I stedet for å møte kristendommens tilbakekomst i politikken med et fnys bør flere av oss fatte interesse for hva Bibelen faktisk sier, skriver innleggsforfatterne. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Kristne verdier er for viktig til å overlates til Donald Trump, Dag-Inge Ulstein og resten av den religiøse høyresiden.
Publisert: 12.05.2026 20:00
Denne våren er forholdet mellom kristendom og politikk blitt satt på spissen. Det toppet seg foreløpig da USAs president Donald Trump på Truth Social iscenesatte seg selv som Jesus Kristus (bokstavelig talt). Det KI-genererte bildet var et slags svar til Vatikanet og pave Leo, etter at paven hadde fordømt USAs bruk av religion i krigen mot Iran.
Gud hører ikke på krigshissernes bønner, uttalte pave Leo på palmesøndag og siterte fra Det gamle testamente: «Hvor mye dere enn ber, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod» (Jes 1,15).
Feiden mellom Trump og paven viser på den ene siden hvordan kristendommen har gjort et comeback i politikken. Høyrepopulister fra Washington til Moskva bruker Guds navn aktivt i sin kamp for politisk makt og innflytelse. Men det er ikke gitt at alle kristne stilltiende vil akseptere Trump og hans alliertes bruk kristen religion. Tvert imot slår noen høylytt tilbake, nå også med paven på laget.
Donald Trump som Jesus? Han hevdet senere at det KI-genererte bildet fremstilte ham som lege. Foto: @realDonaldTrump / Reuters / NTBKors rundt halsen
Norge er langt mer sekulært enn USA, men også vi lever i, og med, en kristen kulturarv. Her hjemme er det ingen politikere som er i nærheten av å være så skamløse som Trump. Likevel er det på høyresiden vi finner blandingen av religion og politikk. Fremskrittspartiets partileder Sylvi Listhaug smykker seg med kors rundt halsen, og Frps leder i kontrollkomiteen Per-Willy Amundsen etterlyste i sin tid behovet for «et nytt korstog».
Høyredreiningen i den politiske kristendommen i Norge er blitt ekstra tydelig etter at Kristelig Folkeparti gjorde sitt veivalg i 2018, fjernet hjertet fra logoen og gikk til valgkamp for kutt i formuesskatten. Og da har vi ikke begynt å snakke om det kristne partiet Konservativt, som åpent støtter Trump.
Men ingen av disse partiene har monopol på kristne verdier. Vår påstand er at den kristne arven er for viktig til å overlate til høyresiden alene. I stedet for å møte kristendommens tilbakekomst i politikken med et fnys bør flere av oss fatte interesse for hva Bibelen faktisk sier. Kristne verdier kan nemlig spille en positiv rolle i norsk politikk, kanskje særlig for oss som har hjertet på venstre side.
Da vi i voksen alder satte oss ned for å lese Bibelen fra perm til perm, og skrev boken «Sosialistenes guide til Bibelen», ble vi overrasket over hvor nådeløs den var i møte med ulikhet og fattigdom.
Omsorgen for småkårsfolk, men også forakten for penger, går som en rød tråd fra dansen rundt gullkalven til Judas angir Jesus i bytte mot tretti sølvpenger. «Salig er de fattige, for Guds rike er deres», heter det i evangeliet etter Lukas (Luk 5,13). Mens «det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike». Dette siste poenget er så viktig å banke inn i de troende at det dukker opp i hele tre av de fire evangeliene. Slik kunne vi fortsatt nær sagt i det uendelige, for det er nesten ingen spørsmål som får så stor plass i bøkenes bok som nettopp disse.
Fremskrittspartiets partileder Sylvi Listhaug smykker seg med kors rundt halsen, skriver innleggsforfatterne. Foto: Terje Pedersen/ NTB scanpixFattigdom?
Derfor er det påfallende at kampen mot fattigdom og ulikhet sjelden nevnes når vi snakker om kristne verdier. På Stortinget finnes det i flere partier tradisjon for å fristille representantene i såkalte samvittighetsspørsmål. Det er i hovedsak saker vi pleier å knytte til kristne verdier, slik som abort, aktiv dødshjelp, ekteskapslovgiving, surrogati og så videre. Fattigdom er av en eller annen grunn ikke regnet som et slikt spørsmål.
Når vi stemmer over størrelsen på minstepensjonene eller hvor mye fattige aleneforsørgere skal få i barnetrygd, er det med andre ord ikke lov for representantene å spørre seg: «What would Jesus do?» Da må de i stedet følge partiprogrammet, for disse spørsmålene berører ikke den kristne samvittigheten på samme måte.
Nå er det selvfølgelig legitimt å ha ulike meninger om hvordan man bekjemper fattigdom, og det går heller ikke an å lese ut av Bibelen hvor høye minstesatsene i Nav-systemet skal være. Men det er like fullt påfallende at de økonomiske spørsmålene som Bibelen er så opptatt av, blir forsømt så gjennomgående av den kristne høyresiden (frivillige kristne organisasjoner og menigheter arbeider til gjengjeld svært mye med disse spørsmålene).
Da partileder Dag-Inge Ulstein nylig varslet i Vårt Land at Kristelig Folkeparti fremover skal satse mer «kristne verdier» og vende «tilbake til sine kristne røtter», nevnte han abort, regnbueflagg og en veileder fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) om hvordan det skulle snakkes om kjønn i skolen. De fattige ble det ikke plass til. I Bibelen er det omvendt: Hvert tiende vers handler om fattigdom og rettferdighet, mens det ikke står ett eneste ord om abort.
Sosial utjevning
Arbeiderlederen og stemmerettsforkjemperen Marcus Thrane hevdet på 1850-tallet at «Jesus Christus var verdens første sosialist». Vi ser derimot ikke behovet for å gjøre Jesus til sosialist. Ingen politisk ideologi kan ta patent på kristendommen. I den grad venstresiden og kristenheten har sammenfallende standpunkter, er det vi som har lært av de kristne, og ikke omvendt. Men dette rokker ikke ved at Bibelen er krystallklar i spørsmål som angår fattigdom og rikdom, ulikhet og urettferdighet. Nettopp derfor er det for dumt å overlate kristne verdier til en kristen høyreside som ikke er spesielt opptatt av sosial utjevning.
I våre dager sier mange, både til venstre og høyre, at religion er en privatsak som ikke har noe i politikken å gjøre. Det er selvfølgelig riktig at hva man tror på, er et personlig spørsmål. Det betyr likevel ikke at kristne verdier bør bannlyses fra den offentlige samtalen. Selv ateister kan finne trøst i Bibelens budskap om nestekjærlighet og tilgivelse, eller bli sporet til politisk handling av å lese Jesu’ bud om «å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren» (Luk 4,19).
Mange på venstresiden har oppfattet kristendom som noe autoritært og farlig. «Stryk kristenkorset fra ditt flagg og heis det rent og rødt!», het det allerede i mellomkrigstiden. Men vi mener at venstresiden har mye å lære av Bibelen.
I en tid hvor stadig mer blir kjøp og salg, og ingenting lenger får være hellig, burde det være mulig for kristne og sosialister å gjøre felles front mot Mammon.