Gode råd er dyre, er det noe som heter.
Det er også tilfellet i de regionale helseforetakene.
Det siste året har det stormet rundt lønnsnivået til direktørene.
Mest støy ble det rundt lønna til nystilsatt kommunikasjonsdirektør i Helse Nord, Kim Hannisdal, som fikk både lønnshopp, pendlerleilighet og dekket hjemreiser.
Et lønnshopp han senere sa fra seg.
Men direktørene er ikke de eneste som tjener til salt på grøten i Helse-Norge.
NRKs kartlegging viser at 110 rådgivere i de regionale helseforetakene (RHF) tjener over 1 million kroner. Det viser lønnsoversikter som NRK har fått innsyn i.
Disse tilsvarer 45 prosent av alle ansatte med millionlønn i RHF-ene.
Totalt er det 245 helsebyråkrater med millionlønn.
Godt betalte rådgivere
Den best betalte rådgiveren er Stig Arild Slørdahl i Helse Midt.
Slørdahl var en av pådriverne for den omstridte Helseplattformen, og gikk etter eget ønske av som administrende direktør i 2024.
Som seniorrådgiver tjener han nå nesten 2 millioner kroner i året.
Nest best betalt er seniorrådgiver og tidligere økonomidirektør Anne-Marie Barane med drøyt 1,7 mill. i lønn. Også hun er ansatt i Helse Midt.
Se kommentarer fra Helse Midt lenger ned i artikkelen
Inger Meland Buene ble spesialrådgiver i Helse Sørøst etter at hun kom fra stillingen som klinikkdirektør ved Drammen sykehus. Stillingen ble aldri lyst ut.
Hennes råd koster også helseforetaket 1,7 millioner i året.
Buene ønsker ikke å kommentere eget lønnsnivå.
I Helse Nord finner vi også en tidligere direktør i toppen av lønningslista.
Anne-Stina Schmidt Nordmo er spesialrådgiver i helsefagavdelingen i Helse Nord.
For rådene som tromsøkvinnen gir sine sjefer, tjener hun også 1,7 millioner kroner i året.
– Jeg har ingen kommentarer til eget lønnsnivå eller noe å tilføye i saken, skriver Schmidt Nordmo til NRK.
Disse fire rådgiverne tjener mer eller ligger på cirka samme lønnsnivå som helseminister Jan Christian Vestre.
Frp: – Vanvittige tall
Lønnsnivået til rådgiverne vekker reaksjoner på Stortinget.
– Det er jo helt vanvittige tall som NRK kan presentere her, sier helsepolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Kristian Eilertsen.
– Dette må være siste spikeren i kista for de regionale helseforetakene, når det har gått så stor inflasjon i millionlønninger til et byråkratisk mellomledd som vi godt kan kvitte oss med, legger han til.
Kristian Eilertsen (Frp)
- Helse- og omsorgspolitisk talsperson
- Medlem av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget
– Må man ikke ha konkurransedyktig lønn for å tiltrekke seg dyktige folk?
– Jo, absolutt. Flinke folk koster penger, det er FrP enig i. Men det vi ser, er at det har vært en eksplosjon i utgifter i de regionale helseforetakene, der det har blitt ansatt stadig flere rådgivere som har tittelen seniorrådgiver eller spesialrådgiver.
– Man kan undre seg over hva som er så spesielt med rådene de gir, for hittil har man ikke fått se gode resultater av det som skjer i Helse Nord.
Rødt: – Blir forbannet
Stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson i Rødt, Seher Aydar, etterlyser et lønnstak for ansatte i sykehus-byråkratiet.
– Jeg blir forbannet når jeg ser det store gapet mellom lederlønninger og de som jobber på gulvet. Det må vi gjøre noe med. Det er ikke sånn at en rådgiver trenger å tjene like mye som helseministeren for å gi gode råd. De beste rådene er det sykehusansatte har.
Seher Aydar (R)
- Helsepolitisk talsperson for Rødt
- Sitter i Helse og omsorgskomiteen på Stortinget
– Men hvilke ledere får man tak i uten å ha konkurransedyktige lønninger?
– Det er ingenting som beviser at skyhøye lederlønninger gir bedre tjenester. Men det vi vet er at det skaper større gap og mer mistillit.
– Det burde i det minste vært et lønnstak på nivå med helseminster-lønna, mener hun.
I staten er det et lønnstak på 2,1 millioner kroner for ledere. Men dette gjelder ikke for helseforetakene.
Forstår at det stilles spørsmål
NRK har forelagt listen med over 100 rådgivere med millionlønn til Helsedepartementet.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng sier de forventer at det utvises moderasjon.
– Jeg har forståelse for at det stilles spørsmål ved lønnsnivå og lønnsforskjeller i tjenesten. Det er et klart prinsipp at lønnsnivået i offentlig sektor skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende.
Forstår at det stilles spørsmål: Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap)
Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK
Bekeng viser til at de har satt ned et eget utvalg som skal vurdere fremtidig organisering av sykehus-sektoren.
– Når det gjelder organiseringen av sektoren, har regjeringen satt ned et helsereformutvalg som skal gjøre en grundig gjennomgang av organisering, styring og finansiering.
Bekeng sier det er mulig at det blir endringer i styringen av sykehusene som et resultat av helsereformarbeidet, men det er for tidlig å si hvordan det blir.
Helse Midt: – Skyldes sykdom
NRK har bedt Helse Midt om kommentarer til lønna til de to rådgiverne som topper lista.
– Anne Marie Barane arbeidet tidligere som økonomidirektør i Helse Midt-Norge RHF og gikk over i ny stilling på grunn av sykdom, der hun har beholdt sin tidligere lønn, skriver kommunikasjonsdirektør Eiliv Flakne til NRK.
Flakne viser til at Slørdahl gikk ned i lønn da han byttet stilling i 2024.
Stig Arild Slørdahl tjener nesten 2 millioner som rådgiver i Helse Midt RHF.
Foto: Jøte Toftaker / NRK
– Stig Arild Slørdahl gikk av som administrerende direktør sommeren 2024 og gikk inn i ny stilling som seniorrådgiver. Hans lønn ble redusert med om lag 450.000 kroner i forbindelse med bytte av stilling.
Flakne har ingen kommentarer til kritikken fra Rødt og Fremskrittspartiet.
Det har derimot Helse Nord.
Helse Nord: – Skal ikke være lønnsledende
Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Kim Hannisdal, sier oppdraget deres stiller høye krav til kompetanse på mange ulike fagområder.
– De som innehar slik kompetanse rekrutteres ofte fra andre, høyt lønnede stillinger. Helse Nord RHF følger den statlige lønnspolitikken.
Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Kim Hannisdal i Helse Nord.
Foto: Thomas Kleiven
– Vi skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Lønn fastsettes etter konkrete vurderinger av kompetanse, ansvar, oppgaver og kompleksitet, sier Hannisdal.
Les hele svaret fra Helse Nord her
– Hva tenker Helse Nord om at over 1/3 av de ansatte i RHF-et tjener over millionen, samtidig som sykehusene må spare penger?
– I budsjettet for 2026 kom det et krav om innsparinger på administrative kostnader. Størstedelen av dette kravet har Helse Nord RHF valgte å ta på det regionale nivået for å skjerme sykehusforetakene som allerede står i store omstillinger.
– Vi har kuttet kostnader med 13,6 millioner kroner i egen administrasjon i 2026, sier Hannisdal.
– Vår egen administrasjon hadde sju flere årsverk i 2025 enn i 2019. Økningen skyldes blant annet den tilspissete sikkerhetspolitiske situasjonen og behovet for å styrke beredskapsarbeidet regionalt.
– Geopolitisk ligger Nord-Norge utsatt til, og jeg tror få vil stille spørsmål ved behovet for å styrke helseberedskapen i tiden vi lever, sier Hannisdal.
PSSST: I NRK er det ca 240 personer av 3200 ansatte som har millionlønn.
Publisert
15.05.2026, kl. 06.21