Nasjonaldagen er like om hjørnet. Like sikkert som at det blir en storstilt folkefeiring med korps, barnetog, pølser, is og fulle folk, er den årlige diskusjonen om bunaden.
Er festdrakt godkjent som bunad? Eller kan man bare lage sin egen lille vri?
Bunad er ikke det beste valget
Det nærmeste man kommer et svar er å høre med det selvoppnevnte bunadspolitiet. De som har utviklet en egen radar for å avsløre ‘jalla-sølv’ og maskinsøm på mils avstand i 17. mai-toget.
Nytt av året er at varehuskjeden Obs melder seg inn som oppvigler mot bunadspolitiet.
De mener at man absolutt ikke må ha bunad for å feire nasjonaldagen.
Varehuset oppfordrer heller til å kjøpe rimelige festdrakter og argumenterer for at festdrakten definitivt er det beste valget for barna.
«Med en festdrakt kan de leke og holde på hele dagen og uten mor og far jagende med kluten i hånden.»
Skriver butikken på sine hjemmesider.
En barnefamilie sparer 100.000 kroner
Obs viser til at det er enorme summer å spare ved å bytte ut de kostbare, tradisjonelle bunadene med festdrakter.
I år lanserer de også festdrakt til den firbeinte.
I markedsføringen trekker de fram et eksempel på en familie som kjøper Østfoldbunaden, en prislapp på 113.000 kroner (inkludert skjorte og sølv) til mor, far og to barn.
Til sammenligning koster festdraktene hos Obs bare 5500 kroner. Ifølge Obs en besparelse på over 100.000 kroner.
– Til tross for at mange mener bunaden skal brukes tradisjonelt, er det enda flere som er åpen for å pynte seg med festdrakter og rimeligere tilbehør. Særlig når de ser at det er svært mye rimeligere enn i bunads- eller spesialbutikker. Det gjør at våre varehus aldri før har hatt høyere salg av festdrakter og tilbehør, sier Stine Sjølie, kjededirektør i Obs.
– Festdrakter og bunader skal ikke være masseprodusert
Siri Sveen Haaland er det nærmeste du kommer en representant for bunadspolitiet. Hun er bunadstilvirker og kvinnen bak Bunadskulen og det nyetablerte Bunadregisteret.
Hun har gjort det til sitt levebrød å fremsnakke norsk håndverk og tradisjon, men er også kjent som en uredd stemme i debatten om hva som er «innafor» når nasjonaldrakten skal på.
Haaland er sterkt imot bunadstrender, som hun mener promoterer bunadstradisjonen på en uheldig måte.
Vil ikke kle barna opp i plast
Masseproduksjon når det gjelder både bunader og festdrakter er en uting. Når det gjelder Obs sine festdrakter er hun skeptisk til at kjeden ikke opplyser om hvor de er produsert.
– Jeg tror at Obs ikke informerer på nettsidene om hvor den er laget eller under hvilke arbeidsforhold, fordi det kan gjøre at de kommer dårlig ut. Her burde de være transparente, slår hun fast og fortsetter:
– Man ser på prisene at dette kan ikke være norsk produksjon.
Hun trekker fram at mye av stoffet i Obs sine festdrakter er laget av plast.
– Jeg ville ikke kledd opp barna mine i plast fordi det er brannfarlig, sier Haaland.
– Hva mener du Obs oppnår med en slik markedsføring?
– Litt mere salg. Det er bare dager igjen til 17. mai og mange begynner å tenke på det nå. Jeg er for at man skal sy bunaden selv, men man klarer selvsagt ikke å sy en bunad på fire dager. En barnebunad kan man dog klare på et par dager.
Haaland lar seg heller ikke imponere av prisen.
– De var ikke så billige, 1300 kroner til barn og 2500 for festdrakt til voksen, du får mye stoff for den prisen, sier hun.
– Misforstått bunadspolititjeneste
– I stedet for å utøve misforstått bunadspolititjeneste, synes vi Haaland bør heie på at så mange som mulig får anledning til å pynte seg til nasjonaldagen.
– Vi har selvsagt stor respekt for engasjementet rundt bunad og norske tradisjoner, og det er flott at 17. mai vekker sterke følelser hos mange, men det er unødvendig å kritisere våre kunder som velger festdrakter, kontrer Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop.
Les resten av tilsvaret lenger ned i saken.
– Bunad gir en helt spesiell følelse
Camilla Rossing, leder i Norsk institutt for Bunad og Folkedrakt, fremhever at bunaden står i en lang tradisjon. Med en rekke ulike tekstilhåndverk som tar tid med en veldig høy kvalitet.
BUNAD ER SPESIELT: Camilla Rossing, leder i Norsk institutt for Bunad og Folkedrakt, mener en skreddersydd bunad gir en helt egen følelse å bære.
Foto: Laila Durán
– Dette koster selvfølgelig, sier hun.
– Vi mener det er en helt spesiell følelse å ha en bunad som er sydd til din egen kropp og som følger tradisjoner i snitt, form og søm etter eldre tradisjoner fra der du kommer fra.
– Tror du de som bærer bunad føler seg finere enn de med festdrakt?
– Det er ikke helt sikkert. Det er selvsagt helt i orden å gå i festdrakt, men en bunad er noe du investerer i over lengre tid, et større prosjekt som involverer familien og knytter deg til slekt og familie.
– En bunad er jo både nasjonal og lokal på samme tid på en veldig fin måte. Det klarer ikke en festdrakt på samme måte.
– Har bunad blitt et statussymbol?
– Det kan godt være at bunad er et statussymbol i Oslo, men vi oppfatter ikke dette i resten av landet. Delvis fordi folk arver bunad, men også fordi det er mulig å begynne på et enkelt nivå og bygge på etter hvert. Det er ikke nødvendig med en fult utstyrt bunad fra første dag til konfirmanten.
Rossing trekker fram beltestakken fra Telemark. Og viser til at flere, riksmannsdøtre har båret denne. Hun legger til at den ikke er ordentlig sydd i Telemark, men produsert i en lettvint kjolevariant i utlandet. Så dette er litt misforstått, sier hun.
Coop svarer på kritikken: – En vinn-vinn-situasjon
Harald Kristiansen, kommunikasjonsdirektør i Coop, mener festdrakter er et viktig lavprisalternativ for barnefamilier.
Han svarer slik på kritikken om plastmaterialer og produksjon i Kina:
– Det er en realitet at svært lite klær produseres i Norge i dag, og at materialer som polyester er utbredt i store deler av klesmarkedet. Våre produkter følger gjeldende krav til kvalitet og sikkerhet, og vi stiller krav til våre leverandører. Våre festdrakter skal være merket med produsentland, sier han og bekrefter at draktene er produsert i Kina.
KINA: Kommunikasjonssjef, Harald Kristiansen i Coop, forteller at festdraktene skal være merket med produsentland. Han bekrefter at draktene er produsert i Kina.
Foto: Nina Lorvik (Mediehuset Nettavisen)
Når det gjelder brannfare ved bruk av plaststoffer, understreker han at forsiktighet gjelder alle tekstiler:
– De fleste tekstiler, uavhengig av materiale, er brennbare, og det viktigste er å utvise forsiktighet rundt åpen ild.
Kristiansen mener draktene demokratiserer 17. mai:
– Vi mener dette i sum er en vinn-vinn-situasjon: Flere barn får delta i nasjonaldagsfeiringen på en måte som fungerer for deres familie, samtidig som man ivaretar respekten for bunadstradisjonen.
Innholdskarusell med 20 artikler.