Forventningsbarometeret:
Nordmenns økonomiske forventninger nærmer seg historisk svake tall, viser ferskt Forventningsbarometer fra Finans Norge.
ØKENDE PESSIMISME: Nordmenn ser mørkere på økonomien nå enn de gjorde i fjor. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Det ferske Forventningsbarometeret til Finans Norge viser et kraftig tilbakeslag for nordmenns økonomiske framtidstro.
Ifølge Finans Norge frykter norske husholdninger nå konsekvenser i lommeboka som følge av geopolitisk uro og krig.
– Ei kule rett inn i ferien
Kraftig fall
Forventningsbarometeret for andre kvartal i år, som er gjennomført i perioden 23.-29.april, viser at nordmenns økonomiske fremtidstro faller for tredje kvartal på rad.
Hovedindikatoren i undersøkelsen faller fra -12,4 til -20. På bare tre kvartaler har denne indikatoren falt fra -4,1.
Målingen markerer et klart omslag etter en periode med gradvis bedring fra bunnivåene i 2022, som i stor grad ble tilskrevet den kraftige inflasjonsspiralen.
– Tallene tyder på at husholdningene merker både at prisene stiger bredt, og ikke minst det klare stemningsskiftet fra Norges Bank: fra rentenedgang til antatt flere renteøkninger, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.
Undersøkelsen er tatt opp før Norges Bank satt opp renta 7. mai, men det var allerede varslet fra sentralbanksjef Ida Wolden Bache at det lå an til opptil to renteøkninger i løpet av året.
Hever renta
«Nærmer seg historiske bunnivåer»
I undersøkelsen kan folk svare enten bedre, dårligere eller ingen forskjell på de ulike spørsmålene. Dersom like mange er positive som negative, vil indikatoren bli null, og forventningene nøytrale.
Det er de på ingen måte når folk blir bedt om å vurdere «landets økonomi siste år». Den indikatoren er på -47,1, og «landets økonomi neste år» er på -34,9.
«Dette er nivåer som nærmer seg historiske bunnivåer», konkluderer Finans Norge.
Selv om de fleste ser mindre dystert på sin egen økonomi sammenliknet med de andre indikatorene i undersøkelsen, så har optimismen fått seg en solid knekk også her.
Stoltenberg med kraftig advarsel
– Dystre tall
I august fjor var fremtidstroen stor blant nordmenn. På spørsmål om man trodde at økonomien ville bli bedre det kommende året, viste indikatoren 21,4 – altså et stort flertall trodde på bedring i økonomien.
Nå tror et lite flertall, -3,5, at egen økonomi blir dårligere det neste året.
– Det er dystre tall i denne undersøkelsen. Samtidig er det få indikasjoner på at det brede laget av husholdningene ikke håndterer sine økonomiske forpliktelser. Det er åpenbart grupper som har det svært tøft, men samtidig gir klassiske tegn som indikerer store problemer, som tap på utlån, inkassotallene og forespørsler om avdragsfrihet foreløpig ikke sterke faresignaler, sier Olrud Moen.
Sjeføkonom i Sparebank 1 Sør-Norge, Kyrre M. Knudsen, blir litt tatt på senga av de svake tallene.
– Oi, dette var svake tall og svakere enn jeg hadde ventet, trolig som følge av Iran-krigen. Samtidig bidrar lav arbeidsledighet og veldig god lønnsvekst til at den faktiske situasjonen for veldig mange er langt bedre enn disse tallene tilsier, sier Knudsen.
Yara-topp advarer: – Ganske alvorlig
Stort politisk sprik
Forventningsbarometerets hovedindikator raste i 2022, det kraftigste fallet siden målingene startet i 1992. Årsaken var ettervirkningene av coronapandemien, brå prisstigning og renteøkninger.
Det nivået man ligger på nå, tilsvarer det man så under pandemiårene.
Finans Norge har også sortert tallene på politisk tilhørighet, og det viser til dels store, og økende, forskjeller.
For de rødgrønne partiene, som Finans Norge har avgrenset til Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt, så viser indikatoren -13,3, mens for de borgerlige partiene – Høyre, Frp, Venstre og KrF – så er tallet helt nede på -29,9.
Spriket mellom de to blokkene har blitt stadig større siden valget i fjor høst.
– Dette kan tolkes som en økende politisk polarisering i Norge. Det er bekymringsfullt i en utfordrende tid der politikken skal håndtere store spørsmål som omstilling av norsk økonomi, internasjonalt samarbeid i geopolitisk uro og statsfinansiell bærekraft midt i eldrebølgen, sier Olrud Moen.