Inflasjonen i USA er nå på sitt høyeste nivå siden mai 2023.
Prisen på bensin i USA er om lag 50 prosent høyere nå enn for ett år siden. Bildet er fra 28. april i år. Foto: FREDERIC J. BROWN / AFP / NTBVis mer
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.
- Inflasjonen i USA steg til 3,8 prosent i april, det høyeste nivået siden mai 2023.
- Energiprisene økte kraftig med 17,9 prosent på årsbasis, med bensinpriser opp 28,4 prosent.
- Konflikten i Midtøsten og høyere oljepriser bidrar til prisveksten, ifølge økonomer.
Vis mer
Saken oppdateres…
Prisveksten i USA (KPIInflasjon måles hovedsakelig på to måter i USA: KPI og PCE. Begge måler prisendringer for forbrukerne, men PCE-inflasjonen er bredere i omfang. Det er også PCE-inflasjonen som er sentralbanken Federal Reserves foretrukne inflasjonsmål. ) steg til 3,8 prosent i april, ifølge ferske tall fra U.S. Bureau of Labor Statistics.
På forhånd var det ventet at prisveksten ville stige til 3,7 prosent, ifølge en Bloomberg-undersøkelse. I mars hoppet inflasjonen til 3,3 prosent.
Kjerneinflasjonen, som ser bort fra endringer i mat- og energipriser, steg til 2,8 prosent, fra 2,6 prosent i mars. Også det var hakket mer enn økonomene ventet (2,7 prosent).
Les også
Shippingaksje: – Kan bli ekstremt bra Energiprisene steg kraftig
Det var særlig økte energipriser som bidro til oppgangen i april, med en samlet oppgang på 17,9 prosent på årsbasis. Særlig bensin og fyringsolje gjorde store hopp, på henholdsvis 28,4 og 54,3 prosent.
Prisene på husly og mat bidro også til oppgangen.
Inflasjonen i USA er nå den høyeste siden mai 2023, ifølge CNBC.
Bensinprisene i USA ligger nå på mer enn 4,5 dollar per gallon, ifølge AAA. Til sammenligning var prisen på 3,1 dollar for ett år siden.
– Viser at konflikten i Midtøsten slår inn
– Dette var overraskende sterke tall, sier seniorøkonom Karine Alsvik Nelson i Handelsbanken til E24.
Hun sier deler av oppgangen i kjerneinflasjonen skyldes forhold knyttet til målingen av husleier etter nedstengingen av det amerikanske statsapparatet i fjor høst.
Karine Alsvik Nelson
Seniorøkonom i Handelsbanken
– Men tallene viser at konflikten i Midtøsten og høyere energipriser slår inn i økonomien. Dyrere olje og transport ventes å løfte prisene på både varer og tjenester fremover, sier Nelson.
Hun legger til at det er små reaksjoner i rentemarkedet etter tallene.
– Inflasjonen i USA er nær toppen, men det betyr ikke at det er lettelse i vente, sier seniorøkonom George Brown i kapitalforvalteren Schroders til Financial Times.
– Med fortsatt uforutsigbare oljepriser er faren at et midlertidig energisjokk utvikler seg til noe mer vedvarende.
Avslo Iran-svar
Oljeprisen har skutt i været etter at USA og Israel gikk til angrep på Iran i slutten av februar. Konflikten har redusert trafikken i Hormuzstredet kraftig. Til vanlig passerer omtrent en femtedel av verdens olje og gass gjennom det strategisk viktige stredet.
Søndag avslo president Donald Trump et forslag fra Iran i de pågående fredsforhandlingene som «helt uakseptabelt». I etterkant har oljeprisen steget, og et fat nordsjøolje (brent spot) handles nå for 107,2 dollar, mot rundt 100 dollar før helgen.
Økonomer tror andrerundeeffekterindirekte effekter som følge av at prisstigningen smitter over på andre varer og tjenester vil merkes de kommende månedene, ifølge Reuters.