Gradestokken viste bare en plussgrad da Per Rune og Suthikan landet på Gardermoen i slutten av april. Denne uka var det ti gradere varmere i solveggen, men Suthikan hutrer litt likevel. Hjemme i Ban Phra Phut, utenfor byen Nakhon Ratchasima i Thailand, var temperaturen i ferd med å bikke 40 da de dro.

Frisk, norsk vårluft til tross, de gir inntrykk av å være på et godt sted, og Hansebråten er åpen om bagasjen han bærer.

AAB treffer dem utenfor Kunstparken, der Per Rune Hansebråten stiller ut fotografiene sine denne måneden. Mange kjenner ham som gallerist fra Tvedestrand og Arendal. Utstillinga heter «Langs veien», og Hansebråten har tidligere fortalt at han bruker fotoapparatet som notatblokk på sin reise gjennom livet.

– Dette er bilder fra en vei jeg vandrer. Jeg tar bilder av det som skjer, folk jeg møter og fenomener jeg støter på. Litt som en Espen Askeladd, så samler jeg på bilder. Samtidig er det noe jeg ønsker å fortelle, om det jeg har stått i. Livet har herjet med meg, fastslår Per Rune Hansebråten.

TA DEG EN TUR: Utstillingen i Prosjektrommet i Kunstparken blir hengende ut mai.
Foto: Runa Hestmann

En å prate med

Denne våren er det Risør som er base for paret som har reist så langt. Både geografisk – og emosjonelt. Per Rune og Suthikan blir i Norge til uti juli.

De to møttes gjennom en chattetjeneste på nettet og hadde pratet med hverandre på Messenger i mange måneder da Per Rune bestilte seg en flybillett til Thailand i november 2021.

– Jeg var så nervøs, og på bussen inn til Oslo, slo det meg at det faktisk var fødselsdagen til kona mi. Der satt jeg, på vei til å treffe en annen, og det var både sårt og rart, og jeg måtte gå noen runder med meg selv. Men vi hadde snakket om dette, og jeg følte det var riktig, forteller Per Rune Hansebråten.

Han hadde mistet kona Marika året før, etter mange års alvorlig sykdom, og legger ikke skjul på at det var tungt. Heller ikke at det preger ham fortsatt. Han føler fort uro for dem han har rundt seg.

– Marika fikk diagnosen allerede i 1974 og legen gav henne 15 år. Men hun var sterk og sta. Vi visste hvordan det ville ende, men ville likevel ikke ta det til oss.

Han pleiet kona si hjemme i Arendal, slik at hun fikk dø i sin egen seng, og har ikke angret på det. Samtidig er han åpen om at det var beintøft. Han har stått i det med begge beina, som han sier.

EN REISE: Suthikan Chawinphothipong og Per Rune Hansebråten ved Second Friendship Bridge, broen over Mekong til Laos.
Foto: Privat

– Jeg hadde det veldig tungt, men fikk etter hvert kontroll, og så traff jeg den flotte damen som står der borte, sier han, og nikker mot Suthikan. Hun er opptatt med å fotografere blomstene på et av kirsebærtrærne nedenfor oss.

– Hun er ingen gold digger. Suthikan har universitetsutdannet og hadde en høy stilling i det offentlige helsevesenet. Hun trengte ikke meg, men jeg trengte henne. En av samtalene våre på Messenger, med meldinger fram og tilbake, varte i åtte timer, forteller Per Rune.

De pratet sammen hver dag i sju måneder, og i november 2021 bestemte Per Rune seg for å ta sjansen. Han satte seg på flyet til Bangkok.

– Der traff jeg en aldeles nydelig dame. All nervøsitet og det presset jeg kjente på skuldrene, ble borte med en gang. Det har vært veldig fint.

Det gode livet

I juli reiser de tilbake til Ban Phra Phut, til Suthikan sitt hjem. Her har Per Rune bygd eget atelier, og her lever de godt.

De er pensjonister begge to. Hun er lidenskapelig opptatt av hage, og av å gå 10.000 skritt om dagen. Per Rune følger gjerne etter. Suthikan starter dagen tidlig, ute i hagen, før det blir for varmt. Per Rune ligger gjerne litt lenger, før han står opp og lager frokost til dem begge.

– Her har jeg alt jeg trenger, og det er godt å være der.

Han jobber både med fotografiene sine, men også med andre prosjekter.

– Jeg har over 20 malerier og jobber med skulptur også, med modeller i metall og stein, og dessuten et selvportrett tre, men trær i Thailand er vanskelig å jobbe med, forteller han.

Utstillingen i Kunstparken inneholder bilder fra reiser i Thailand, Laos, Vietnam, Taiwan – og fisketur med Ola Steen – i Norge.

VANDRING: – Jeg er takknemlig for å få vise noen av disse bildene her i Risør, sier Per Rune Hansebråten.
Foto: Runa Hestmann

Det er ikke ambisjonene som driver ham, og han syns mange streber og legger for mye krefter i det å bli sett.

– Jeg har slitt nok. Jeg jobber veldig mye, men ikke avhengig av at dette skal bli en suksesshistorie. Jeg har lyst til å ha gode dager, ha det hyggelig og finne glede i det jeg driver med.

Han føler seg privilegert, sier han

– I den forstand at jeg har truffet en ny dame og vi har det fint sammen. Men det har ikke kommet av seg selv. Du må ta noen valg og de kan være vanskelige. Jeg bestemte meg for at når Marika gikk bort, skulle jeg leve videre. Det var forferdelig mørkt en stund.

Han føler at livet har herjet med ham.

– Jeg burde kanskje si noe klokt, men folk er så forskjellige. Det jeg vil si er at man må være oppriktig, det er det viktigste, både overfor seg selv og andre. Å tørre å stå i det. Det er feil å si at man vokser på å oppleve vanskelige ting, men man må beholde integriteten. Det er en del av det å stå i det.

VAKRE TING: Det er så mye negativt som skjer, og kanskje trenger vi det å stoppe opp ved de vakre blomstene, det vakre i verden er viktig for å balansere tilværelsen. Vakre ting gjør noe med oss og visuelle uttrykk preger oss, sier Per Rune Hansebråten.

Fluefisker

Risørkunstner Ola Steen er en av hans gode venner, og når Per Rune og Suthikan er hjemme denne sommeren, har de leid seg en leilighet i vår hvite by.

– Jeg har gode venner i Risør, og jeg er dessuten en ivrig fluefisker. Det har ført meg mange rare steder og Risør har et aktivt fluefiskermiljø. Det var jeg som fikk min gode venn Ola Steen til å begynne å fiske med flue og i dag er han om mulig enda mer lidenskapelig enn meg, sier Per Rune.

De skal ut å fiske i ettermiddag også, Per Rune og Ola, og Suthikan skal være med. Hun må bare hjemom å få på seg litt mer klær.

– De personlige minnene fra Arendal gjør dessuten at det føles mer befriende å være her.

RISØR KUNSTPARK: Per Arne og Suthikan i forbindelse med åpningen av utstillingen 1. mai.
Foto: Privat

Det er tredje gang Suthikan er i Norge, og hun har sett både Bergen, fjordene på Vestlandet og Nord-Norge, I fjor gikk turen videre fra Tromsø over til Finland. Marikas familie kommer fra Pargas i Finland, og det er her hun også er begravet.

– Vi har tenkt oss dit i sommer også.

Per Rune har det godt i Thailand. Enkelte ting er det godt å ha på avstand. Men det er ingen frøkensport å bo i Thailand heller, sier han.

– Det er ikke lett å være menneske. Jeg ønsker ikke moralisere, men syns det går for langt. Vi lever i en urolig verden, og så er det folk som fester til det smeller, nærmest. Det virker kanskje gammelmodig av meg å si, men er ikke livet litt for alvorlig til å leke med. Eller er det kanskje motsatt, kanskje er det leke vi bør gjøre?

Les også

Dobbel dose i Kunstparken: Med ett bein i Risør og ett bein ute i verden