Staten og jordbruket ved Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i dag inngått en jordbruksavtale med en økning på 3,66 milliarder kroner. Bevilgningen over statsbudsjettet øker med 3,2 milliarder kroner, og målprisene økes med 233 millioner kroner.

– Årets jordbruksforhandlinger har foregått med et alvorlig bakteppe. Internasjonal uro gir økt kostnadspress og mer usikkerhet, også for jordbruket. Årets avtale prioriterer økte inntektsmuligheter og økt selvforsyning. Regjeringen setter beredskap, selvforsyning og matproduksjon høyt. I vår regjeringsperiode har bevilgningene til jordbruket økt med nær 97 prosent, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap).  

Avtalen samsvarer godt med Regjeringens plan for Norge. Der vektlegges økt selvforsyningen av mat og fortsatt forutsigbarhet for inntektsmuligheter i jordbruket, og nivået på budsjettoverføringene over jordbruksavtalen vil etter inngått avtale være på 33,32 milliarder kroner i 2027.

Øker inntektsmulighetene for jordbruket

Årets avtale bidrar til at jordbruket får inntektsmuligheter på nivå med sammenligningsgruppen i 2027, korrigert for overproduksjon. Opptrappingsplanen har hatt stor betydning for jordbrukets inntektsmuligheter. 

Økning i målpriser ved jordbruksoppgjøret i 2027 blir regnskapsført på 2027, og vil bidra til å heve jordbrukets sammenligningsinntekt ytterligere. Inntektsutviklingen vil blant annet avhengige av markedsbalansen, kostnads- og produktivitetsutvikling, og næringens tilpasning til endringene i de økonomiske rammevilkårene. Med årets jordbruksavtale legges det opp til at inntektsmålet nås i 2027, og partene er enige om at først når regnskapet for 2027 foreligger kan det vurderes om inntektsmålet er nådd.

Viktige grep på velferd

Avtalen slår fast det som lå i statens tilbud om å fjerne all samordning for alle typer inntekter ved svangerskap og fødsel. I dag trekkes inntekter bonden har utenfor gården fra når tilskuddet beregnes. Det skal nå ikke lenger gjøres noe fradrag for inntekt, heller ikke for næringsinntekt.

– Dette grepet innebærer at bønder som får barn kan få ytelser fra NAV uten at dette skal gå til fratrekk i støtten til å leie inn arbeidshjelp på gården. Regjeringen ønsker at flere unge skal velge å gå inn i norsk landbruk. Da trengs velferdsordninger som gir kvinnelige bønder trygghet for at de får nødvendig avlasting slik at de for eksempel slipper å gå i fjøset i forbindelse med svangerskap og fødsel, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap).

Avtalepartene er enige om at foreldre med kronisk syke barn skal få økt mulighet til å ta ut avløsning gjennom endring av regelverket for de som mottar pleiepenger fra Nav.

Avtalen prioriterer også å øke satsene og maksimalbeløp for avløsertilskuddet. Landbruksvikarvirksomheten og avløserkurs er også prioritert. Partene er i tillegg enige om å innføre bruk av egenmeldingsdager i forbindelse med søknad med avløsertilskudd ved barns sykdom.

Økt satsing på beitedyrene

For å bidra til bedre rammevilkår for produksjon av sau og ammeku, økes satsene for en rekke av tilskuddsordningen som er rettet mot det grovfôrbaserte husdyrholdet. For begge de grovfôrbaserte produksjonene økes satsene for beitetilskuddene for å bidra til bruk av gårdenes ressurser. Distriktstilskuddene for storfe og sau heves særlig i sone 4 og 5 for å bedre rammevilkårene for husdyrhold i Nord Norge.

En avtale som gir økt selvforsyning og nasjonal beredskap

I en tid med økt uro, prisvekst og mer usikre leveranser, er løpende matproduksjon et viktig bidrag til nasjonal beredskap. Årets avtale gir økte inntektsmuligheter som gir grunnlag for å forbedre og øke produksjonen av frukt, grønt, korn og grovfôrproduksjon. Samtidig skal den høye norskandelen av kjøtt, egg og melk opprettholdes.

Et løft for korn, frukt og grønt

Avtalen gir et solid løft for norsk kornproduksjon. Partene er enige om at beredskapslagring av såkorn skal styrkes og forbedres med 9 millioner kroner. Det har vært en betydelig satsing på økt dyrking av hvete og proteinvekster de siste jordbruksoppgjørene. I årets avtale fortsetter denne satsingen. Økonomien i kornproduksjon i distriktene og fraktordningene for korn og kraftfôr styrkes.

Partene er også enige om en betydelig satsing på grøntsektoren for å stimulere til økt produksjon. Det er også enighet om at det skal innføres et tilskudd på 5 millioner kroner til innfrysningsanlegg for bær til industri.

I tillegg settes det av 8 millioner til et nytt tilskudd til markedshager for småskala grøntproduksjon på 1-10 dekar. Tilskuddet skal være en risikoavlastning og bidra til å fremme direktesalg for småskala grønt- og bærprodusenter.

Mer enn en tredjedel av avtalen går til natur-, miljø- og klimatiltak

Årets avtale viderefører en sterk prioritering av natur-, miljø- og klimatiltak, og det settes av 12,4 milliarder kroner til dette. Partene er enige om at det er nødvendig å intensivere arbeidet for å oppnå målbare reduksjoner i klimagassutslippene og økt karbonopptak.

Intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket ligger til grunn for regjeringens klimaarbeid. Partene er enige om å prioritere tiltak og kunnskapsutvikling som bidrar til reduserte utslipp av metan og lystgass, herunder avl. Partene legger videre til rette for oppfølging av Oslofjordplanen, Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket og gjødselregelverket.

Distrikt og Nord-Norge

Det har vært en sterk satsing på distriktsjordbruket og Nord-Norge over jordbruksavtalen over flere år. Årets avtale bygger videre på denne satsingen. Partene er enige om å styrke tilskudd som direkte bidrar til å bedre produsentøkonomien i nord, og det er en solid økning i satsene på de store tilskuddsordningene for distriktene.

Ordningen med rekrutteringskvote for melk videreføres og områdesatsingen Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord videreføres.

Legger til rette for vekst i økologisk produksjon

Interessen og etterspørselen etter økologiske produkter øker. Stortinget har vedtatt et mål om at 10 prosent av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032. Regjeringen har i tillegg lagt frem en oppdatert nasjonalt strategi for økologisk jordbruk. Det gir gode muligheter for økt norsk produksjon og årets avtale legge til rette for økt produksjon av økologiske jordbruksvarer.  

Investeringer

Midlene til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midlene) er kraftig økt de siste årene, og partene prioriterer dette også i år. Omlegging til løsdrift for storfe innen 2034, dyrevelferd og, setring utgjør viktige prioriteringer innenfor ordningen. IBU-midlene har sammen med inntektsmuligheter og velferdsordningene betydning for rekruttering av unge bønder inn i næringen.

Hva betyr dette for forbrukerne

Det er nå svært få varer som har målpris. Bare poteter, matkorn, noe grønnsaker og frukt. Jordbruksavtalen vil derfor ha liten påvirkning på matvareprisene. For en husholdning vil dette kunne utgjøre i underkant av 600 kroner per år.