Saken om den ulovlige plasseringen av garasjen og atkomstveien til parets villa i Holmenkollen har tatt en ny vending.
Etter at Oslo kommune 9. april sendte et brev med en frist på fire uker for å få saken løst, kom det en formell henvendelse fra advokatfirmaet Schjødt 8. mai, dagen etter at fristen utløp.
I henvendelsen fremmer advokatene et krav på vegne av Therese Johaug (37) og ektemannen Nils Jakob Hoff (41): De mener de eier den kommunale grunnen.
UTEN FERDIGATTEST: Therese Johaug kjøpte eiendommen i Holmenkollen i 2017. Fortsatt vil ikke kommunen behandle søknad om ferdigattest, grunnet forhold som stammer fra tidligere år.
Foto: Line Barka
Fikk første varsel i 2023
Det var i mars 2023 at paret for første gang fikk varsel om at deler av eiendommen deres var plassert på kommunal fri- og veigrunn.
Siden den gang har saken vært uavklart, og boligen mangler fortsatt ferdigattest fordi de privatrettslige forholdene rundt garasjen ikke er avklart.
Nå har paret valgt å gå på offensiven.
– Vi mottok en henvendelse fra advokatfirmaet Schjødt AS den 8. mai. Schjødt peker i henvendelsen på at det foreligger hevd av eiendomsrett, men at eier uansett ønsker å få formalisert en lovlig bruk av arealet, opplyser kommunikasjonssjef i Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY), Lena Nesset, til TV 2.
Hevd innebærer at man kan bli eier av et areal man har brukt i god tro over en lengre periode, normalt 20 år.
EBY bekrefter at de nå vil vurdere om vilkårene for et slikt krav er til stede.
– Som kommunens grunneier skal vi ivareta Oslo kommunes privatrettslige eierinteresser, og foreta en enhetlig vurdering og behandling av forespørsler om rettigheter på Oslo kommunes grunn. Dette gjelder også når noen mener det foreligger hevd på bruk av et kommunalt areal, sier hun.
Se svaret fra Schjødt lenger ned i saken.
Kommunen: – Dette skjer nå
Dersom kommunen konkluderer med at Johaug og Hoff ikke har hevd på arealet, er beskjeden fra EBY klar:
– Dersom det ikke foreligger hevd, vil vi tilby en rettighet til arealet til markedspris, sier Nesset.
Tidligere har kommunen advart om at ulovlig bruk av kommunens grunn må opphøre, og at tiltak må bringes i samsvar med eiendomsgrensene dersom ingen avtale kommer på plass. Dette kan i ytterste konsekvens bety at deler av garasjen må rives.
Schjødt: – Nærmer seg slutten på en prosess
TV 2 var i april i kontakt med Johaugs manager, Jørn Ernst, som da opplyste at saken blir håndtert av parets advokat og at de ikke hadde ytterligere kommentarer.
TV 2 har stilt flere spørsmål om saken til advokatfirmaet Schjødt, blant annet på hvilket grunnlag de mener vilkårene for hevd er oppfylt, og hvorfor henvendelsen fra Schjødt ble sendt kommunen dagen etter at fristen utløp.
I en epost svarer partner Martin Støren:
«Det nærmer seg slutten på en prosess med kommunen for å rydde opp i eldre forhold som ble avdekket etter at våre klienter kjøpte eiendommen. Vi opplever god dialog med kommunen og har ut over dette ingen kommentarer til saken».
Johaug kjøpte villaen for 18,8 millioner kroner i 2017, men det var først i 2023 at kommunen formelt varslet om at deler av utbyggingen sto på deres eiendom.
– En konkret vurdering
Ekspert på eiendomsrett og partner i Osloadvokatene, Ørjan Onarheim, sier til TV 2 at saken koker ned til en vurdering av om paret har vært i såkalt «aktsom god tro».
– Du kan ikke hevde et areal som du vet ikke er ditt. Dersom eierne var kjent med eiendommens grenser da de kjøpte villaen, kan de ikke påberope seg hevd.
Onarheim peker på at rettspraksis ofte lar kjøpere stole på at gjerder eller eksisterende bygg markerer grensen, med mindre det er spesielle grunner til å mistenke feil. Han påpeker også at historiske bilder viser at det har stått en garasje på tomten i Holmenkollen helt tilbake til 1937.
– Kommunen sendte varsel om forholdet i 2023. Hvilken betydning har slike varsler for et pågående hevdsforløp?
– Dersom man er gjort oppmerksom på at man kanskje ikke er eier, kan man ikke beskytte sin gode tro ved å holde seg uvitende. Men varselet er uten betydning dersom hevdstiden på 20 år allerede er oppfylt, sier han.
– Dersom varselet ikke gir noe grunnlag for å endre hevderens gode tro, så er varselet uten betydning all den tid hevdstiden stoppes ved søksmål, legger han til.
Dersom kravet om hevd faller, og paret nekter å kjøpe grunnen, har kommunen sterke virkemidler.
– Kommunen har plikt til å følge opp ulovligheter. Retting vil i en sak som dette typisk bety at eier må rive, og kommunen kan ilegge tvangsmulkt dersom frister ikke overholdes, forklarer Onarheim.