Det er ingen tvil om at den russiske økonomien har sett bedre dager. Da president Vladimir Putin sendte russiske tropper inn over Ukraina, sendte han samtidig eget land ut i økonomisk usikkerhet.
Russland har siden den gang for litt over fire år og to måneder siden, vært ilagt kraftige økonomiske sanksjoner.
Så sent som denne uken varslet utenriksdepartementet (UD) at Norge slutter seg til EUs 20. sanksjonspakke mot Russland.
– Det er avgjørende for Ukraina at vi sammen med allierte og partnere øker presset på Russland og den russiske økonomien, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Les også: Russland etablerer partnerskap med Taliban
Og sanksjonene merkes. Russlands visestatsminister Aleksander Novak sa denne uken at den russiske økonomien er under «et press uten sidestykke som følge av sanksjoner».
I april skjelte Putin ut russiske toppledere for at det sto så dårlig til med den russiske økonomien.
Økonomien krympet
Siste tall for det russiske (BNP) viser at den russiske økonomien krympet med 0,3 prosent i første kvartal av 2026.
BNP er den totale markedsverdien av alle ferdige varer og tjenester som produseres innenfor landets grenser i løpet av en periode (vanligvis ett år). Dette inkluderer både det private næringsliv og offentlig sektor.
Ikke siden 2023 har den russiske økonomien trukket seg sammen på samme måte. Reuters melder at dette vitner om at Ukraina-krigen, vestlige sanksjoner og høyre renter tar på for Russland.
– Situasjonen i første kvartal for den russiske økonomien var utfordrende på bakgrunn av stramme pengepolitiske forhold, sa Sberbanks viseadministrerende direktør Taras Skvortsov.
Sberbank er Russlands største långiver og de kuttet sin BNP-vekstprognose for 2026 med ett prosentpoeng til mellom 0,5 og 1 prosent etter at tallene for første kvartal ble lagt fram.
Les også: Presset Putin får tilbud: – Vi vil svare med samme mynt
– Markerer et viktig vendepunkt
– Nedgangen i BNP på 0,3 prosent i første kvartal 2026 er liten i seg selv, men viktig fordi den markerer et vendepunkt. Etter sterk vekst i 2023–2024 og en klar oppbremsing i 2025, ser vi nå at økonomien faktisk krymper, sier Julie Helseth Udal til Nettavisen.
Udal er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og har mastergrad i Russlandstudier ved UiO. Hun har særlig jobbet med Russlands økonomiske politikk og den russiske forsvarsøkonomiske utvikling de siste årene.
Les også: Tidligere forsvarstopp: – Trump i samme klemme som Putin
FFI-forskeren sier at de BNP-tallene for Russland riktignok svinger fra måned til måned, med fall i januar og februar og en oppgang i mars – som kan tilskrives krigen i Iran og økning i oljeprisen.
– Men samlet sett er nivået likevel negativt. Bak dette ligger en bred oppbremsing i økonomien. Aktiviteten i næringslivet har svekket seg, og flere indikatorer peker nedover, sier Udal.
Forsker: Underliggende problemer skjules
Hun forklarer at den svært lave arbeidsledigheten i Russland er med på å skjule flere underliggende problemer som knapphet på arbeidskraft, produksjonskapasitet og avtakende lønnsvekst.
– Et poeng er at nedgangen kommer til tross for fortsatt høy aktivitet i forsvarssektoren. Den sivile delen av økonomien er svakere enn BNP-tallene alene gir inntrykk av, med stagnasjon eller nedgang i flere bransjer og sviktende investeringer, sier FFI-forskeren.
KRIGSSLUK: I 2026 er det russiske forsvarsbudsjettet på svimlende 14,9 billioner rubler, noe som tilsvarer rundt 6,3 prosent av Russlands BNP.
Foto: (AP/NTB)
Les også: – Putin er svekket og presset
– En økonomi som nærmer seg et lavpunkt
Udal legger til at det samtidig finnes kortsiktige motkrefter som har vært med på å bedre den russiske økonomien. De økte oljeprisene som følge av krigen i Iran og at Russland har økt eksportinntektene sine, har vært med på det.
– Likevel endrer ikke dette hovedbildet: høyere energipriser kan gi et kortvarig løft, men de løser ikke de underliggende problemene i økonomien. Sentralbanksjef Elvira Nabiullina har advart om at effekten trolig vil være negativ over tid: høyere globale kostnader, økt usikkerhet og mer inflasjon kan veie opp for – og etter hvert overstige – fordelene fra kraftig økte oljepriser, sier hun.
FFI-forskeren sier at samlet sett så dreier utviklingen til den russiske økonomien et lavpunkt etter overopphetingen i de første par krigsårene, og hvor det er begrenset med nye kilder til varig vekst.
Innholdskarusell med 2 artikler.