- Studenter bruker mindre tid på campus og studier, særlig dem med mye deltidsjobb, viser nye tall.
- Norsk studentorganisasjon (NSO) er bekymret for utviklingen og mener det kan gå utover læring.
- Studentene VG møter forteller at de er avhengige av å jobbe ved siden av studiene for at økonomien skal gå opp.
Vis mer
Studenter bruker mindre tid på campus og på faglig arbeid enn før.
Særlig gjelder det studenterstudenterStatistikken er basert på dem som studerer på heltid (60 studiepoeng på ett år). Tilsvarer vanligvis rundt 40 timer i uken på studiearbeid. som jobber mye ved siden av, viser talltallStatistikken kommer fra Studiebarometeret 2025, en årlig undersøkelse som gjennomføres av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. NSO har bedt om egne tall for hvor mye tid heltidsstudenter bruker på deltidsjobb og studier. Norsk studentorganisasjon (NSO) har delt med VG:
- For studieprogrammene der de fleste studentenefleste studenteneDette tilsvarer fysisk oppmøte på campus på mellom 80-100 prosent ila en uke. er på campus fem dager i uken, bruker de i snitt litt over 40 timer i uken på studier totaltpå studier totaltDette innebærer fysisk oppmøte på campus og tid brukt på faglig arbeid ellers.. De bruker 6,6 timer på jobb.
- For studieprogrammene der de færreste studentenefærreste studenteneDette tilsvarer fysisk oppmøte på campus på mellom 0 og 19 prosent ila en uke. er på campus fem dager i uken, bruker de i snitt 26,9 timer på studier. De bruker 13 timer på jobb.
Mer jobb, mindre tid på campus og faglig arbeid
Statistikken viser også:
- For studieprogrammene der de fleste studentene møter opp på campus omtrent 3–4 dager i uken, bruker de i snitt 36,4 timer i uken på studier (tid på campus og faglig arbeid). De jobber rundt 7 timer i uken ved siden av.
- For studieprogrammene der de fleste studentene møter opp på campus omtrent 1–2 dager i uken, bruker de i snitt 30,2 timer i uken på studier. De jobber nærmere 10 timer i uken ved siden av studiene.
NSO har fått tallene fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som har hentet data fra Studiebarometeret 2025. De påpeker at de fleste studieprogrammene har høy andel av ukentlig oppmøte.
Statistikken er beregnet på studieprogram-nivå. Til sammen har nærmere 28.00028.000Det eksakte antallet er 27 874 studenter, som har besvart deler av, eller hele undersøkelsen. studenter svart på StudiebarometeretStudiebarometeretUndersøkelsen tar for seg studenters oppfatninger av kvalitet i studieprogrammet de går på.. Svarprosenten var på 38 prosent38 prosentUndersøkelsen ble sendt ut til 73.325 studenter..
Kilder: Studiebarometeret, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Vis mer– Vanskelig å sjonglere
På Kiwi møter VG Ali Ehsan Safa (21) og Thea Bekkevar (21). Begge er fulltidsstudenterfulltidsstudenterEn som studerer på heltid (60 studiepoeng på ett år). Tilsvarer vanligvis rundt 40 timer i uken på studiearbeid. og jobber ved siden av studiene.
Safa studerer fysikk og astronomi på UiO, mens Bekkevar studerer økonomi på BI.
Safa har en 40 prosent stilling, men tar gjerne på seg ekstravakter. Som regel blir det rundt to åttetimers vakter i uken, av og til tre.
Studentene Ali Ehsan Safa (21) og Thea Bekkevar (21) liker best å jobbe på kveldstid og i helger. Foto: Nora Holm Aftret / VG
– Skal jeg være ærlig, så har jeg veldig høy husleie og jeg trenger de ekstra pengene. Jeg må jobbe for å få råd til mat og klær og andre ting, sier han.
– Føler du at du får jobbet nok med studiene?
– Det kan være litt vanskelig å sjonglere jobb, studier og det sosiale livet. Men jeg tror ikke jobben i seg selv er grunnen til at jeg kanskje jobber mindre med studiene enn jeg skulle ønske, sier han, og legger til:
– Jeg mener fremdeles det er positivt å ha en jobb. Du lærer om arbeidsmoral, og får struktur i hverdagen.
Vår betyr eksamensperiode. Deriblant ved juridisk fakultet på UiO. Foto: Espen Sjølingstad Hoen / VG
I 2025 jobbet 68 prosent av fulltidsstudentene ved siden av studiene, ifølge Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, en økning fra året føråret førI 2024 hadde 64 prosent av studentene jobb ved siden av (tall fra Studiebarometeret 2024).. Studentene jobber i snitt 14,9 timer per uke.
Samtidig er det en nedgang i tiden studentene bruker på faglig arbeid, og særlig gjelder dette undervisning og planlagte studieaktiviteter.
Både Safa og Bekkevar viser til at de fleste andre studentene de kjenner, har en jobb ved siden av.
– Studiestøtten er jo ganske lav, synes jeg. I forhold til økonomien i dag, sier Safa.
- I en tidligere undersøkelse fra Sentio på vegne av NSO, svarer kun 21 prosent av de spurteav de spurteTotalt 998 studenter ble spurt om følgende: «Holder studiestøtten alene til å dekke dine utgifter?» at studiestøtten alene dekker utgiftene deres.
- 66 prosent svarte at den ikke gjør det.
Bekkevar, som har en 30 prosent stilling, synes likevel ikke jobben går utover studiene. Hun er også en del på campus.
– Det går greit å kombinere. Jeg studerer på dagtid, og kan komme hit og ta en åttetimersvakt på kvelden.
Safa er stort sett på campus kun for å få med seg forelesninger, og drar på jobb etterpå.
– Da kan det være krevende å få tid til å lese utover forelesningene.
De fleste jobber kveld og helg
En undersøkelse om studenters levekår fra 2021, viser at de fleste heltidsstudenter jobber på kveldstid eller i helgene. Ifølge samme rapport, jobber de fleste deltidsstudenter på dagtid i hverdagene.
De fleste studenter jobber innen helse og omsorg, med butikkhandel og salg, i undervisning/vitenskapelig arbeid, eller i hotell- og serveringsbransjen.
Vis mer
– Jeg er veldig mye på campus. I hvert fall i eksamensperioden, sier Andreas Solheim (26).
VG møter matematikkstudenten utenfor en kaffebar – ikke på universitetet. Men Solheim forklarer at han er på campus fra rundt klokken 10 til 18 hver dag, selv uten mye obligatorisk oppmøte.
Andreas Solheim (26) studerer matematikk på UiO og er musiker ved siden av. Det skaffer ekstra inntekt og mulighet til å unne seg en bedre kopp kaffe her og der. Foto: Espen Sjølingstad Hoen / VG
– For læringens del, tror jeg det er bra å være på et sted som setter meg i læringsmodus. Jeg har veldig troen på å møte andre studenter og samarbeide om det som er vanskelig i fagene.
Solheim har likevel deltidsjobb, og anslår at han bruker rundt 10 timer i uken som musiker.
– Hvis jeg ikke hadde hatt inntekt derfra, så hadde jeg måttet finne meg en annen jobb. Hvis ikke så tror jeg kanskje at forbruket mitt hadde vært litt for høyt i forhold til det jeg får fra bare Lånekassen.
– Veldig synd
– Dette er en utvikling vi har sett over tid, og som vi har fryktet, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Sigve Næss Røtvold, til VG.
Han mener flere studenter får mindre tid til å studere, fordi de må prioritere å få betalt husleien.
– Det er veldig synd, fordi det å være på campus, delta i undervisning og møte andre studenter er viktig for læringen. At studentene får mindre tid til det, kan gå utover kvaliteten på utdanningen og kompetansen de tar med seg ut i arbeidslivet.
Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO). Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Skjalg Bøhmer Vold
Som fulltidsstudent er det forventet at man skal jobbe mye med studiene, påpeker Røtvold.
– Da er det merkelig at man bør ha en 40 prosent stilling ved siden av. Sånn vil vi ikke ha det.
Selv om studiestøtten tidligere har økt med 10 prosent, vil studenter uten deltidsjobb kunne sitte igjen med et underskudd på over 5000 kroner, anslår NSO.
For neste studieår er det en økning i studiestøtten med 2,1 prosent. Men Røtvold reagerer på at prisveksten anslås å være høyereå være høyerePrisveksten i samfunnet ligger på mellom 3 og 4 prosent, viser beregninger fra SSB..
– Det betyr at høstens studenter får en dårligere økonomi enn dem som begynte i fjor.
– Er det ikke sånn at studentene må tåle å ha litt dårligere råd i denne perioden av livet?
– Det får vi ofte høre. Men økonomien for studentene er dårligere nå enn da vår foreldregenerasjon studerte. Vi ber ikke om liv i luksus, sier Røtvold.
NSO vil øke studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden – rundt 195.000 kroner i året. For studieåret 2026–2027 vil den ligge på litt over 170.000 kroner, ifølge Lånekassen.
Nedgang i fysisk oppmøte
85 prosent av studenter med fysisk undervisning sier at de møter opp på campus minst 3 dager i uken, skriver Khrono, som viser til Studiebarometeret.
Ifølge NSO har fysisk oppmøte på campus likevel gått ned. Økt digitalisering og mer fleksible studieformer kan være en forklaring.
Det blir stadig mer folketomt på campus rundt om i landet, ifølge NSO. Foto: Gisle Oddstad / VG
NSO-leder Sigve Næss Røtvold mener både myndigheter og utdanningsinstitusjoner har et ansvar for å få studentene tilbake.
– Det må være gode lokaler og åpen kantine og bibliotek som gjør at studentene kan tilbringe hele dagen på campus.
Matematikkstudent Andreas Solheim (26) forbereder til konsert. Ekstrainntekten han får som musiker kommer godt med. Foto: Espen Sjølingstad Hoen / VG
Studentene VG møter, mener det lønner seg å være til stede.
– Campus er veldig hyggelig, med kafé og alt du trenger. Det er behagelig å bruke tid der, sier matematikkstudent Solheim (26).
– Vi har studentkro og mange andre tilbud for det sosiale. Det er viktig for å komme inn i et miljø med kollokviegrupper og samarbeid med medstudenter, sier økonomistudent Bekkevar (21).
Fysikk- og astronomistudent Safa (21) mener likevel at det kan være lav deltagelse, og at det er problematisk.
– Det er mange sosiale arrangementer. Men de gangene jeg har vært innom studentpubene, så har det vært ganske få der.
Les også