Saken oppsummert
- Rundt halvannen million km² har brent i årets første fire måneder, et område 50 prosent større enn normalt.
- Afrika og Asia har opplevd de verste brannene, med Afrika alene ansvarlig for over halvparten av det brente arealet.
- Ekstrem tørke og raske overganger fra regn til tørke bidrar til brannene, spesielt i Afrika.
- Argentina og Chile har også vært hardt rammet, med tap av liv og ødeleggelse av unike skogområder.
- El Niño kan forverre brannfaren globalt, kombinert med klimaendringer som intensiverer ekstremvær.
- Forskere advarer om at klimaendringer, ikke El Niño alene, er den største årsaken til økende brannrisiko.
Rundt halvannen million kvadratkilometer ble tatt av flammer fra januar til april i år. Det viser en gjennomgang gjort av World Weather Attribution (WWA).
– Årets brannsesong har fått en veldig rask start, sier forsker Theodore Keeping ved Imperial College London til AFP.
Områdene som er brent så langt er 50 prosent større enn det normale for samme periode.
Det er også 20 prosent mer enn tidligere toppnoteringer siden målingene startet i 2012.
Brannfolk kjemper mot en skogbrann i Japan 26. april i år. Brannen var en av de største i moderne japansk historie.
Foto: Kim Kyung-Hoon / REUTERS,NTB
Afrika og Asia
De verste brannene har vært i Afrika og Asia.
Halvparten av brannene var i Afrika, der 850.000 kvadratkilometer ble brent. Det er 23 prosent høyere enn den tidligere rekorden.
Brannene i Afrika skyldes i stor grad unormalt raske overganger fra perioder med ekstremt mye regn til perioder med ekstrem tørke.
Regnet fører til at gress og strå vokser raskt, noe som gir mat til flammene når det tørker.
Også i Asia har det vært unormalt mye branner; 40 prosent mer enn tidligere registrert.
←
Utbrente bilar etter at skogbrannar har rasert bustadområde i Lirquen i Chile søndag.
Foto: AP
Ein hund får hjelp med oksygenmaske på ein mobil veterinærklinikk søndag etter å ha pusta inn røyk i skogbrannane i Chile.
Foto: Reuters
Delar av Concepcion i Chile såg søndag ut som ei krigssone etter brannane.
Foto: AFP
Politi med likposar etter at folk blei tatt av flammane i Concepcion i Chile.
Foto: Reuters
→
Argentina og Chile
I Chile mistet minst 21 mennesker livet da det brøt ut kraftige branner nær byen Concepción.
Brannene kom av en kombinasjon av vind, tørke og en pågående hetebølge.
På den argentinske sida av Andesfjellene er over 150 km² tatt av flammene.
Noen av de eldste trærne i verden – de opptil 3600 år gamle patagoniasypressene – var blant de som ble tatt av brannene.
Europas verste i fjor
I Europa er ennå ikke brannsesongen i gang for fullt. Men i fjor opplevde Europa sitt verste brannår noen gang.
Totalt ble 10.345 km² tatt av flammene i de 27 EU-landene.
Aldri før har det brent mer enn 10.000 km² i løpet av ett år.
El Niño
Brannene så langt i år har skjedd uten at store deler av jordkloden er oppvarmet av værfenomenet El Niño.
Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) har advart om at en kraftig versjon av El Niño kan være i ferd med å utvikle seg.
Forrige gang det var en sterk El Niño – i 2023 og 2024 – var de to varmeste årene som er målt.
– Faren for skadelige ekstrembranner kan bli den høyeste vi har sett om en sterk El Niño utvikler seg, sier Keeping.
Varmekartet fra Copernicus for april 2026 viser en av de varmeste april-måneder som er målt. Det kan få konsekvenser for branner utover sommeren.
Foto: European Union, Copernicus Climate Change Service Data
– Grunn til å få panikk
Friederike Otto er professor i klimaendringer ved Imperial College London og en av grunnleggerne av WWA.
Hun sier at kombinasjonen av klimaendringer og en sterk El Niño kan føre til «ekstremvær vi ikke har sett før».
Otto mener at El Niño ikke er «en grunn til å få panikk» ettersom der er et naturlig værfenomen som «kommer og går».
– Klimaendringene er grunnen til å få panikk. De blir verre og verre og verre, sier Friederike Otto.
Temperatur i verden siden 1880
sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020+0,5°Csammenlignet med normalen?Trykk for forklaring normaltemperatur
1880
1900
1920
1940
1960
1980
2000
2020
Gå til NRKs Klimastatus
Hvorfor er de fleste årene blå og kaldere enn normalen?
Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.
Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.
Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.
Hvordan kan man regne ut én temperatur for hele verden?
Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.
Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:
Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.
Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.
Publisert
13.05.2026, kl. 16.57