Hva skjer hvis Russland angriper de baltiske landene? Det spørsmålet stilte forskere og offiserer ved et tysk forsvars-universitet tilbake i desember 2025.
Forskerne brukte et såkalt for å finne svaret, og den tyske krigsforskeren Franz-Stefan Gady spilte rollen som Valerij Gerasimov, Russlands forsvarssjef.
I de hypotetiske scenarioet angrep Russland Nato-landet Litauen.
– Jeg innså at uten en umiddelbar amerikansk reaksjon, er et angrep på Nato i Baltikum på enkelte områder militært sett enklere enn Russlands invasjon av Ukraina, skriver Gady i magasinet Foreign Policy.
Les også: Viste muskler overfor Trump: – Klokkeklar
Russland «rykket frem»
Scenarioet var satt til høsten 2026, etter en tenkt våpenhvile i Ukraina . Målet for det russiske laget var å ødelegge Natos troverdighet på østflanken, men samtidig unngå å angripe amerikanske styrker direkte, slik at USA valgte å holde seg utenfor de første 48 timene .
Liksom-russerne rykket frem med 12 000 soldater støttet av omkring 100 000 til. Fordi russerne har større styrker utplassert nært de baltiske landene enn Nato, klarte de raskt å isolere de baltiske landene fra resten av Europa. Her gravde russerne seg ned.
ØVELSER: Litauiske og Polske soldater øver i Suwalki-korridoren våren 2024. Suwalki-korridoren er et område hvor grensene til Polen og Litauen møtes og hvor distansen mellom den russiske enklaven Kaliningrad og Belarus er kortest.
Foto: Mindaugas Kulbis (AP / NTB)
I tillegg til vanlige militære våpen og styrker, truer scenarioets Russland med atomvåpenbruk skulle Nato forsøke å ta tilbake områdene de raskt okkuperte.
Krigsspillet tok i hovedsak utgangspunkt i tyske beslutningstakeres simulerte reaksjoner. Gadys strategi førte til fullstendig handlingslammelse hos den tyske politiske ledelsen fordi de møtte dilemmaet: Ville de risikere et blodbad , atomkrig og enorme tapstall for å slå tilbake de russiske fremstøtene?
– Lederne våre må ta inn over seg noen ubehagelige, men helt fundamentale spørsmål dersom Europa skal klare å stå imot en slik krise. Glem alle talene om troskap til . Det eneste underliggende spørsmålet er om det er verdt å gå til krig mot Russland over Baltikum, selv uten hjelp fra USA.
Les også:– Trump kan ombestemme seg igjen
Dyster Nato-melding
Konklusjonen fra krigsspillet er dyster lesning for Nato.
– Avskrekking avhenger ikke bare av militær kapasitet, noe som mangler, men også av hva fienden tror om din besluttsomhet. I krigsspillet visste mine «russiske» kolleger og jeg én ting: Tyskland kommer sannsynligvis til å nøle. Og det var nok til å vinne.
Les kommentaren: Trump lurt trill rundt – nok en gang
Sidens Russlands fullskalainvasjon av Ukraina tilbake i 2022, har Russland, med varierende tydelighet, truet med bruk av atomvåpen hvis Vesten eller Ukraina foretok seg en gitt handling.
Et eksempel er fra mai 2023 da Russlands viseutenriksminister sa at hvis Ukraina fikk F16-fly, ville det innebære «enorme risikoer» for vestlige land. I juli i 2024 fikk Ukraina jagerflyene, bare ikke de norske.
Innholdskarusell med 20 artikler.