Den 30. november 2022 ble språkmodellen Chat GPT lansert.

En uke senere kunne NRK fortelle at kunstig intelligens-teknologi gjorde det skremmende enkelt for norske elever å jukse på skolen.

Den gang ante få av oss hvor dypt denne teknologien skulle prege det norske samfunnet. Men på bare 1260 dager har vi gått fra nysgjerrig skepsis til massiv bruk.

Ferske tall fra Eurostat viser nå at Norge troner alene på toppen i Europa: Hele 56 prosent av befolkningen har brukt kunstig intelligens i løpet av de siste tre månedene.

Portrett Inga Strümke

KI-forsker Inga Strümke snakket en kommende KI-bølge for flere år siden. Nå er hun redd for at nordmenn slutter å tenke selv.

Foto: Øivind Haugen / NRK

– Jeg er ikke overraska i det hele tatt. Nordmenn er vante til å bruke digitale løsninger. Dette er nok en digital løsning, og det er veldig trendy.

– Vi har jo fått beskjed om at vi er tjukke i huet hvis vi ikke bruker KI, sier Inga Strümke, kunstig intelligens-forsker ved NTNU og forfatter av boka «Maskiner som tenker».

Men er det bra eller dårlig at nordmenn bruker KI mer enn noen andre europeere?

– Nei, jeg er jo usikker på om vi skal sprette sjampanje eller om vi skal gråte. Det at befolkninga er kjent med og med på den digitale utviklinga, det er bra. Så det er den positive sida.

Dette bruker vi KI til

Problemløsing: 81 prosent bruker KI til personlige oppgaver

Tekstarbeid (skriving/søk): 63 prosent av bedrifter bruker KI til tektgenerering

Innsikt/avgjørelser: 53 prosent av organisasjoner bruker KI til analyse

Bilde- og videogenerering: 36 prosent av bedrifter bruker KI til visuelt innhold

Koding: 27 prosent av bedrifter bruker KI til programmering

Merk: Tallene er hentet fra både internasjonale og norske undersøkelser. Kilder: Qualtrics, SSB, Deliotte Global, KPMG

«Tenke sjæl»

Men det er ikke bare positivt at vi nordmenn har innledet et såpass nært kjærlighetsforhold med kunstig intelligens-verktøy som Chat GPT og Gemini.

– Nå er det mange studier som tyder på at særlig privat KI-bruk fort kan bli skadelig. For eksempel viser forskning at det veldig ofte fører til kognitiv avlastning. Altså at man blir vant til å slippe å tenke sjøl.

Det norske tillitssamfunnet er noe nordmenn er veldig stolte av. Men det kan fungere negativt hvis vi stoler for mye på kunstig intelligens.

– Tillitssamfunnene fungerer fordi det er bygga på en slags gjensidig sårbarhet. Altså at partene kan holdes ansvarlige og vi har en slags felles sosial kontrakt. Å forvente noe sånt av AI-verktøy, det er supernaivt.

I tillegg er det et problem at Norge ikke har sin egen store språkmodell, som Chat GPT. I stedet lener vi oss på amerikansk teknologi.

– Jeg tenker at fra et suverenitetsperspektiv så er det kjemperisikabelt å bare lene oss på amerikanerne, sier Strümke.

←

  • En ung kvinne står på fortau. Hun har en grå jakke, blå jeans og en gul veske. I bakgrunnen sees bygninger med butikker. En av butikkene er IKEA. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

    – Jeg har kjøpt meg båt. Så hvis jeg trenger hjelp til hvordan å fikse noen problemer, spør jeg KI om det, sier Ivi Lien (18).

    Foto: Haakon Nesse Moreau / NRK

  • En mann står i en gate med sykler og bygninger bak seg. Han har på seg en brun jakke, mørk genser og blå jeans. I bakgrunnen sees en Burger King og en IKEA-butikk. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

    – Vi gamlingene må ta etter vi òg, hvis ikke blir vi akterutseilt, sier Svein Sogge (82), som bruker KI til å få informasjon om ting han ikke kan så mye om.

    Foto: Haakon Nesse Moreau / NRK

  • En mann står på et brosteinsbelagt torg foran en bygning med store glassflater. Mannen har på seg en blå jakke, oransje genser og jeans. I bakgrunnen sees bygninger og en gate med biler. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

    – Jeg prøve å bruke KI så lite som mulig, fordi jeg har ikke lyst til å overlate tenkingen maskiner, sier Magne Øien (27).

    Foto: Haakon Nesse Moreau / NRK

  • En ung mann står på et fortau foran en fotgjengerovergang. Han har på seg en svart hettegenser og mørke bukser. Bak ham går en eldre kvinne over gaten. I bakgrunnen er det bygninger og biler. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

    – Jeg studerer økonomi og administrasjon, så jeg bruker KI til å forklare oppgaver eller konsepter jeg syns det er litt vanskelig å forstå, sier Leik Ninisønn Jørve (30).

    Foto: Haakon Nesse Moreau / NRK

  • En kvinne smiler mot kameraet med hendene i lommene. Hun har på seg en oransje strikkejakke og en svart vest. I bakgrunnen er det parkerte bysykler og bygninger. Flere personer går i gaten bak sykkelstativet. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

    – Ingenting. Jeg har ikke hatt behov for KI. Jeg liker å holde på med bilder og da har jeg funnet min måte å gjøre det på, sier Lill.

    Foto: Haakon Nesse Moreau / NRK

→

Ung mot gammel, by mot land

Til tross for farene, trykker vi språkmodellene stadig tettere mot brystet.

Men ikke i lik grad. Det er nemlig store demografiske forskjeller blant brukerne av kunstig intelligens.

Unge bruker KI i mye større grad enn eldre, ifølge en undersøkelse fra SSB. Mens 80 prosent av de unge bruker KI, er tallet 20 prosent i aldersgruppen 65–74 år.

Bruker du KI?

Ja, men kun til jobb

Ja, hele tiden

Ja, men så lite som mulig

Nei, aldri

Vis resultat

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet.
Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener,
og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

Det er også store forskjeller på by og land.

Ifølge KPMGs KI-undersøkelse fra i fjor, bruker 17 prosent av arbeidstakerne i Oslo generativ KI mye på jobb, mens tallene for Midt-Norge er 7 prosent.

Kjønn spiller også inn på KI-bruken, der menn bruker litt mer KI enn kvinner.

Heldigvis er kjønnsforskjellen i ferd med å synke, trenden viser en nedgang i forskjeller fra 12 prosentpoeng i 2024 til 9 prosentpoeng i 2025.

På litt over tre år har 1,2 milliarder mennesker over hele verden tatt i bruk KI-verktøy. Det er raskere enn både internett, pc og smarttelefon.

Publisert

15.05.2026, kl. 06.27