Selvsagt blir det protester når systemet er uforståelig.
Publisert:
12. mai 2026 kl. 22:27
Oppdatert:
12. mai 2026 kl. 22:27
Dette er en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening. Lederartiklene legger ikke føringer for avisens nyhetsdekning.
Prisene på strøm har skutt i været denne våren, spesielt i vår region. For noen uker siden hadde Midt-Norge den dyreste strømmen i hele Europa. Det påvirker selvsagt både bedrifter og husholdninger, selv om regjeringa trer støttende til med strømstøtte og norgespris.
Da revidert statsbudsjett ble lagt fram tirsdag, ble det kjent at regjeringen øker norgesprisstøtten til 21,5 milliarder kroner. Det er uhorvelig mye penger – og nesten en dobling i forhold til det opprinnelige budsjettet. Nå skal Ap finne flertall for forslaget i Stortinget.
Det er naturlig å tro at det blir vedtatt. Selv om SSB-forskere har slått fast at dyrtida egentlig ikke har vært så ille for vanlige forbrukere, fører det til sterk misnøye når strømmen plutselig koster skjorta. Det blir enda verre når ingen kan forklare hvorfor.
– Det vi frykter, er at tilliten til systemet kan gå tapt, sier forskningsleder Stefan Jaehnert i Sintef energi til Adresseavisen. – Når fagfolk og eksperter ikke klarer å gi en enkel forklaring, tar det ikke lang tid før folk begynner å protestere, sier NTNU-professor Arild Helseth.
De tok seg nylig bryet med å forklare strømprishoppet i et stort intervju. I all hovedsak skyldes prisene en «flaskehals», som betegner dårlig kapasitet i kraftlinja mellom Klæbu og Orkdal. Denne kan bli overbelastet, noe som påvirker «flyten» i hele strømnettet.
Såkalt flytbasert markedskobling er ment å hjelpe. En algoritme finner ut om endring av strømproduksjonen i ett område vil belaste eller avlaste flaskehalsene. Men fordi Midt-Norge er delt i to av Klæbu-linja, slår systemet feil ut her.
Markedet får nemlig et signal om at økt produksjon vil føre til avlastning. Men i praksis stemmer dette bare for strøm produsert i sørdelen av regionen. Når mer vindkraft fra Fosen dytter mer strøm inn i flaskehalsen, skyter prisene i været.
Det er et demokratisk problem når strømmarkedet blir så komplisert at selv eksperter ligner spørsmålstegn. Fagfolkene fra Sintef og NTNU skal ha honnør for at de prøver å forklare det hele med vanlige ord. Det er også bra at Statnett virker å ha igangsatt et arbeid med å gjøre prisdannelsen i vår region mer forutsigbar og forståelig.
Kritikerne har rett i at norgespris ikke motiverer til å bruke mindre strøm. Innretningen på støtten kan gjerne diskuteres. Men når det offentlige tjener stort på høy strømpris, skulle det bare mangle at folk blir kompensert.