Medietrykket i saken mot Borg Høiby er formidabelt. Fra 6. august 2024 og frem til 19. mars 2026 da rettssaken mot Høiby var ferdig, ble det skrevet 16 040 artikler. I tillegg skrev internasjonal presse 18.300 artikler i rettsperioden. Dom i saken faller 15. juni.
Men mediesirkuset er langt fra over.
Hans Geelmuyden
Hans Geelmuyden er norsk samfunnsdebattant, journalist, skribent, kommentator og tidligere sjefredaktør i Morgenbladet. Han er siviløkonom fra NHH, og har bygget, ledet, eid og solgt Geelmuyden Kiese Gruppen. 16. januar 2025 startet han et enmanns rådgivningsselskap som heter St. Hans.
Brød og sirkus er monarkiets vesen
Interessen for krisen i det norske kongehuset er enorm. Det skulle bare mangle. Vi lever jo i et konstitusjonelt monarki. Styreformen interesserer. Når i tillegg kronprinsessen utviser dårlig dømmekraft som i Epstein-saken, og hennes sønn står tiltalt for førti straffbare forhold, eksploderer interessen.
Bør vi skamme oss? Selvfølgelig ikke. Brød og sirkus er monarkiets eksistensberettigelse.
Mediekritikere snakker om at «det samlede medietrykket» blir for stort. Det er lett å være enig i at trykket i Høiby-saken er stort, men hva er «for stort», og hvem skal avgjøre det? Skal vi etablere et eget Medietrykkdirektorat? Skal vi gi Staten enda litt mer makt?
Nei, selvfølgelig skal vi ikke det. Staten vet ikke bedre. Min erfaring er at Staten tar andre hensyn, og at den ofte beslutter dårligere. Ansvaret for vinkling og dekning av en sak må overlates hver enkelt redaktør i hvert enkelt medium, veiledet av Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten.
Mange angriper mediene for å være klikkhorer. Det er grunnløst. Skulle ikke mediene ta hensyn til om det er interesse for en sak, altså til markedet? Markedet er ikke umoralsk. Markedet er i sum amoralsk. Derfor tar det sjeldnere feil enn Staten.
Les også Erik Stephansen: Når rettssalen flytter ut i mediene
Kjendiser sutrer
Når kjente mennesker gjør noe dumt, galt eller kriminelt, klager de alltid over medietrykket. De er i sin fulle rett. Samtidig løper de samme menneskene og forsvarsadvokatene deres til mediene for å klage sin nød.
Det skjedde da Mona Juuls og Terje Rød-Larsens sønn tok sitt liv nylig, og det skjedde på nytt da Marius Borg Høiby grep pennen og sendte innlegg til Nettavisen der han påstår at han ikke har rettssikkerhet av norsk standard.
Les også Elin Ørjasæter: Uforståelig angrep på pressen
Slik akselererer trykket. De lever jo av oppmerksomhet!
Problemet er ikke at Epstein-saken og Høiby-saken skaper oppmerksomhet. Problemet er at partene argumenterer opportunistisk; Den ene dagen er medietrykket et problem, den neste øker de det selv. Tiltalte og forsvarsadvokatene deres må bestemme seg for hvilket ben de vil stå på.
Jeg håper konklusjonen deres blir at synlighet og medieomtale er av det gode, fordi omtalen viser at vi lever i et åpent, liberalt demokrati. Ikke bare det! Den viser at vi lever i en rettsstat.
Les innlegget fra Marius Borg Høiby: Uinteressert dommer
Dårlig ide å flytte hjem til mamma
13. mai ble anken fra Marius Borg Høibys advokat René Ibsen om varetektsfengsling med fotlenke forkastet i Borgarting lagmannsrett. Kjennelsen får meg til å tro at vi har likhet for loven i Norge.
Det er alltid mulig å diskutere kvaliteten både på medieomtalen, på forsvarsadvokatenes argumentasjon, og på domstolenes lovanvendelse og konklusjoner. Det er gjennom slike diskusjoner vi lærer og utvikler demokratiet vårt.
Etter å ha studert dommen i Borgarting som kom onsdag 13.5 tillater jeg meg å være forundret over klokskapen i forsvarsadvokat René Ibsens anker av tingrettens beslutning om varetektsfengsling av Høiby 1. februar i år. Vilkårene for varetektsfengsling i Norge er strenge. Det må foreligge skjellig grunn til mistanke. I tillegg må minst ett av disse tre kravene være oppfylt; Unndragelsesfare, bevisforspillelsesfare eller gjentakelsesfare. Dessuten må fengslingen være nødvendig og forholdsmessig.
I min forståelse av Høiby-saken er kravene tilfredsstilt og vel så det. Borgarting kom til samme konklusjon. Dommen styrker rettsfølelsen min. Nå lurer jeg på hvilken planet Høiby og hans forsvarer lever på?
Les også Hans Geelmuyden: Se – Mette-Marit puster
Stor gjentakelsesfare
Hensynet til tiltalte spiller naturligvis en rolle, men hensynet til ofrene er enda viktigere. Marius Borg Høiby i fotlenke hjemme hos mamma på Skaugum var en dårlig ide. Flere av de påståtte overgrepene skal jo ha funnet sted på Skaugum. Gjentakelsesfaren er stor.
Det er så langt slått fast i to rettsinstanser. Er det virkelig nødvendig å behandle saken i en tredje?
Høiby har selvfølgelig samme rettigheter som andre tiltalte. Utfordringen for Høiby er at han soner i isolasjon av hensyn til egen sikkerhet. Hvis isolasjonen skaper utfordringer for Høibys psykiske helse er det et bedre alternativ å lempe på ssoningen enn å sende ham hjem til mamma med fotlenke. Finnes det ingen med praktisk kreativitet ansatt i fengselsvesenet?
Min gamle mentor redaktør Kåre Valebrokk skrev en gang at har du først tråkket i salaten, bør du i det minste stå stille. Kåre var klok, men her var han upresis. Har du først tråkket i salaten, bør du alltid prøve å se deg selv, før du eventuelt tråkker videre.
Og tråkker du videre får du selv ta konsekvensen. Slik er det for alle. Regelen gjelder også for Marius Borg Høiby, og hans advokat René Ibsen.