Jeg skrev tidligere denne uka et innlegg om at ROS-analysen for fødetilbudet på Sør-Helgeland måtte offentliggjøres. Få timer senere var den ute, takket være Brønnøysunds Avis.
Da hadde jeg trodd det verste var prosessen.
Jeg tok feil. Det verste er innholdet.
ROS-analysen sier ikke at fortsatt drift er uforsvarlig. Den sier at nedleggelse er det.
Les det én gang til. Helgelandssykehusets eget kunnskapsgrunnlag – utarbeidet av deres egen kvalitetsavdeling, godkjent av Universitetssykehuset i Nord-Norge, med deltakere fra deres egen ledelse, fagmiljø og kommunene – konkluderer med at «uten fødetilbud øker risiko for fødsler utenfor institusjon».
Det er ikke et nyanseargument. Det er en advarsel mot det administrasjonen valgte å anbefale.
Tallene som ble holdt skjult er oppsiktsvekkende.
15 av 25 årlige fødsler ved fødestua i Brønnøysund er styrtfødsler. Det betyr fødsler som er over på mindre enn tre timer fra aktiv fase startet. Tre timer er omtrent hva en bilreise til Sandnessjøen tar på god dag, når ferga går og været holder.
På dårlig dag tar det lengre. På verste dag går det ikke.
Det betyr at flertallet av fødslene som i dag håndteres trygt ved fødestua, ved nedleggelse vil ende som det analysen kaller «prehospitale fødsler» – i ambulanse, på ferjekai, hjemme.
Analysen er tydelig: «prehospitale fødsler er forbundet med økt risiko.»
Medisinsk direktør har gjentatte ganger forsikret at nedleggelsen handler om forsvarlighet. Hennes egen risiko- og sårbarhetsanalyse sier det motsatte.
Kommunene ble hørt. Og så hørt bort.
Både Sømna og Brønnøy kommuner hadde representanter i arbeidsgruppen som utarbeidet ROS-analysen. Deres vurderinger står i dokumentet, svart på hvitt:
To jordmødre er forsvarlig minstenivå ved akutte hendelser. Én jordmor gir høy sårbarhet. Barnepleier kan ikke erstatte jordmor. Kompetansen i legevakt og ambulanse er ikke et substitutt.
Det konkrete tiltaket kommunene foreslo: «Iverksette akutte tiltak for å bemanne fødestue med nok jordmødre til å være to i vakt i en overgang – for eksempel ved overføring av ressurser fra omliggende sykehus.»
Det er en faglig forankret vei fremover. Det er kommunene sammen med fagfolk som har formulert den. Den ligger i Helgelandssykehusets eget dokument.
Og den ble lagt til side til fordel for permanent nedleggelse.
Hva betyr det å bli hørt?
I norsk forvaltning er involvering av kommuner og fagmiljø i risikoanalyser ikke en formalitet. Det er en demokratisk grunnstein. Hensikten er at de som kjenner forholdene lokalt, og de som har faglig ansvar, skal bidra til et felles kunnskapsgrunnlag som beslutningen kan hvile på.
Når administrasjonen lar kommunene og fagfolket bidra, og deretter konkluderer stikk motsatt av det de bidro med – da har involveringen blitt en ritualistisk øvelse. Et hakk i prosessboksen. Ikke et reelt forvaltningstrinn. Som tidligere ansvarlig for samhandling med Helgelandssykehuset fra kommunal side, gjenkjenner jeg ikke denne prosessen som god forvaltningsskikk.
Det er ikke bare et brudd på god forvaltningsskikk. Det er en utfordring av selve premissen for at lokaldemokratiet skal ha en plass i spesialisthelsetjenestens beslutninger.
Hva nå?
Styret i Helgelandssykehuset skal til slutt vedta hva som skal skje. De har nå to dokumenter foran seg: en anbefaling om permanent nedleggelse fra administrasjonen, og en risiko- og sårbarhetsanalyse som advarer mot økt risiko ved nettopp det.
De to dokumentene peker i hver sin retning. Styret må velge hvilken de mener er mest når forsvarlighet faktisk skal vurderes.
Mitt håp er at de velger den som er bygget på faglig vurdering, kommunal involvering og analyse av reell risiko – fremfor den som ble formulert før analysen var ferdig.
Kommunene har allerede gitt et konkret forslag til en vei fremover. Det er en vei som faktisk følger av Helgelandssykehusets eget kunnskapsgrunnlag.
Den veien fortjener å bli prøvd, før fødestua legges ned for godt.
Til slutt et ord om forsvarlighet.
Medisinsk direktør har selv presisert at hennes forståelse av «forsvarlig» kan avvike fra «en mer folkelig forståelse av uttrykket».
For dem som skal føde på Sør-Helgeland betyr forsvarlig at det finnes en jordmor som kan ta imot barnet når det kommer. Det betyr at fødselen ikke skal være en transportoperasjon over fjell og fjord i kuling. Det betyr at familien ikke skal være henvist til å håpe at været holder den dagen riene starter.
Hvis sykehusets definisjon av forsvarlig ikke rommer dette, da er det ikke definisjonen folk skal tilpasse seg.
Da er det definisjonen som skal endres
Dan Remi Mørk