svært oppsiktsvekkende utspill.
– Trump har gått tilbake på det Biden sa, som gikk mye lengre enn andre amerikanske presidenter har gjort før ham. Trump tok dette tilbake til det tradisjonelle sporet med tvetydighetspolitikken, sier Tunsjø.
– Dette ble tolket i Beijing som at Trump kanskje er villig til å gi opp støtten til Taiwan, at det kanskje kan komme en eller annen form for uttalelse om mindre støtte til Taiwan eller kanskje avslutte våpensalget til Taiwan, sier han.
Les også: Etterretning: Russland trenger ett år for å starte Nato-krig
Taiwan Relations Act
- Taiwan Relations Act er en lov som ble vedtatt i Den amerikanske kongressen i 1979.
- Loven har definert USAs ikke-diplomatiske relasjoner overfor Taiwan helt siden amerikanerne anerkjente Den kinesiske folkerepublikken og etablerte diplomatiske forbindelser til kineserne.
- Loven gir ingen garantier om at USA vil intervenere militært dersom Kina angriper eller invaderer Taiwan.
- Derimot stadfester loven at «USA vil stille forsvarsutstyr og forsvarstjenester til rådighet for Taiwan i en mengde som kan være nødvendig for å gjøre Taiwan i stand til å opprettholde en tilstrekkelig selforsvarskapasitet».
SPENT I TAIWAN: Taiwanske styrker, som klargjør en mineleggingsbåt på et hemmelig sted, simulerer mulige scenarioer for en kinesisk invasjon i 2027 under øyens årlige krigsspill, mens Beijing fortsatt opprettholder militært press mot Taipei.
Foto: HANDOUT
– Da blir det ekstra ille
Utenrikskorrespondent Damien Cave i The New York Times skriver i en analyse at mange mellomstore asiatiske land frykter at president Trump vil kunne bytte bort amerikanske sikkerhetsgarantier mot bedre økonomiske betingelser i en hestehandel med Xi.
Tunsjø sier dette er en reell bekymring.
– Mange land i Øst-Asia og Sørøst-Asia føler nok litt på det som vi gjør i Europa, at sikkerhetsgarantiene fra USA er mer usikre enn før. Men akkurat i den regionen er det vanskelig å gjøre så mye annet, sier Tunsjø.
– Når den norske regjeringen snakker om at vi har fått en ny garderingsstrategi i sikkerhetspolitikken, innebærer det at vi fortsatt skal samarbeide med USA, men at vi også skal ha flere bein å stå på innen nordisk og europeisk forsvarssamarbeid, sier professoren.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) la fram Norges «garderingsstrategi» i sin sikkerhetspolitiske redegjørelse til Stortinget tidligere i år. Støre sa den gang at Norge må prioritere enda tydeligere samarbeid med nordeuropeiske partnere.
– Sør-Korea, Japan eller Filippinene har ikke denne muligheten. Det betyr at hvis du ikke har amerikanske garantier, har du ikke et alternativ slik vi har i Europa med Nato og EU. De kan bygge opp eget forsvar og sikkerhet, men har ingen andre muligheter til å gardere seg. De er litt mer avhengig av USA enn Europa er, påpeker Tunsjø.
– Det gjør nok at de føler litt ekstra på det når det blir den usikkerheten rundt Trump. Da blir det ekstra ille når man ikke har noe annet å falle tilbake på, sier Tunsjø.
Les også: Hemmelig CIA-notat: Iran kan holde ut i flere måneder
Har tatt konkrete grep
Storavisen skriver i analysen at flere land i regionen allerede har tatt konkrete grep som illustrerer deres frykt for at USA skal snu dem ryggen sikkerhetspolitisk:
Polen skal snart starte egen produksjon av sørkoreanske stridsvogner, mens Australia kjøper krigsskip fra Japan. Canada skal sende uran til India, samtidig som India tilbyr kryssermissiler til Vietnam.
USA har utplassert rundt 53.000 amerikanske soldater i Japan og 24.000 i Sør-Korea. Trump har tidligere truet med å trekke militært personell fra disse to landene.
Nylig besluttet Trump å trekke ut 5000 utstasjonerte amerikanske soldater fra Tyskland.
Innholdskarusell med 20 artikler.