– Nei, det tror jeg ikke, sier Bjørg Husby (35).
Med mobilkamera alltid tilgjengelig, er det ikke alltid lett å vite.
Flere på gata er usikre. Og mange tar feil.
I Norge er utgangspunktet at det er lov å fotografere på offentlig sted.
Det betyr at du kan ta bilder av mennesker på gata, i parker eller på arrangementer – også uten å få samtykke på forhånd.
Advokat Johanne Sveen Oksavik hos Wahl-Larsen Advokatfirma, som samarbeider med Norges Fotografforbund, forklarer hva som faktisk er lov.
– Det spørs hvilken hensikt du har med bildet, sier Bjørg Husby.
Foto: Julie Bokalrud Fredly / NRK
Fotografi uten samtykke
– Offentlig rom er steder som er åpne og tilgjengelige for alle, som gater, torg og parker. Derfor har man i utgangspunktet ikke det samme kravet på skjerming som i private eller beskyttede situasjoner, sier Oksavik.
Samtidig finnes det grenser.
Fotografering kan bli ulovlig dersom den oppleves som krenkende, hensynsløs eller som et inngrep i privatlivet.
– Folk må jo ha lov til å være i det offentlige uten å bli tatt bilde av, sier Bård Tysnes (67).
– Dersom det er påtrengende, vedvarende eller skjer til tross for tydelige signaler om ubehag, kan det være ulovlig, sier Oksavik
Hvor grensen går, dreier seg ofte på situasjonen og hvordan bildet tas.
– De må jo gi en viss aksept selv, sier Bård Tysnes.
Foto: Julie Bokalrud Fredly / NRK
Publisering er noe annet
Det mange ikke er klar over, er at reglene blir strengere når bildet skal publiseres.
Selv om det er lov å ta bildet, betyr det ikke at det fritt kan deles videre.
– Jeg tipper det er lov, sier Eivind Harsvik (37) om å publisere bilder.
Men det stemmer ikke.
– Når et bilde publiseres, berøres hensynet til den avbildede personens privatliv og retten til eget bilde. Det er dette som gjør at reglene er strengere enn ved selve fotograferingen, og at publisering som hovedregel krever samtykke, sier Oksavik.
Dette gjelder særlig dersom enkeltpersoner er hovedmotivet i bildet.
Samtidig finnes det unntak.
Dersom bildet har nyhetsverdi, viser en offentlig hendelse eller der personen ikke er hovedfokus, kan det publiseres uten samtykke.
Det betyr at et oversiktsbilde fra en konsert eller en markering ofte kan publiseres, mens bilder der enkeltpersoner er i fokus og ikke bare utgjør en underordnet del av motivet, som hovedregel krever samtykke.
Hvor grensen går må vurderes konkret.
– De personlige øyeblikkene … det er der grensen går, sier Eivind Harstad.
Foto: Julie Bokalrud Fredly / NRK
Når lovlig ikke alltid er riktig
Selv når fotografering er lovlig, kan det likevel være problematisk.
– Den som holder kameraet, har makt over både øyeblikket og hvordan bildet senere brukes. Den som blir fotografert, har langt mindre kontroll, sier Oksavik.
Hun mener det er viktig å tenke gjennom konsekvensene.
– Hvis det ikke er tydelig hvem det er, tenker jeg det er greit, sier Ine Hovde Pedersen (23).
– Jeg har jo publisert bilder uten å tenke over det.
Foto: Julie Bokalrud Fredly / NRK
Advokat Oksavik anbefaler en gylden regel:
– Et nyttig spørsmål er: Hvordan ville jeg selv opplevd å bli fotografert i denne situasjonen? Hvis svaret er at det ville føltes ubehagelig eller utleverende, bør man ofte la være.
Også andre trekker frem situasjoner der det kan føles feil.
– Kanskje ikke ta bilder på stranda, der folk ligger halvnaken, sier Bjørg Husby.
– De personlige øyeblikkene, eller det intime, sier Eivind Harsvik.
←
Store folkemengder og barnetog gjør at mange havner i bakgrunnen på bilder.
Foto: Heiko Junge / NTB
På konserter og festivaler tas det ofte bilder og videoer av publikum.
Foto: Grete Ingebjørg Berge / NRK
I travle bygater kan du bli fotografert uten å legge merke til det.
Foto: Ukjent
→
Sosiale medier er en gråsone
Med mobilkamera alltid tilgjengelig og sosiale medier som publiseringsplattform, er enklere enn noen gang å ta bilder og dele de.
Likevel er det nettopp her mange misforstår.
– Den vanligste feilen er å tro at offentlig sted betyr at alt er lov. Det stemmer ikke, sier Oksavik.
– Lovlig fotografering betyr ikke fri publisering.
Nettopp derfor er det viktig å være klar over forskjellen mellom hva som er lov å gjøre, og hva som er lov å publisere.
Vurderingen må gjøres konkret for det enkelte bildet, og det finnes glidende overganger. Er man i tvil, bør man be om samtykke før publisering.
Publisert
15.05.2026, kl. 05.03
Oppdatert
15.05.2026, kl. 05.46