Statssekretær Andreas Kravik (Ap) er i Irans hovedstad Teheran, der han har vært i fire møter med ulike iranske ledere. 

– Vi har hatt gode samtaler, sier Andreas Kravik på telefon fra Iran til Dagbladet.

Invitasjon fra Iran

Lørdag ble det klart at Kravik skulle til Iran, etter invitasjon derfra.

– Vi forhørte oss med Pakistan, Oman og USA, og når de var støttende, så gjorde vi det, sier Kravik til Dagbladet.

Han omtaler møtene som «interessante og meningsfylte».

– Så får vi se om det leder til noe. Det er et tveegget sverd. Vi kontrollerer ikke prosessen, men viser at Norge er en relevant aktør. At vi har brukt tid på dette og har en viss kompetanse som er verdsatt, sier Kravik.

TETT PLAN: Her møter Andreas Kravik sin motpart, viseutenriksminister Saeed Khatibzadeh, tirsdag. Foto: UD

To faser

Tirsdagen har han vært i tre ulike møter med tre av Irans viseutenriksministre, i tillegg til Irans utenriksminister Abbas Araghchi.

– Overordnet har forhandlingene gått i et par runder. Først spilte iranerne med 14 punkter. Amerikanerne kom med svar på det, iranerne reviderte igjen og amerikanerne har foreløpig avvist den iranske revisjonen, sier Kravik.

Han er inne i sin andre uke på reise. Først besøkte han Oman, så Pakistan. Det forhandles, ifølge Kravik, i to faser. 

– Det første er noen få elementer. Iranerne er opptatt av en permanent fred og så vil de gjerne ha frigivelse av en del midler i regionen som amerikanerne har frosset. Så avslutning på blokaden og gjenåpning av Hormuzstredet, forteller Kravik.

SPENT RADIOUTVEKSLING: Lørdag 11. april hevdet USA at to amerikanske jagere hadde krysset Hormuzstredet. Iran har delt opptaket av den angivelige «siste advarselen» til fartøyet.

Så skal de vanskelige spørsmålene, atomprogrammet til Iran og deres høyanrikede materiale, løses.

– Man skyver på en del vanskelig ting, men Pakistan holder fortsatt på, bekreftet fra visestatsminister Dar, så forhandlingene pågår for fullt. Her har vi tatt opp hvor viktig det er å være fleksible – og at Hormuzstredet må håndteres i tråd med havrettens regler, sier Kravik.

ØKONOMISK SENTER: Basaren i Teheran er viktig for Irans økonomi, som nå er svært dårlig. Foto: UD

– Ingen bomring

Statssekretæren forteller videre at iranerne har et desperat behov for penger.

– Ikke minst for gjenoppbygging. Derfor er det fristende for dem å benytte seg av makt over stredet, men havretten har klare regler for hva Iran og Oman kan foreta seg på dette området, og vår beskjed er at alle må forholde seg til det, sier Kravik.

Norge er spesielt opptatt av havretten, som i sin tid norske Jens Evensen (Ap) var sentral med å utvikle. Oman og Iran er de to kyststatene til Hormuzstredet. 

HORMUZSTREDET: Den iranske revolusjonsgarden hevder de har beslaglagt to skip, dette er første gang siden krigen startet i slutten av februar. Video: Tasnim News, Bård Sørø Olsen/Dagbladet TV

– Vi har gitt klar beskjed om at stredet er internasjonalt, og at det finnes veldig strenge regler. Du kan ikke ta deg betalt for skipstrafikk som en slags bomring, sier Kravik.

Og ser lyst på nettopp havrettens framtid:

– Iran sier de skal etterleve folkeretten på dette. De har bedt om våre innspill. Her er jo ingen garanti, men havretten er en kjerneinteresse for Norge – og vi kan den godt og kommer til å gi våre innspill, gjentar Kravik.

Det vanskelige gjenstår

– Er så Norge nå med i forhandlingene?

– Jeg tenker at forhandlingene pågår primært mellom Pakistan som mellomaktør – og Iran og USA. Men vi ønsker naturligvis å gjøre hva vi kan for å støtte Pakistan, sier Kravik.

Med fire møter ble det også tid til andre tema.

– Ting som vi har holdt på med i lang tid, som anriking og hva en skal gjøre med høyanriket materiale. Om det skal ut av landet eller nedblandes. Det er mulighet for å finne løsninger, sier statssekretæren.

Diskusjonen gikk også på om Iran skal få anrike uran framover.

– De har mye materiale allerede, men de vil ha en reflektert rettighet om at de har rett til å anrike. Men det kan ikke partene bli enige om, så det er forskjøvet til fase to, sier Kravik og legger til:

– Amerikanerne ønsker garantier. Om de skal gå med på en permanent fred, må de ha visse garantier for å komme til en ordning med iranerne. Foreløpig er iranerne ganske nedbrutte på totalt avslag fra Trump. De er usikre på hvordan tolke dette, men Pakistan vil fortsette å forhandle og framsetter forslag, sier Kravik.

SAMTALER: Her møter Andreas Kravik sin motpart i Iran, Majid Takht-Ravanchi, viseutenriksminister. Foto: UD

Statssekretæren har også brukt anledningen til å ta opp menneskerettighetssituasjonen.

– Vi har gjort det helt klart at måten iranske myndigheter slo ned på demonstrasjonene i januar var helt uakseptabel og i strid med menneskerettighetene. Så en kan ha den type diskusjoner i tillegg, sier Kravik.

Han er nå på reise på andre uka, etter samtaler i Oman og Pakistan. 

– Jeg drar hjem i morgen. Nå har jeg vært på tur lenge og må komme meg hjem. Jeg vil ikke bli skilt, sier Kravik.

NORGE OG IRAN: Andreas Kravik og Irans viseutenriksminister Gharibabadi. Foto: UD