FFK, Fotball | FFK og problemet med å «spare seg til fant»

Mange har sikkert hørt uttrykket «å spare seg til fant».

Hvor mye av problemet ligger egentlig hos treneren, spør Morten Nilsen.
Foto: Karolina Nilsen

Det brukes ofte om privatøkonomi. Men jeg tror uttrykket også beskriver noe som kan skje i organisasjoner, prestasjonsmiljøer og idrett.

Bare så det er sagt, jeg har ingen kompetanse til å mene veldig mye om fotballfaget i seg selv, selv om jeg over tid har jobbet tett på både fotballmiljøer og andre prestasjonsmiljøer.

Det jeg derimot har mye erfaring med, er organisasjon, ledelse og hvordan komplekse systemer fungerer over tid.

Og kanskje er det derfor jeg synes situasjoner som denne er interessante (ikke bare denne).

Flere medier tror nå at FFK kommer til å måtte bytte trener etter en svak periode med flere tap.

Kanskje er det riktig. Kanskje ikke.

Men slike situasjoner er sjelden så enkle som de ofte fremstilles av enkelte.

For samtidig som resultatene har blitt svakere, har kanskje klubben over tid også:

• solgt nøkkelspillere
• mistet kontinuitet
• redusert erfaring og relasjoner i laget
• tatt ut kapasitet uten nødvendigvis å erstatte den fullt ut

Og da oppstår det et interessant spørsmål:

Hvor mye av problemet ligger egentlig hos treneren?

Og hvor mye ligger i summen av beslutninger som er tatt over tid?

For i mange organisasjoner kommer ikke problemer plutselig.

De kommer gradvis.

Små justeringer. Små kompromisser. Små tap av kapasitet.

Helt til systemet begynner å miste bæreevne.

Det interessante er at dette ofte skjer mens tallene på kort sikt kan se gode ut.

Spillersalg kan gi:

• bedre økonomi
• sterkere regnskap
• kortsiktig trygghet

Men samtidig kan det gradvis svekke:

• robustheten
• relasjonene
• samhandlingen
• kontinuiteten
• og kapasiteten som faktisk skaper resultater over tid

Og det er kanskje her uttrykket «å spare seg til fant» blir relevant.

For noen ganger blir effektivisering så sterk at man gradvis begynner å spise av det som faktisk gjør systemet bærekraftig.

Det gjelder således ikke bare fotball.

Det gjelder også:

• næringsliv
• ledelse
• organisasjoner
• kultur
• prestasjonsmiljøer

For komplekse systemer svekkes sjelden av én enkelt beslutning alene.

De svekkes ofte gradvis.

Det skjer mens hverdagen går videre.
Mens tallene fortsatt kan se akseptable ut.
Mens mange opplever at de fortsatt har kontroll.

Helt til systemet plutselig ikke lenger tåler belastningen.

Og kanskje er noe av det mest krevende i slike situasjoner dette:

De som i størst grad har vært med på å forme systemet og beslutningene som har ledet frem til situasjonen, er ofte også de som til slutt må finne en synlig forklaring på problemet.

Da blir treneren ofte den mest synlige representanten for et problem som i realiteten kan være langt mer sammensatt.

Store endringer kommer sjelden plutselig.

De kommer ofte snikende på små kattepoter, og noen ganger i ekspressfart.