Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.
- Regjeringen innfører klimakrav for olje- og gasselskapenes skip fra 2029.
- Skipene skal i første omgang redusere klimagassintensiteten med 10 prosent frem til 2031, og så skal kravet gradvis skjerpes til 40 prosent i perioden 2038-2040.
- Tiltaket skal redusere norske utslipp med 1,6 millioner tonn CO₂ frem til 2040 og kan drive omstilling i næringen, mener klimaministeren.
- Norges Rederiforbund har tidligere sagt at de ikke ønsker særnorske krav, og at næringen har nok med EUs kvotesystem og IMO-regler. Aktører som Norsk Hydrogenforum har derimot ønsket strengere krav.
Vis mer
Regjeringen innfører krav om klimakutt for alle skip som brukes av olje- og gassbransjen på norsk sokkel.
Det kommer frem i det justerte 2026-budsjettetrevidert nasjonalbudsjett som regjeringen legger frem tirsdag.
Kravet stilles til operatørene, altså olje- og gasselskapene. Disse benytter seg av ulike typer fartøy som ofte leies inn fra rederier, som forsyningsskip, serviceskip, ankerhåndteringsfartøy og konstruksjonsstøttefartøy.
Fra 2029 til 2031 skal klimagassintensitetenKlimagassintensitet er et mål på hvor mye klimautslipp som brukes per energienhet som forbrennes. Dette måles i gram CO2-ekvivalenter per megajoule. for disse skipene være redusert med 10 prosent. Kravet skal trappes opp gradvis til 40 prosent redusert klimagassintensitet i perioden 2038–2040.
– Dette er viktig fordi vi må kutte utslipp jevnt og trutt. Da må vi ha et forutsigbart regelverk som bidrar til det, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til E24.
– Egne norske krav kan også være en driver til omstilling. Vi ser at aktiviteten går ned i deler av leverandørindustrien. Dette kan være med på å sikre aktivitet og ta vare på denne viktige næringen.
Grepet vil redusere norske utslipp med 1,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter samlet sett i perioden frem til 2040, anslår regjeringen.
– Det er ikke ubetydelig. Mange næringer vil ønske at de skal få lavere krav om kutt, men da vil andre måtte kutte mer. Dette er et bidrag til prinsippet om at ikke alle kan gjøre alt, men at alle må bidra med sitt, sier Eriksen.
Kuttes i fire faser
Operatører av olje- og gassfelt på norsk sokkel får krav om å redusere utslippene per brukte energienhet i skipene de benytter.
Klimakravene skal reduseres i fire trinn, foreslo Miljødirektoratet i fjor:
- 2029–2031: 10 prosent
- 2032–32: 15 prosent
- 2035–2037: 20 prosent
- 2038–2040: 40 prosent
Regjeringen viser til at innenriks skipsfart står for om lag åtte prosent av norske klimagassutslipp.
Kostnaden for tiltaket er beregnet til å være på 3.300 kroner per tonn CO₂-ekvivalent i snitt, ifølge Miljødirektoratet.
DNV har regnet på kostnadene på oppdrag fra Norges Rederiforbund. De har anslått at klimakravene vil kunne øke næringens kostnader med mellom 6,7 milliarder og 10,2 milliarder kroner, sammenlignet med å bare følge IMOs krav.
Vis mer 
Les også
Dette betyr rentehevingen for deg Enige for tre år siden
Klimakravet til offshorefartøy ble bestemt i et forlik mellom SV og regjeringen i forbindelse med revidert budsjett i 2023.
SV etterlyste tidligere i år fremdrift i saken.
Stortinget ba opprinnelig regjeringen om å innføre disse kravene fra 2025. Fra 2029 skulle det være krav om nullutslipp i offshoreflåten.
– Hvorfor gjør dere ikke det?
– Det ville vært vanskelig å rigge om flåtene til lavutslipp i 2025, og så siden skifte ut flåten til nullutslipp allerede i 2029, sier Eriksen.
– Vi har ønsket et balansert og realistisk forslag, hvor man kan ta vare på en del nyere skip i flåten, men samtidig redusere utslippene over tid.
Illustrasjonsbilde av supplyskipet Siem Pride, her ved fjellet Hornelen i Bremanger kommune. Dette skipet kan drives både på marin diesel og flytende naturgass (LNG), i kombinasjon med batterier.Vis mer 
Les også
Regjeringen vil bruke mindre oljepenger Slik kan de kutte
For å kutte utslippene kan skipene for eksempel ta i bruk drivstoff med lavere utslipp, som hydrogen, ammoniakk, biogass eller strøm.
Dette skal ifølge regjeringen gi økt etterspørsel etter alternative drivstoff. Det kan også gi bedre rammebetingelser for aktører langs kysten som investerer i slike løsninger. Flere anlegg har fått betydelig offentlig støtte til å etablere slike anlegg, også fra EU.
– Enova har gitt tilsagn til produsenter som kan levere inntil 20.000 tonn hydrogen innen 2030. Vi mener at forslaget gir god balanse mellom den nye infrastrukturen som nå bygges ut og det næringen kan forventes å få til, sier Eriksen.
Les også
Regjeringen venter langt høyere prisvekst i år Fryktet for små volumer
I Miljødirektoratets høring i høst etterlyste Norsk Hydrogenforum (NHF) samsvar mellom ulike statlige virkemidler.
De nye kravene legger til rette for innfasing av hydrogenbaserte drivstoff først på 2030-tallet. Men statens egne støtteordninger legger opp til innfasing av produksjonsanlegg alt fra 2027, påpeker NHF.
Hydrogenforum ønsket høyere klimakrav til offshoreflåten.
«Ambisjonsnivået vil ikke utløse investeringer i ny produksjon av hydrogenbaserte drivstoff.», skrev Norsk Hydrogenforum i høst.
– Jeg har stor forståelse for at de som skal produsere dette skulle ønske seg at kravene ble trappet opp raskere, sier Eriksen.
– Men vi må legge til grunn at det vil ta tid å bygge om flåten. Derfor har vi laget en trappetrinnsmodell. Dette er første gang i verden at denne typen krav innføres, og jeg mener det er godt nytt.
Les også
Øker strømstøtte med 10 milliarder Ønsket ikke reglene
Norges Rederiforbund mener bransjen har nok med reglene i EUs kvotesystem ETS og regelverk gjennom FNs sjøfartsorganisasjon IMO.
De ønsker ikke nye, særnorske utslippsregler for de rundt 180Norges Rederiforbund viser til at det ifølge Konkraft var 181 offshorefartøy på kontrakt på norsk sokkel i 2024 offshorefartøyene på sokkelen.
«Det vil kunne påføre næringen unødvendige kostnader og administrative byrder, med lite tilleggsgevinst for klimaet», skrev Norges Rederiforbund i en høringsuttalelse i høst.
Bekymringer fra Solstad, Sea1, Havila og Island Offshore:
I Miljødirektoratets høring om de nye klimakravene opplyste flere aktører at de frykter finansiell risiko, siden kravene bare gjelder i Norge.
«Uten kommersielt drivstofftilbud eller infrastruktur internasjonalt, og uten signaler om etterspørsel fra kundesiden, kan investeringene vise seg å ikke være bærekraftige», skrev konsernsjef Lars Peder Solstad i Solstad Offshore i en høringsuttalelse i høst.
Sea1 Offshore, Havila Shipping og Island Offshore pekte på mye av det samme i sine uttalelser.
«Forslaget legger i praksis opp til at må investeres i fartøy med fremdriftsløsninger som fortsatt er teknologisk og operasjonelt umodne, og som i liten grad er etterspurt utenfor norsk sokkel», skrev administrerende direktør Tommy Walaunet i Island Offshore i en uttalelse i høst.
Vis mer – Har lyttet til næringen
Klimaministeren sier han er forberedt på kritikk fra næringen, og forsvarer kravene.
– Disse kravene føyer seg inn i en lang tradisjon i Norge med å sette noe strengere krav til den maritime bransjen enn det andre land har, sier han.
– Det bidrar til nyskaping og teknologiutvikling. Vi har hele tiden pushet oss selv til å gå foran. Det er også i denne retningen resten av verden skal etter hvert, det ser vi blant annet av IMO-forhandlingene. Det svekker ikke bransjen, men gir grunnlag for fremdrift.
Han påpeker at det også er fleksibilitet i regelverket, ved at kravene trappes gradvis opp. Da kan rederiene oppgradere noen av skipene sine, men fortsette å utnytte den eksisterende flåten også internasjonalt.
– Vi har lyttet til næringen og går for en gradvis opptrapping til 40 prosent kutt over tid, og ikke et krav om nullutslipp slik Stortinget opprinnelig ville, sier Eriksen.
Klimaministeren understreker også at bare om lag halvparten av utslippene fra offshorefartøy er omfattet av EUs kvotesystem, som bare gjelder fartøy over 5.000 bruttotonn.
Får ikke bruke biodrivstoff
Næringen kan ikke bruke flytende biodrivstoff for å oppnå klimakravene, opplyser regjeringen.
– Avansert biodrivstoff er en svært begrenset ressurs, og der må vi prioritere. Norge tar allerede en stor andel av verdensmarkedet som reguleres effektivt gjennom omsetningskravetSå å si alt flytende drivstoff som blir omsatt i Norge er omfattet av omsetningskrav, ifølge Miljødirektoratet. Kravet er at en viss andel av drivstoff som selges til spesifikke formål skal være biodrivstoff., og der bør blant annet fly ha prioritet, sier Eriksen.
– Et viktig mål med å gå foran er et ønske om å bidra til teknologiutvikling, innovasjon og arbeidsplasser i Norge. Der vil ikke biodrivstoff bidra fordi det bare importeres.
Les også
Vil bruke flyavgifter til klimagrep: – Bør settes av i et fond