Bilen parkeres i gangavstand fra et hemmelig tilholdssted nær tvillingbyene Slovjansk og Kramatorsk i Donetsk-regionen. Ingen ønsker å vekke mistanke om det som skjer bak vinduene i bygningen, som er dekket med sponplater.
Russiske styrker har overvåkingsdroner i luften og jakter disse stedene med glidebomber og droner. NRK befinner seg mindre enn to mil fra dem, sammen med soldater fra Azovbrigadens luftvernenhet.
Her gjør de sine siste tilpasninger før dronene sendes ut til fronten. Når det til enhver tid er droner i luften, må de arbeide raskt og smart.
– Dette er noen kreative grep vi har tatt, sier «Link» til NRK.
Videoen viser en ukrainsk drone avskjære en russisk FPV-drone i luften, men ikke på det som nå regnes som vanlig måte.
Små skritt – hele tiden
Soldaten med kallenavnet «Link» holder frem en liten, granatlignende gjenstand.
Sprengstoffet og metallfragmentene er byttet ut med et lite nett på 3×3 meter.
– Vi er fortsatt på et tidlig stadium av utviklingen, så det vil være behov for mer testing, men det har allerede vært gjennomført vellykkede operasjoner.
Denne FPV-dronen utstyres med gjenstanden i front, som bærer en grønn granatlignende gjenstand med et nett på innsiden.
Foto: Fredrik Holme Tombra / NRK
Nettet kan enten skytes mot andre droner i luften fra kort avstand eller så kan det slippes over russernes sovedroner, som landes langs veiene i påvente av mål.
Ukrainas evne til å forsvare seg mot de tusenvis av russiske dronene som flyr over slagmarken daglig, er helt sentral for å kunne stå imot Russlands angrepskrig.
Innovasjon har flere ganger gitt dem et overtak, men ting endrer seg fort. Noen måneder etter et våpen var effektivt, kan det kastes på dyngen. Små fremskritt gjøres nesten daglig.
Åpner for gjenbruk
«Link» holder frem en annen nyvinning – ett metallrør som fungerer som et hagleløp. Det ser primitivt ut. Når dronen er innenfor syv til ti meters avstand av fiendens droner, så smeller det.
Azovbrigaden har utstyrt en drone med et hagleløp, som de jakter russiske droner med fra luften. Den skyter små fragmenter mot russernes droner for å sette den ut av kurs eller utløse sprengladningen i luften, slik at den ikke når målet.
Små haglekuler sprer seg i håp om å sette dronen ut av kurs eller utløse sprengladningen den bærer.
Videoene tyder på at det fungerer.
– Ja, men det krever ekstremt dyktige piloter, forklarer «Link».
Fordelen med metodene er at selve leveringssystemet – dronen – kan gjenbrukes. De drar ikke ut på selvmordsaksjoner, der de sprenger seg selv.
Her er dronen utstyrt med et metallrør som fungerer som et våpenløp. Den utstyres med pakken som holdes til venstre, som er fylt med små fragmenter som skal bidra til å ødelegge russiske droner i luften.
Foto: Fredrik Holme Tombra / NRK
Hvorfor er dette viktig?
De aller fleste av russernes angrepsdroner tas ut på den måten, men det koster både penger og legger press på logistikken når de må ha nye droner hele tiden. For å avskjære en russisk drone kreves det to til fire vanlige avskjæringsdroner.
Ukraina avskårne 33.000 ubemannede luftfartøy i mars, ifølge forsvarsminister Mykhajlo Fedorov. Russlands fordel er kvantiteten i personell og dermed antall droner de kan ha i luften.
Azovkorpset er ansvarlig for en stor porsjon av Donetsk-regionen. De registrerer nå rundt 350 Molnija-droner daglig i sektoren de dekker. I tillegg kommer rundt 300 FPV-droner.
Det tilsvarer snaut 20.000 mål.
Kontroll under bakken
På et godt skjult sted under bakken sitter tre soldater foran en rekke med skjermer, som gir dem sanntidsinformasjon om hvor fiendens droner er på vei.
Innenfor et tidsrom på en snau time under bakken har den ene soldaten reist seg flere ganger for å føre statistikk over avskjæringer manuelt. Tidspunkt, enhet og navn på dronen.
– Når russerne oppdager aktivitet ved en av posisjonene våre, så tar det ikke lang tid før de angriper i flokk. Da kan det komme ti-tolv droner på rappen, forklarer «Myron».
«Myron» sørger for at enhetene ved frontlinjen hele tiden har best mulig sjanse til å forsvare seg mot innkommende trusler.
Foto: Fredrik Holme Tombra / NRK
Han er kommandør for Azovbrigadens luftvernenhet.
Skjermene kan vise video fra både russiske droner de har snappet opp signalet fra, slik at de tidlig kan varsle og avskjære dem. For å forsvare byene Kramatorsk og Slovjansk, som er mindre enn 20 kilometer fra frontlinjen, må også luftforsvaret være tett på fronten.
Kilde: Institute for the Study of War
Aktiviteten over soldatene i luftrommet langs frontlinjen er konstant – og det finnes ingen snarvei til å bygge et godt luftforsvar.
– Det tar rundt 3–4 måneder i avdeling til soldatene er dyktige piloter. Treningsfeltet kan ikke forberede dem på alt som venter dem ved fronten av elektronisk krigføring og forstyrrelser. Det er det kun fronten som kan, sier «Myron».
Norsk hjelp på vei
Azovbrigaden mottar mesteparten av utstyret sitt gjennom det ukrainske forsvarsdepartementet, men støtte utenfra er essensielt for å drive innovasjon og ivareta akutte behov.
Den norske organisasjonen Fritt Ukraina samarbeider med Azov for en stor leveranse av frontnær luftvernstøtte til infanteriet denne våren. De kaller det sivilt luftvern.
– Norske bidrag fra helt vanlige mennesker og bedrifter bidrar til å forsvare frontlinjen i Donetsk. VI svarer direkte på behovene til enhetene og leverer raskt og målrettet, sier generalsekretær Natalia Golis i Fritt Ukraina, som var i Donetsk for å møte enhetene, lære og undertegne avtalen med partnerne.
Natalia Golis fjernet først den skuddsikre vesten etter å ha kjørt mange mil fra Kramatorsk. Sikkerhetssituasjonen er vanskelig og droner angriper kjøretøy langs veiene inn mot byen.
Foto: Fredrik Holme Tombra / NRK
Målet for våren 2026 er 100 millioner kroner fra norsk side til luftvern og bakkedroner, som så skal matches av ukrainsk side.
Så langt har de samlet inn 78 millioner kroner.
Publisert
12.05.2026, kl. 21.28