Det var høsten 2024 Janne Amble følte seg som et fly som hadde mistet en motor. Hun som alltid hadde vært så frisk, som aldri gikk til legen og knapt hadde tatt en egenmelding, begynte plutselig å slite både med det ene og det andre.

Lav energi, dårlig søvn, leamus på øyet, piping i øret, tinnitus-følelse i hodet og en ilende smerte over brystet.

– Jeg er aldri syk, så jeg ble veldig overrasket over at helsa sviktet på så mange steder samtidig.

En sykdom hun aldri hadde hørt om

Vi møter henne på en kafé på Grünerløkka, der hun sitter på en høy stol inntil en bred vinduskarm med vårsola i ansiktet og svarer på eposter, må bare sende en mail til, så er hun klar.

Som programleder i TV 2 programmet «Bak fasaden», der hun sammen med kollega Kadafi Zaman ser nærmere på de mer skjulte sidene av Norge, er innboksen til enhver tid full av skjebner.

Kanskje var det derfor hun tok diagnosen hun fikk med ganske stor ro, selv om det var en sykdom hun aldri hadde hørt om.

Foto: Andreas Fadum/Se og Hør

Hashimotos sykdom, en autoimmun sykdom der kroppen angriper skjoldbruskkjertelen og gir lavt stoffskifte.

Det er den vanligste årsaken til lavt stoffskifte i den vestlige verden, og er er mest vanlig hos kvinner, ofte i 40-50 årene, men kan ramme alle.

– Jeg måtte jo google det for å skjønne hva det var, men jeg ble letta over at det ikke var verre.

– Du syntes ikke en autoimmun sykdom var ille nok?

– Jeg syns ikke det var noe kult, men jeg hadde ikke fått en dødelig sykdom. Jeg hadde jo tenkt at det kunne være kreft.

Fem ganger hyppigere hos kvinner

Hashimotos tyreoiditt er en autoimmun sykdom som angriper skjoldkjertelen, og som gir kronisk betennelse.

Det fører til en forbigående økning i stoffskiftet som etterfølges av varig lavt stoffskifte.

Ved for høyt stoffskifte kan pasienten ha symptomer som hjertebank, nervøsitet, tretthet, vekttap, svetting. 

Ved for lavt stoffskifte forteller pasienten ofte om generell slapphet, vektøkning, økt følsomhet for kulde og diffuse muskelsmerter.

Hashimotos sykdom er relativt vanlig og forekommer over fem ganger hyppigere hos kvinner sammenlignet med menn. 

Den rammer omtrent fem prosent av voksne.

Kilder: Norsk helseinformatikk og Store norske leksikon

Vis mer
Vis mindre

– Det er ingenting du kan gjøre

Dét som trigget Janne mest, var svaret hun fikk da hun oppsøkte en spesialist i indremedisin for en second opinion.

«Det er ingenting du kan gjøre – du får komme tilbake når du er dårlig nok til å få medisiner» var den brutale beskjeden derfra.

– Det er mange som tar medisiner hele livet, og det går fint. Men for meg som hadde vært helt frisk … jeg ville gjerne forstå hva som hadde skjedd. Hvorfor går min egen kropp til angrep? Hvorfor har det skjedd nå? Jeg satt igjen med altfor mange spørsmål til å bare akseptere at sånn har det blitt.

Som journalist visste hun også utmerket godt, at det aldri finnes bare én sannhet . 

– Det er ikke sånn at én lege sitter på fasit. Ofte kan andre ha gode svar også. Det har jeg sett, det vet jeg fra jobben. Å stille spørsmål ved en etablert sannhet, må man alltid gjøre.

Fem leger med fem ulike meninger

Som sagt så gjort. Janne oppsøkte den ene legen etter den andre – men ble ikke så mye klokere.

– Det jeg syntes var litt skummelt, var at jeg snakket med fem forskjellige leger som sa fem helt forskjellige ting.

En sa det var ingenting hun kunne gjøre – en annen sa det var masse hun kunne gjøre.

En sa hun måtte gå på medisiner resten av livet – en annen sa at dét var det ikke sikkert hun trengte.

– Det er veldig rart å stå i en situasjon hvor man får så motstridende beskjeder. Men så tenkte jeg at ok, hvis jeg skal velge å høre på noen av disse legene, går jeg jo for den som sier at hvis du gjør noen tiltak nå, er det ikke sikkert du må starte på medisiner.

– Prøv alt bortsett fra to ting

Tilfeldighetene ville ha det til at hun og Kadafi i Norge bak fasaden lagde et program om biohacking med seg selv som forsøkskaniner på denne tiden.

Faktisk var en av kamerafolkene hjemme hos Janne og filmet da prøvesvarene kom og hun fikk vite at det var Hashimoto’s sykdom.

Fra biohacking-miljøet fikk hun en rekke tips til hva hun kunne gjøre. 

Janne ramser opp:  

– Få innsikt i hva som stresser meg og hvor mye. Bygge opp evnen til å tåle stress med isbad og badstue. God søvn og nok restitusjon. Minimalt med ultraprosessert man, sukker og alkohol. Kutte gluten. Periodisk faste. Spise god mat som gjør meg ordentlig mett. 

Med seg på veien hadde hun et tydelig råd fra en lege som hadde blitt frisk fra kreft og skrevet bok om det.

Det var bare to ting hun ikke skulle gjøre, understreket han i boken: «Ikke gjør det som er farlig eller koster mye penger- bortsett fra det: Prøv alt!»

Ga blaffen

Med fastlegen i loopen ga hun seg selv et år på å teste ut hva som kunne gjøre henne bedre – ble hun ikke bedre innen da, var hun forberedt på å starte på medisiner.

Etterhvert som hun lærte mer om sykdommen, forstod hun at i tillegg til en høy grad av arvelighet – flere kvinner i Jannes familie har også sykdommen – spiller kosthold og livsstil inn.

Det var her det med all tydelighet gikk opp for Janne Amble at helsa var noe hun på ingen måte hadde prioritert.

– Når jeg ser tilbake nå, så var jo det ikke bra. Jeg ga helt blaffen for å være ærlig.

– Jeg har alltid vært veldig frisk og har tenkt at helseproblemer, det angår ikke meg. Jeg har bare tatt for gitt at jeg var udødelig. Så jeg har bare spist det som på en måte …

– Var godt?

– Ja, og tenkte ikke noe mer over det, ler Janne.

Små grep med stor effekt

Etter et år med en rekke endringer i hverdagen tok Janne nye blodprøver.

De viste best tenkelige resultat:

– Prøvene var helt normale. Sykdommen har trukket seg tilbake. Det er som om jeg aldri har hatt noe problem.

Selv om hun testet ut en rekke ting, er Janne opptatt av å understreke at hun ikke lever så annerledes nå enn før.

– I hverdagen min føles det som små grep. Jeg har først og fremst lært noe om kroppen min og hva jeg må tenke på for å ta vare på den. Jeg har fått en innsikt som påvirker småting i hverdagen.

– Det er slitsomt med dem som er så rigide, at de aldri skal spise ditt og alltid spiser datt, og skal overbevise om at dette er det beste du kan gjøre for helsa. Jeg vil helst unngå å være bastant. For meg handler det mest om små ting i hverdagen, sier Janne og nevner et eksempel fra da hun kom inn på kaféen tidligere på dagen og var sulten.

Der hun før ville ha kjøpt hvetebakst med mye gluten i – som hun nå vet at magen hennes tåler dårlig, kjøper hun nå heller en chiapudding, som hun vet er bedre for henne.

Å hvile mer er en annen endring hun kaller liten, men som også har hatt stor effekt.

Da hun hadde kveldsvakter i TV 2 tidligere, pleide Janne nemlig alltid å jobbe på dagtid også. Dét har hun sluttet med.

– Nå kan jeg legge meg ned på soverommet og hvile på dagtid. Det var utenkelig for meg å gjøre før, det føltes som om jeg skulka. Men jeg har en stressende jobb, så det er både viktig og bra for meg å gjøre det, sier Janne, som også har blitt flinkere til å ta pauser og ha ganske åpne helger, uten tett program.

Lenge ga Janne Amble blaffen i egen helse. Da hun ble syk bestemte hun seg for å ta grep. Foto: Andreas Fadum/Se og Hør

Trener styrke med foreldrene

Heller ikke på treningsfronten har hun gjort noen store grep. I yngre år var hun både aktiv som turner og stuper, og har fortsatt en god grunnform.

De siste årene har hun trent styrke med foreldrene og broren sin fast en dag i uka. Det har hun fortsatt med.

– Jeg har veldig smarte foreldre, ler Janne.

-De trener styrke sammen med en personlig trener, og hver mandag i åtte år har jeg blitt invitert med til deres treningstimer. Så har vi trent styrke sammen alle sammen.

– Det har jeg ikke endret på. Det er en måte å være sammen på som er veldig kul. Og forskning viser jo at det er helt avgjørende for kvinner over 40 å trene styrke.

Kondisjonstrening derimot utgår fortsatt for Janne.

– Det synes jeg ikke er noe gøy. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke trenger å jogge.

Overraskende innsikter

Én endring vil hun likevel beskrive som stor.

– Jeg har kuttet veldig ned på alkohol, som ofte har vært en del av mitt sosiale liv. Når du ser hvilken negativ effekt alkoholen har, var det lett å forstå at det å ta et vinglass til maten hver gang jeg er ute, det går ikke lenger.

At alkohol stresser kroppen og ødelegger søvnen ble svært tydelig for henne da hun begynte med pulsklokke.

Den viste også at det å være på jobb faktisk er noe av det minst stressende hun gjør – mens det å lage mat er noe av det mest stressende.

– Jeg er ikke glad i å lage mat. Hvis jeg skal steke en pizza, spør datteren min om vi ikke skal skru av brannalarmen først. Hun er så vant med at den går av når jeg lager mat, ler Janne.

Pulsklokke er for øvrig noe hun har lagt merke til at mange har sterke meninger om.

Selv liker hun data, både i jobben og om egen kropp – og er fascinert av dem som er så sterkt imot å bruke dette som et verktøy.

– De som bruker pulsklokke er ofte ikke de som trenger det mest -mens de som trenger det mest, er de som absolutt ikke vil bruke det, fastslår hun lett humrende.

DYNAMISK DUO: Janne Amble og kollega Kadafi Zaman lager det populære TV 2 programmet «Bak fasaden.» Foto: Andreas Fadum/Se og Hør

Sjelden type

Det var bare noen måneder etter at hun begynte å føle seg frisk, i fjor vår, at hun startet innspillingen av Kompani Lauritzen.

– Jeg var litt spent på å være med på noe så fysisk krevende når jeg akkurat hadde fått blodprøvene mine på plass, men opplevde meg selv som frisk da jeg dro inn der.

– Motivasjonen min var å teste hvor god form jeg var i. Jeg tenkte det fysiske kom til å bli tøft, men jeg var jo i kjempegod fysisk form. Jeg ble veldig overrasket over det.

Som de mange har fått med seg seg, endte Amble med å vinne hele greia – og ikke bare imponerte hun i hinderløypa og i baklengsstup -men med sin evne til å møte de fleste situasjoner med stor ro og kapasitet til å være en støtte også for sine medsoldater.

– Du er ikke så lettstressa?

– Jeg har den store fordelen av å aldri skue veldig langt framover eller bakover. Da tar man liksom én liten bit av gangen. Jeg lever veldig i nuet, og bruker ikke så mye tid på å engste meg over alt som skal skje i morgen.

– Det er i grunnen sjelden å møte noen som lever i nuet?

Janne ler, og bekrefter at hun nok er ganske trygg som person.

– Jeg har trygge rammer rundt meg og har lite å bekymre meg over. Og så har jeg en jobb som gjør at jeg fort kan sette ting i perspektiv. For urettferdighet ser jeg hver eneste dag. Jeg kan åpne e-posten min nå, og det vil være en historie om det. Så jeg vet hvor privilegert jeg er. Da setter man kanskje pris på det man har, på en annen måte.

Smilte resten av dagen

Etter at hun selv delte åpent om sykdommen i Norge bak fasaden, er det mange som har tatt kontakt.

– Har du lært noe viktig av sykdomsperioden du var gjennom?

– Jeg får veldig mange henvendelser fra folk både gjennom «Norge bak fasaden», men også etter at jeg selv var åpen om den autoimmune sykdommen. Så jeg har blitt veldig opptatt av å snakke om det, sier Janne og bryter ut i et stort smil når hun forteller om en helt spesiell opplevelse.

Hun var midt på Karl Johan, Oslos travleste handlegata, da en eldre kar kom bort til henne, strakk fram hånda og takket henne for at hun hadde inspirert kona hans til å legge ut på en spennende helsereise.

– Da gikk jeg bare og smilte resten av dagen. Så det med å være åpen, skal jeg fortsette med. Det er ikke sånn at jeg tror alle bare kan biohacke seg ut av sykdom. Men å stille spørsmål til vedtatte sannheter og forske på sin egen helsesituasjon – hvis jeg kan inspirere andre til å gjøre det, og kanskje finne noe som kan gjøre deres hverdag bedre, så gir det veldig mening for meg.

Janne ler litt før hun fortsetter. 

– Så får jeg kanskje litt kjeft av noen som syns at jeg sier noe feil. Men det får bare være. Jeg vil veldig gjerne være med på det.