Åsa Hellberg: «Kostermordene. Den femte dagen»
Alt burde ligge til rette for at «Den femte dagen» kunne blitt en spennende og sjarmerende krim. Det er den virkelig ikke.
FERSK KRIMFORFATTER: Åsa Hellberg (64) er en svensk forfatter og foredragsholder, oppvokst i Fjellbäcka. Han har tidligere gitt ut flere bøker, men «Den femte dagen» er hennes første krimroman. Foto: Ann Lena Ahlström/Kagge forlag
Storyen
er som følger: Fire norske meglere er på kurs på den idylliske øya Koster
utenfor Strømstad. De tar en kanotur i et stormfylt høstvær, og ved en brygge
på Sydkoster finner de en mann liggende i fjæra. Han har en løkke rundt halsen
og kjeven er knekt.
Politisjef i Strømstad Vega Varg befinner seg tilfeldigvis på sommerhuset sitt på Nordkoster. Hun ser raskt at offeret er den
halvkriminelle Fredde. Han var husvenn hos Vega og familien da han var liten,
på flukt fra en ekstremt voldelig far.
Nå blir det Vegas utakknemlige jobb å meddele den livsfarlige faren at sønnen Fredde er død. Det skal blir farlig
også for Vega.
Krim
Forlag:
Kagge
Oversetter:
Lene Stokseth
Utgivelsesår:
2026
«Mageplask fra Koster»
Bohuslän-krim
«Den
femte dagen» er første bok i en serie på fem som samlet heter «Kostermordene».
Den 62 år gamle gjennomgangsskikkelsen Vega Varg er på sitt vis Kosters svar
på Ann Cleeves’ «Vera». Varg er barsk, modig og ikke særlig fiks. Hun har to
staute politisønner og en 19 år gammel vill og vakker datter, som ikke vil
ha med moren å gjøre annet enn når hun trenger penger.
Mordet på Fredde skal
sette i gang en kaskade av hendelser nært knyttet til Vega selv.
Krim
fra Bohuslän er en egen sjanger i Sverige. Det gjelder blant annet Kristina
Olssons serie om August Strindberg, men selvsagt også salgsfenomenet
Camilla Läckberg som nærmest har startet en liten industri av sin
Fjallbäcka-serie.
I likhet med Läckberg har Åsa Hellberg vokst opp i Fjällbacka.
Hun er en kjent såkalt
feelgood-forfatter, og «Kostermordene» er hennes krimdebut.
Også
nordmenn er fan av Bohuslän-krim, og det er sikkert ikke tilfeldig at
halvparten av karakterene i denne boka er norske. Kanskje også som del av Harry Hole-trenden, som med sitt karaktergalleri er ment å engasjere både nordmenn og
svensker.
Beint fram flaut
Rotete og omstendelig
Tilbake til handlingen: De fire norske meglerne som fant drapsofferet får etterhvert en sentral
rolle. Her har Hellberg lagt godt på – med karakterer som alle er mer eller
mindre ødelagte av barndom, legning, sexbegjær, alkohol, kokain.
Av de mer
ekstreme er megleren Meja – som ligger med alt og alle og har en hang til
sadomasochistisk kvelningssex. Det har også åleglatte Måns, som har måttet
skjule sin hang
til kvelningssex for sin kone.
Og det er Bente, hvis ekteskap vi også får en
grundig innsikt i. Hun oppfører seg som «Exit-mennene»: sniffer kokain og er
totalt hensynsløs – også overfor mann og barn.
Alle
disse «juicy» elementene kan likevel ikke redde denne boka, og selv ble jeg mer
og mer irritert utover i lesningen.
Det er altfor mange karakterer involvert,
der Hellberg liksom starter på en ny fortelling for hver karakter. Men det hele
blir rotete, omstendelig og ukonsentrert.
Hellberg er overtydelig der hun bare
burde antyde, og irriterende langsom og gjentagende der hun burde sette opp
farten. Det blir ikke bedre av at komposisjonen er hakkete og uelegant.
Slår sprekker
Irriterende omstendelig
Ved
siden av den utflytende nåtidshistorien går vi tilbake til 1998 – da Vega var
lykkelig småbarnsmor og gift med Peter, som også var politimann. Peter ble
skutt foran øynene på sine barn, og morderen ble aldri tatt.
Det er enda en parallellhistorie
– satt til fem dager før drapet – der vi følger drapsofferet Fredde. Her er
Vegas datter Moa involvert. Det skjer også flere mord og forsvinninger.
Kanskje
blir det bedre i neste bok. Det er hvertfall en cliff-hanger her, som omhandler
Vega Vargs beste venn Leonard, også han politi. Her er vage antydninger om en dyster
herregård, overgrep og et mulig drap.
Det kan likevel ikke redde denne krimmen
fra å bli noe annet enn irriterende dårlig håndverk.