I regjeringens forslag til revidert statsbudsjett legges det opp til å bruke 579 milliarder kroner i år. Det er en økning på nesten 167 milliarder kroner på to år.
Det betyr at mer enn 1 av 4 kroner (26 prosent) som staten bruker, nå hentes ut fra oljefondet.
I praksis betyr det at statens forbruk er fullstendig prisgitt at oljefondet forblir stort – og helst voksende.
Det har samtidig fått regjeringen til å spørre seg: Hva skjer hvis man får et stort krakk i verdens børser?
Les også: Hvorfor har Warren Buffet 3800 milliarder kroner i kontanter?
Kutt på 170 milliarder fra et år til det neste
Siden Norge har en regel om at vi kan bruke 3 prosent av fondets verdi hvert år, slår et verdifall i fondet direkte ut i statens handlingsrom.
Regjeringen har regnet på at hvis det kommet et krakk som under finanskrisen.
– Denne tilpasningen gir en kraftig reduksjon i pengebruken i neste budsjettår på over 170 milliarder kroner, skriver finansminister Jens Stoltenberg i Revidert nasjonalbudsjett.
Blir krakket like stort som på 1970-tallet, er det snakk 100 milliarder som må kuttes første året, og hele 234 milliarder som må kuttes i det andre året.
Det kommer ikke til å skje. Ifølge regjeringen har man historisk brukt tre år på å tilpasse seg.
– Da får vi ikke et like kraftig fall i pengebruken, men fortsatt behov for innstramminger på nesten 90 milliarder kroner første året. Det tilsvarer for eksempel nesten hele utdanningsbudsjettet for i år, påpeker Stoltenberg.
Tallene til regjeringen forutsetter at markedene vil komme seg tilbake i løpet av en håndfull år, og at rentepapirer vil holde seg i verdi.
Les også
Senterpartiet om nytt klimakrav: – Drøyt forslag
Les også:
Mener staten ikke kan la det skje
Et budsjettkutt på 90 milliarder kroner er derimot mer enn hva regjeringen mener det er mulig å få til.
– Det er krevende å gjennomføre store kutt i budsjettene på få år, og hensynet til stabile og forutsigbare velferdstjenester og skatter tilsier at man burde bruke noe lengre tid på å tilpasse seg et fondsfall enn en økning i fondet, skriver departementet, og kaller en slik tilnærming «gradvis asymmetrisk»
Ved en slik tilnærming ser de for seg med å kutte 20 milliarder første år, 60 milliarder andre år og 80 milliarder tredje år.
Kommunene får en skikkelig smell
Et eventuelt fall vil komme på toppen av at regjeringen regner med at kommunene vil få voldsomt mye høyere utgifter som følge av en aldrende befolkning.
– For kommunenes del innebærer dette blant annet at ressursbruken fremover må vris fra tjenester som retter seg mot yngre innbyggere til tjenester som retter seg mot eldre, skriver Stoltenberg.
Selv om det blir mindre kostnader til barn, er økningen betydelig større for den eldre delen av befolkningen.
Stoltenberg bekymrer seg for at utgiftene til barnehager, som er den største kostnaden for barn, ikke faller mer. Modellene viser at reduksjonen i antall barn siste tiår skulle gitt en reduksjon i barnehageutgifter på 8,3 milliarder kroner.
– Den faktiske utviklingen i utgiftene til barnehage har imidlertid gått i motsatt retning
– I samme periode økte utgiftene reelt sett med om lag 8 prosent., tilsvarende om lag 5,7 mrd. 2026-kroner. Avviket mellom beregnet og faktisk utgiftsutvikling utgjør om lag 14 mrd. 2026-kroner, påpeker Stoltenberg.
En analyse viser at kommuner med god råd ikke reduserer utgiftene når antall barn faller.
– Forskjellene i tilpasninger mellom kommuner kan tyde på at kommuner med reelle økonomiske begrensninger i større grad tvinges til å omstille tjenestetilbudet når demografien endrer seg, mens kommuner med sterk økonomi har større mulighet til å skjerme tjenestene. På lengre sikt kan dette tenkes å gi økte forskjeller i innretning på tjenestetilbudet mellom kommuner, særlig når de demografiske endringene forsterkes fremover.
Innholdskarusell med 20 artikler.