Jeg var ute og kjørte hest sammen med andre, da en merittert travtrener svingte opp ved siden av meg og helt ut av det blå spurte: «Du vil ikke vise puppene dine da?». Jeg var 12 år, uten pupper og hadde aldri pratet med mannen før.

Det kan hende det var en dårlig spøk, for han og de andre rundt lo godt. Men det er jo ikke greit.

Da jeg var 14 opplevde jeg flere ganger at en voksen mann på en stall dro i buksestrikken min for å se ned i buksene mine, eller forsøke å ta hendene ned i buksa mi, også foran andre. Jeg sa aldri fra, men lærte meg å alltid bruke belte eller knyte buksene godt. For slik var det jo bare i travmiljøet.

Dette er bare peanuts i forhold til det som nå er avdekket i Norge bak fasaden på TV2. 50 jenter fra travmiljøet har kommet fram med sine historier, med alt fra dårlig oppførsel til grove overgrep. 25 konkrete menn pekes ut, og som programleder Janne Amblie sa det i forkant av lanseringen til TV2: – Jeg kjenner at jeg er forbanna. Jeg er sint på det som kommer fram. Jeg blir sånn: «Å, fy faen. Er vi der? Er vi fortsatt der?».

Og jeg tør hevde at det er mye mer enn det som kom fram her.

Jeg var heldig i mine år i travsporten, for jeg jobbet for trenere her i Norge som tok klart avstand fra ukulturen som var i sporten – og også rådet meg til hvor jeg burde jobbe, og ikke minst, ikke burde jobbe. De var helt klar over hva som skjedde, og i hvert fall en av dem sa også tydelig fra til noen av de kjente grisene at de skulle holde seg langt unna de jentene som jobbet hos ham.

Min intensjon her er ikke å rakke ned på travsporten – kun ukulturen. Jeg er fortsatt veldig glad i sporten, og ser ikke bort fra at jeg gjør comeback som amatørtrener en dag. Jeg jobbet fire år på fulltid i travstall i Norge og i Italia etter videregående, og jobbet på travstaller i alle ferier og ved siden skolen fra jeg var 12 til jeg var 18. Travsporten har gitt meg enormt mye glede, og har formet i stor grad den jeg er i dag. Den har lært meg å ta ansvar, bli løsningsorientert, samarbeide og det at man virkelig må jobbe for det man vil oppnå. Kjempenyttig lærdom for alle unge som kommer inn i sporten.

Og travsporten består heldigvis mest av alt av bra folk – og ikke minst fantastiske hester. Men den har også en ukultur vi må tørre å snakke om, og ta tak i.

55 % har opplevd trakassering og overgrep

Antallet som Norge bak fasaden avdekker er ikke tilfeldig. Mens 20 prosent av jenter i samfunnet generelt rapporterer om trakassering og overgrep, er tallet i hestesporten svimlende 55 prosent, ifølge en norsk og svensk studie fra 2025. Det skyldes nok maktasymmetrien. Unge jenter lever ut drømmen på staller, i et hierarki der voksne menn ofte har makt over både hest, karriere og hverdag. Det skaper en hverdag hvor en ukultur har fått vokse og gro i generasjoner.

Dette er altså ikke unikt bare for travsporten i Norge, men hestesporten i hele verden. Jeg opplevde den samme ukulturen i både Italia og Frankrike da jeg reiste rundt på travbanene der. Utfordringen som er avdekket her er imidlertid at Det Norske Travselskap (DNT) ikke har rutiner og regelverk for å trygge unge i miljøet.

Resten av samfunnet gikk igjennom «Me too» i 2017. Travsporten dukket tydeligvis hodet ned i sanden i denne perioden. Før det eksploderte i Norge i februar 2025, da travtrener Heidi Moen sa på sosiale medier at hun ville boikotte en viss person i travmiljøet etter seksuelle overgrep.

En rekke jenter tok da kontakt med Moen og fortalte sine historier om seksuell trakassering og overgrep fra 80-tallet og fram til i dag. Mange hadde opplevd disse situasjonene fra de var unge, ned til 11-årsalderen – og det over hele landet.

DNT må lære av idretten

DNT ble da koblet inn i saken, og det ble avdekket at det ikke eksisterte varslingssystemer – som kom først i ettertid. Hedda Edvardsen, som da satt i styret i DNT, engasjerte seg i saken, og mottok en lang rekke varsler hun tok videre til styret. Rett i etterkant av dette gikk generalsekretær Svein Morten Buer ut i travmedia og sa at de ikke hadde mottatt varsler. Dette slet han med å forklare i Norge bak fasaden, og det meste annet som DNT har foretatt seg i kjølvannet av dette – og ikke minst regelverket de forholder seg til. Han løftet også at han mente at det ikke er en ukultur i sporten.

Mens det er ti års foreldelsesfrist på dopingsaker i travsporten, er det kun fem år på seksuelle overgrep. Og som det kommer fram i programmet, kommer seksuelle overgrep først fram mange år etter det har skjedd – noe Buer også innrømmer at han vet.

Hva sier det om verdisynet i en sport når en dopet hest er en større trussel mot sportens integritet enn en voksen mann som forgriper seg på en ung jente?

Regelverket er også annerledes enn i idretten, hvor travsporten blant annet ikke tar ansvar for det som skjer på private staller – noe trenerstaller for eksempel er. Bør ikke regelverket beskytte medlemmer i DNT fra overgrep fra andre medlemmer i DNT, som i idretten? Beviskravet er også høyere i travsporten enn i idretten.

I den andre episoden av programmet kommer det blant annet fram at en person i travsporten ble bøtelagt for en seksuell handling mot en ung jente som var utplassert hos ham. DNT mottok et varsel, det andre varselet mot samme person på tre år, men de valgte å ikke gjøre noe mer, annet enn å skrive til varslerne at han ikke skulle ha unge jenter under 16 år på stallen. Likevel sto han oppført som lærebedrift hos Opplæringskontoret for hest og hovslagerfaget helt fram til TV2 tok tak i saken. Og er det da greit at 16 år gamle jenter blir utsatt for uønskede seksuelle handlinger?

Nå i etterkant av episodene har kommet på TV har DNT, gjennom leder Bror Helgestad, kommet med en beklagelse overfor jentene, og sagt de burde håndtert saken annerledes. Generalsekretær Buer tar også selvkritikk i en sak i Trav og Galopp-Nytt. Det er bra, men det burde vært gjort tidligere, siden dette sprakk først i februar 2025.

Buer står fortsatt ved at dette ikke var kjent for toppledelsen i travsporten, men da burde de kanskje ta seg oftere turer ute hos grasrota.

Det skal forøvrig bemerkes at alle mennene som Norge bak fasaden har pratet med, har benektet anklagene de er møtt med, og sagt at eventuelle seksuelle handlinger eller meldinger var samtykkende og en del av en flørt.

Telemarkinger som sier ifra

Mange i travsporten har i kommentarfeltene reagert på fokuset disse sakene har fått, og at det vil skade omdømmet til travsporten. Det som skader omdømmet, er de som faktisk begår seksuell trakassering og overgrep, DNT som ikke har hatt gode nok retningslinjer og regelverk – og miljøet som bare har forsøkt å feie det unna. Ikke de som sier fra.

Jeg har hørt kallenavn på noen av de jentene som har blitt utsatt for trakassering og overgrep, kallenavn som setter dem i dårlig lys og legger ansvaret på dem. Det er også forkastelig, og et tydelig vitne på ukulturen som nå har kommet under lupen. Voksne menn har alltid et selvstendig ansvar når det er snakk om unge jenter.

Hvor er egentlig de store travkuskene og trenerne i denne debatten? Tausheten deres er øredøvende. I en sport som blør omdømme, har de ikke råd til å sitte på gjerdet og håpe at dette går over.

Men da er det godt å se at telemarkingene Thøger Malmstrøm, en amatørtrener fra Skien, og Kristin Kaste Lona, leder i Lunde travlag, går ut i Trav og Galopp-Nytt og reagerer kraftig på det de ser i Norge bak fasaden. Det er tydelige standpunkter en trenger for å bygge opp omdømmet til travsporten igjen.

Det som er viktig nå, er at travsporten en gang for alle tar grundig avstand fra ukulturen. Ikke pek på at vi må dysse ned ting for å verne omdømmet, snakke ned de som sier fra, eller betvile hensikten deres.

Og DNT bør se over regelverket sitt, få det samkjørt med idretten og ta aktive grep for å trygge unge i sporten. Så kan vi kanskje både få flere inn i travsporten, og ikke minst beholde dem.