Grunnen at mange av oss går i tog på 17. mai kan være mannen Peter Qvam, som sammen med vennen Bjørnstjerne Bjørnson tok initiativ til det første barnetoget i Kristiania i år 1870.
Men det mange ikke vet, er at det aller første 17. mai -toget fant sted enda tidligere, allerede i 1826.
Ikke i Kristiania, men i Trondheim.
På årets 17. mai-feiring blir det markering i Ila.
Foto: Hans H. Bjørstad
Røtter tilbake til romertiden
– Det var Adresseavisens radikale redaktør, Matthias Conrad Peterson, som da initierte et 17. mai-tog i Trondheim.
Det sier historiker og forfatter Terje Torberg Vevik Bratberg.
– Det var jo fordi at man ønska å markere nasjonaldagen, og Peterson var nok veldig inspirert av de gamle togtradisjonene, der det var håndverkerssvenner og mestre.
– Men tog har jo også røtter tilbake til katolsk tid, da man gikk i prosesjon med faner. Man kan også dra linja bakover til merkene som de forskjellige høvdingene hadde i vikingtid, som vel var inspirert fra tyske merker, som igjen var inspirert av faner og merker fra romertida.
Terje Torberg Vevik Bratberg er historiker og forfatter og kan mye om Trondheim si historie.
Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg / NRK
Pynta seg med granbar
Bratberg forteller om hvordan det så ut den gang for 200 år siden.
– Det var et tog bestående i hovedsak av unge menn. Og det var veldig mange håndverksvenner, en del Katedralskoleelever, og de hadde pynta seg og gikk da i bonjour og med høye flosshatter.
Han forteller at det var flere hundre, om ikke tusen, personer til stede, og de gikk fra Ilevollen og inn til Torvet.
– Og de var omviklet med granbar. Og hvorfor granbar? Jo, det var fordi at granen ble sett som Norges frihetspalme. Det er en sterk symbolikk i det.
– Hvor var damene?
– De sto ved siden av og beundret sine menn og sønner.
I 1870 gikk det første barnetoget, mens toget i Trondheim var et borgertog.
– Barnetoget er jo veldig fokusert på barneskolene, så det er jo noe helt annet og noe helt særpreget norsk.
Minnestein for Norges første folketog i Ilaparken, satt ned i 1997.
Foto: Hans H. Bjørstad
Håndverkstradisjon
Bratberg forteller at de hadde musikkorps også i 1826.
– Det var vel et musikkorps først i toget, sånn som det senere har blitt vanlig. Men i hovedsak så var dette en fortsettelse av tradisjonen håndverkerne hadde med å gå i tog når de flytta laugets skilt og en ny oldermann ble valgt.
Trondheim var tidlig ute også når det kom til andre markeringer av nasjonaldagen.
– Byens klubber, først og fremst Harmonien og Borgerklubben, hadde jo markert grunnlovsdagen lenge til tross for kongens ikke særlig gode forhold til dagen.
17. mai i Trondheim i 1940.
Foto: Schrøder
Andre har fått æren
Mange henger jo togtradisjonen på Kristiania og Bjørnstjerne Bjørnson
Og Terje Bratberg mener Trondheim har kommet litt i skyggen her.
– Ja, jeg synes det har kommet i skyggen, og vi har jo jobba for å få Trondheim frem i rampelyset som det første stedet hvor man initierte det hele.
– Bjørnson har tatt æren for veldig meget i Norge, kanskje litt ufortjent ofte. Og man har jo også hevda at Henrik Wergeland organiserte det første 17. mai -toget. Men i 1826 var vel han ni år, så det er også en løgn.
– Han var ikke i Trondheim og laga tog da?
– Overhodet ikke, han var på Eidsvoll og lekte i sandkassa.
Hadde vært stolt
– Tror du den gamle Adresseavisredaktøren ville vært stolt hvis han så 17. mai -toga landet rundt i dag?
– Han ville ha vært kjempestolt. Han skapte jo noe som ble landsomfattende, og som ble en flott markering av Grunnlovsdagen. Så ja, han hadde vært stolt.
Publisert
17.05.2026, kl. 08.24