Sverre Breivik
- Sverre Breivik (f. 1993) er en norsk skuespiller og musiker, i dag best kjent under artistnavnet Metteson.
- Utdannet skuespiller ved Statens teaterhøgskole (KHiO) i perioden 2013–2016.
- Etter utdannelsen jobbet han flere år ved Den Nationale Scene i Bergen.
- Opptrer som musiker under navnet Metteson (oppkalt etter moren, Mette).
Opptakene til NRKs nye dramaserie om Henki Hauge Karlsens liv er nå halvveis.
For hovedrolleinnehaver Sverre Breivik har transformasjonen vært både ytre og indre.
Men hvordan blir man en mann hele Norge har et forhold til?
Vi møter Sverre Breivik i baren i 21. etasje på SAS-hotellet i Oslo sentrum.
Han prøver kostymer som kunne passet til Henki – karakteren han spiller i den kommende NRK-serien.
I 1985 ble bartenderen Henki Hauge Karlsen fra Moss den første i Norge som sto frem som hiv-smittet.
Hans kamp mot en urettmessig oppsigelse endret norsk rettshistorie, men prisen for åpenheten var høy.
Sverre Breivik blir stylet etter alle kunstens regler før innspilling av nye scener til TV-serien.
Foto: Kjetil Solhøi / NRK
Ikonisk hårsveis
– Nå har jeg fått på meg kostymet! Elsker bootsene. Nå skal vi få kronen på verket, som er Henkis flotte manke. Som jeg ikke har, men som jeg nå får.
Sverre Breivik smiler i speilet, ser seg selv, men ser plutselig også en mann som dominerte norsk offentlighet på 80-tallet.
Dette er Breiviks debut som hovedrolleinnehaver i den nye NRK-serien «Henki».
Møysommelig får han også på seg parykken. Henki Hauge Karlsen ble kjent for sin manke i sine mange opptredener i ulike TV-programmer.
– Denne parykken er Henkis mest ikoniske hår. Flotte krøller og skikkelig hockeysveis med rockabilly-oppoverpanne.
Henki Hauge Karlsen med sin kjente hårsveis.
Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB
Første store TV-rolle
Men hva skal til for å sette seg inn i rollen som en aidssyk, langhåret bartender fra åttitallet?
Det krever mer enn tidsriktige klær, men for Sverre er det ytre en viktig inngangsport.
– Det er noe eget når jeg plutselig får et nytt hårfeste og ikke kjenner meg igjen i speilet. Da skjer det noe inne i kroppen også. Det er et veldig fint verktøy, forteller han.
Selv om han er utdannet skuespiller fra Teaterhøgskolen, er dette hans første store TV-rolle.
– Jeg hadde følt meg veldig naken uten parykken nå. Til og med i scenene fra Høyesterett, der Henki hadde kort hår, bruker vi en slags halv-parykk. Det hjelper meg å finne ham.
Baren på SAS-hotellet i Oslo er gjort om til en tidsriktig scene fra slutten av 80-tallet.
Foto: Kjetil Solhøi / NRK
Lydbånd og tidsvitner
Arbeidet med å finne karakteren startet over et halvt år før første opptaksdag. Sverre har hatt tilgang til unike kilder:
- I forbindelse med Arve Juritzens bok fra 1987, har produksjonen hatt tilgang til timevis med lydopptak av Henki. Her snakker han åpent om frykten og tankene sine.
- Både Henki og Sverre er fra Moss. Sverre har snakket med lokale folk som kjente Henki personlig.
- Produksjonen har samarbeidet tett med professor Stig Frøland, som var Henkis lege og en av landets fremste eksperter på feltet.
– Det har vært en utrolig spennende prosess, for jeg har aldri gått inn i et liv på denne måten før. Det har vært mye eksperimentering for å finne ut hva som fungerer for meg, sier Sverre.
Foto: Forlaget
– Viktig historie
Arve Juritzen skrev i 1987 boka om Henki Holm Hauge.
– Det er veldig hyggelig at Henki og HIV/AIDS løftes frem igjen for nye generasjoner, sier forfatteren.
Han mener det er en viktig historie og kunnskap som nye generasjoner behøver.
Serien utspiller seg på 80-tallet, et Norge som i følge Juritzen var tiåret der det ble mye mer akseptert å være homo – i alle fall i storbyene.
– Livet var i gang, men så kom AIDS som en atombombe og alt ble sort-hvitt igjen. Vi var en liten gruppe som fikk skylden og ble stigmatisert, fortsetter han alvorlig.
Arve Juritzen gir ut boken om Henki på nytt når TV-serien kommer.
Foto: John Andresen
– Derfor var Henkis åpenhet og kamp så utrolig viktig. Selv jeg, som bare skrev boka, opplevde stigmatisering og hat.
Han er spent på hvordan TV-serien får frem alle disse valørene. Han mener at Sverre Breivik, som spiller Henki, har så mange likheter – både utseendemessig og som person.
– Det kommer til å bli veldig krevende og sterkt å se disse årene om igjen.
Juritzen utgir en revidert utgave av boken om Henki i forbindelse med TV-serien.
Henki Holm Karlsen hilser på professor Stig Frøland under en av rettssakene.
Foto: Inge Gjellesvik / NTB
En drømmerolle med bismak
Selv om historien er tragisk, beskriver Sverre rollen som en drøm. Men han kjenner på ansvaret.
– Det er en viktig serie, og en viktig historie å få fortalt og jeg gruer meg nesten til det er over. Jeg tror det blir en sommer med litt kjærlighetssorg når jeg må gi slipp på karakteren.
Han stopper opp og ser i speilet.
– Nå er jeg godt på vei. Trenger bare litt annen hudtone, så er min Henki på plass.
Henki Hauge Karlsen elsket det gode liv. Det skal Sverre Breivik vise i den nye TV-serien.
Foto: Kjetil Solhøi / NRK
Henki Hauge Karlsen (1957–1988)
- Bakgrunn: Jobbet som bartender på restauranten Papillon i Fredrikstad.
- Oppsigelsen: Ble sagt opp i 1985 da det ble kjent at han var hiv-positiv. Arbeidsgiveren mente smittefrykt ville skremme bort kundene.
- Rettsrunden: Karlsen nektet å godta oppsigelsen. Dette ble norgeshistoriens første store rettssak om rettighetene til personer med hiv.
- Høyesterettsdommen (1988): Domstolen slo fast at oppsigelsen var ugyldig. Frykt var ikke saklig grunn, da hiv ikke smitter gjennom vanlig sosial kontakt.
- Betydning: Dommen sikret hiv-positive rettsvern i arbeidslivet og var et vannskille for LHBT+-bevegelsen i Norge.
- Åpenhet: Som en av de første som sto frem med diagnosen, ble han et ansikt på en epidemi preget av stigma og uvitenhet.
- Død: Karlsen døde av aids-relaterte komplikasjoner i desember 1988, bare 31 år gammel, kun måneder etter seieren i Høyesterett.
Publisert
12.05.2026, kl. 12.07